Bokelskere.no

Jeg ble i min tid anbefalt å velge bort den nynorske, rett og slett fordi den kutter ett eller flere partier (husker ikke hvilke(t)). Valgte Kjetsaa, og det fløt godt, for hva det er verdt.

Edit: Ser i forordet til Fonna-utgaven på nb.no at den utgaven skal være fullstendig, med unntak av "siste del av epilogen i originalutgåva (...) for di det å å seia berre er samandrag av bolkar i sjølve romanen". Ikke en veldig big deal, altså, hvis du har lyst til å gyve løs på nynorsken.

Dette er en viktig bok og etterlengtet fra min side. Jeg har lest Satchin Pandas bok, og det var godt å få en norsk bok som omhandler noe av det samme, nemlig den cirkadiske rytmen i kroppen. Sara Nøland tar for seg mye forskjellig rundt lysforhold og hvordan vi kan strebe etter å få en best mulig cirkadisk rytme for kroppen for å bl.a. forebygge sykdom og få mer energi. Dette har jeg selv opplevd etter at jeg begynte å utsette meg for morgenlys ute om morgenen og bruke blueblockere når det naturlige blålyset er ute av syne.

Jeg synes Sara allikevel er litt forsiktig med tanke på at hun påpeker at blå lys fra skjerm ikke er så farlig og ikke påvirker den cirkadiske rytmen i noe særlig grad fordi den er så mye svakere en sollyset. Hun glemmer allikevel at vi putter disse dingsene så nærme øynene og at dette kunstige lyset dermed vil påvirke den cirkadiske rytmen, men ikke bare den, det blå lyset kan også være skadelig på andre måter bl.a. ved at man får lyst å spise mer karbohydratrik mat, spesielt på kvelden, noe som er uheldig og føre til nærsynthet (dvs. hvis man ofte bruker skjermen med tanke på nærhet til øynene). Jeg har selv opplevd i min ungdom hvordan blålys fra skjerm rett og slett var med på å ødelegge innsovning og søvn for min del.

Nøland anbefaler allikevel å ikke bruke skjerm et par timer før leggetid, samt bruke kvalitets blålysbriller. Hun er også for det å utsette seg for soloppgangen/morgenlys som det første blålyset man utsettes for etter at man har stått opp. Alt i alt er dette en god og viktig bok for den som er opptatt av lysets virkning på helsen vår i en verden som preges mer og mer av kunstig lys.

God lørdag! Da er vi i gang med Doppler, og det er mulig å gi innspill til innholdet fram til og med side 22 og setningen «Man er så mye», som er der NRK leseklubben setter punktum for første uke.
Jeg er spent på om innholdet kan ha noe og gjøre med dopplereffekten, eller om det er et tilfeldig valgt navn?
Så undres jeg også på om jeg får svar på hvordan bokomslaget henger sammen med innholdet?

Gleder meg til innspill og ønsker alle en god lesehelg!

Jeg gjør som Piippokatta, og lytter til Doppler. Ut over det så leser jeg videre i bøker jeg har snakket om tidligere. Leseåret 2025 har en litt treig oppstart i så måte, men det går seg nok til. Ønsker alle en fin helg!

Maren Skolem omtales jo som morsom og underholdende, akkurat det forventer jeg også av Doppler av Erlend Loe som jeg tar fatt på i mårå, sammen med noen andre i Pop-up lesesirkel.
Du og andre oppfordres til å joine :)
God helg!

Dette er en innsiktsfull bok rundt de dødes oppstandelse. Don K. Preston tar her for seg Paulus når han ble anklaget fremfor Sanhedrin og ble anklaget rundt sin tro på oppstandelsen. Preston viser klart og tydelig hvordan det ikke kan være snakk om en fysisk oppstandelse slik fariseerne trodde, men at Paulus tro var på linje med Jesus som proklamerte et åndelig rike og en åndelig oppstandelse. Fariseerne forventet at Messias skulle komme å skape et jordisk rike, men det var Jesus så absolutt ikke kommet for å gjøre. Dessverre tror mange kristne i dag det samme som jødene og fariseerne på Jesu tid. Med solid bruk av skriftsteder og bibelkunnskap klarer Preston på en overbevisende måte å forsvare den bibelske forståelsen av oppstandelsen.

Det lønner seg å ha et åpent sinn når man går i gang med denne historien. Språket i seg selv er grunn nok til å bli begeistret.

Danske Olga Ravn skriver sanselig, poetisk og nydelig om trolldom og hekseprosesser i Danmark på 1600-tallet. Romanen er basert på faktiske personer og hendelser.
Anbefales på det aller varmeste!

Dette var en ganske skuffende bok om KI. To tredjedeler av denne korte boken er viet evolusjonen og hvordan man antar at vi har utviklet hjernen vår. Man forkaster en Skaper som står bak intelligensen vår og gir all ære til evolusjonen. Er man interessert i evolusjonshistorie så synes jeg man bør ty til andre bøker. Useriøsiteten når man tror på evolusjon uten å vise til empirisk fakta, noe som heller ikke finnes, kommer når Wissnes bl.a. skriver: "Det er bare noe evolusjonen har tryllet fram gjennom prøving og feiling i tusener av generasjoner."
Selvom noe av KI handler om hvordan hjernen fungerer, noe også forfatteren er inne på gir forskningsmessig mening, så kan man også lese noe om dette i andre KI bøker. Bjørn Wissnes kunne hatt mer fokus på denne delen som faktisk er mer håndgripelig.
Evolusjonsdelen kunne utgått, KI delen er grei, men da hadde boken blitt altfor kort hvis den bare hadde innholdt det.

Jeg er med :)

Hei alle forumsdeltagere, da prøver vi igjen på en spontan samlesing.
Denne gangen er det Doppler av Erlend Loe, som også er neste bok i NRK sin Leseklubb.

Etter tips fra Ajiniakra, her inne på forumet, har jeg fulgt med på NRK-leseklubben sine sendinger, og jeg liker måten de håndterer dette på. De har en leken tilnærming til teksten, samtidig som de tar alle innspill på alvor, de klarer sånn sett å ufarliggjøre det å mene noe. Det som ikke er mulig i Kristoffer Olsen og Christine Lossius Thorin sin klubb, er kontinuerlig deltagelse i diskusjonen, derfor denne parallelle POP-UP-SIRKELEN.

Du behøver ikke følge med på NRK for å delta i diskusjonen her, men for noen vil dette være et supplement til Leseklubben. Er du en av de som allerede har lest boken, og vil lufte noen tanker eller delta med innspill, er du hjertelig velkommen.

Det står ikke mye om boken her inne, så jeg tar med Cappelen Damm sin lille oppsummering av innholdet: Doppler av Erlend Loe er en ellevill, absurd og morsom roman med både alvorlige undertoner og kritikk av det moderne forbrukersamfunnet.
Doppler er en vellykket mann av sin tid. Familiefar med to barn og god jobb. En dag faller han av sykkelen på en tur i marka. Halvt svimeslått registrerer han en ro han ikke har kjent på lenge. Han slipper de trivielle tankene om nytt bad og valget om armatur og fliser. Borte er også den evinnelige surringen av barnesangene fra sønnens tallrike videoer, mens erkjennelsen om farens død blir tydeligere. Hendelsen får ham til å velge å flytte ut i marka. Han bosetter seg i telt, slakter en elg og får kalven som venn og adoptivsønn. Han prøver å leve som jeger og sanker, men må erkjenne at når det gjelder behovet for skummet melk, må han ta steget videre til bytteøkonomi.

I første forsøket på POP-UP lesesirkel var det god oppslutning. Mange, inkludert meg selv, hadde null erfaring med lesesirkel, men sammen gjorde vi det til en givende opplevelse (sier jeg på bakgrunn av deltagelse, innlegg og tilbakemeldinger). Så håpet er at dette kan gjentas.

Doppler skal visstnok være en bok med mange ulike tolkninger og oppfatninger, så dette kan bli moro, det hadde vært gøy om du heiv deg med. Bli med også om du velger å observere fra sidelinjen.

Takk til Torill for påminnelsen om oppstart av NRK sin leseklubb i morgen 8. januar og tipset om å gjøre boka til den neste i POP-UP lesesirkel. Invitasjonen burde kommet før, men jeg forskyver oppstarten til lørdag 11. jan. her på Bokelskere, slik at de som trenger å skaffe boken får mulighet til det, og slik at alle får anledning til å være med fra starten.

Velkommen alle sammen!
Er du med?

God ide, jeg er med!
Gleder meg til å ta fatt på den :)

Jeg kan godt ta ansvar for å starte opp sirkelen, men albuer meg ikke fram om du, Ajiniakra eller andre kjenner på et ønske om å dra det i gang 😁
Siden det starter opp i morgen, tenker jeg, at jeg lager en diskusjonstråd i løpet av ettermiddagen om ikke noen kommer med andre ønsker?

Dette er et utdrag fra bloggomtalen min:

Der han tidligere har skrevet frem slektens historie har tiden kommet for å ta fatt på sin egen historie, for det er forfatteren selv som er den unge mannen som gjerne vil ut i verden.
Handlingen i romanen er lagt til perioden 1960-1969, når den unge Edvard, odelsgutten på Hoem-gården på Fræna, bare 14 år gammel i 1963 flytter til Molde for å gå på realskole og senere gymnaset. Han får leie et hybelrom i en trevilla i Langmyrvegen og det var en noe skamfull gutt som flyttet hjemmefra for aller første gang.

Han skammet seg litt over at han kom fra et noe stakkarslig småbruk og prøvde å skjule hvor han egentlig kom fra, la om dialekten så godt han kunne. Gudstroen han hadde meg seg hjemmefra holdt han også for seg selv.
Den unge Edvard visste ganske tidlig at han ikke ville bli bonde slik det ble forventet av ham og slo tidlig fast at det var forfatter han skulle bli.

Vi følger ham gjennom årene han går på skole og møter vennene hans, blir vitne til at hans politiske interesse våkner til liv, en stund blir han ganske så radikalisert, godt hjulpet av tremenningen hans, kalt Frenden. Hans interesse for litteratur har alltid vært til stede og Molde bibliotek blir et sted han til stadighet kommer tilbake til. Det samme med Kaffistova, hvor han møter vennene sine utenom skolen, for å snakke om politikk og litteratur.

Gjennom et vikariat i Romdals budstikke får Edvard i oppdrag og skulle hente selveste Tarjei Vesaas til et kulturarrangement i Molde, og det oppstår noen morsomme sekvenser når det viser seg at Vesaas ikke dukker opp dit han skal til rett tid og det ender med en heller adsurd samtale mellom Monica Zetterlund og Tarjei Vesaas på vei til arrangementet.

Et rørende portrett blir det når Edvard kommer i snakk med forfatter Ragnvald Skrede og omtrent inviterer seg selv til et nytt møte året etter for at poeten skal se over diktene han selv har skrevet. Og beskrivelsene av reisen bort til Oslo, hvor han omtrent ikke hadde noen penger var veldig rørende. Med seg i bagasjen hadde den unge forfatterspiren manuset til det som ble hans debut som forfatter,diktsamlingen Som grønne musikanter.

I Ung mann vil ut skriver Edvard Hoem frem et nydelig, sårt og til tider litt vemodig bilde av en ungdomstid preget av både lengsler og ambisjoner. Om å være i sterk tvil og innimellom bukke under for press utenfra,noe som kanskje ikke er så rart med tanke på at man som ung skal finne sin plass her i verden, og da står man kanskje ikke støtt i hvem man er til en hver tid. Denne usikkerheten og tvilen som ofte preger en i denne alderen syntes jeg kommer vel godt frem.

For en nydelig roman dette var! Jeg storkoste meg gjennom hele boken, nøt hver side og hver eneste setning. Nøt det til tider veldig poetiske språket. Likte også veldig godt de sekvensene som tok for seg hvordan situasjonen var hjemme på gården, hvor moren tok seg av alt som hadde med stell av hus og hjem og gården å gjøre. Og at hun tok seg av svigerfaren når han ble gammel og syk. Laget mat til sønnene sine som bodde i byen for å gå på skolen, stod på døgnet rundt for at familien skulle ha det bra. Må si jeg fikk skikkelig sansen for moren hans. Likte selvsagt å tilbringe tid med den unge Edvard gjennom hans ungdomstid òg. Litterære referanser er alltid like kjærkomment i bøker, så også her.

Hele omtalen kan leses her.

Tusen takk:)

Det ble litt mye greier med Mistborn og Children of Time. Magiske elektrolytter og romreisende edderkopper. Nå ville jeg bare ha en rolig krim. Det gikk egentlig ikke så bra. Hadde jeg bare fått noen hint ...

Charlie er en uheldig men ellers likandes kar. Han har en drøm om å eie sin egen pub, men den dumme banken sier at jobben hans som lærervikar ikke lar betjene slike lån.

Så en dag får han beskjed om at hans fraværende onkel er død, og han er først i arverekken. Og arven? En verdensomspennende forbryterorganisasjon Spectre-style.

Plutselig befinner pub-løse Charlie seg på sin egen vulkanøy, omkranset av snakkende katter, drapsdelfiner og selvsagt, lasere.

Onkelens død har skapt forstyrrelser i den superonde Spectre-lignende organisasjonen, og Charlie befinner seg plutselig i en maktkamp kanskje bare god gammeldags fagforeningsarbeid kan løse opp i.

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang jeg, men vi får si terningkast fire på denne også da.

Hvordan jorden ble til

I de fjerneste tider var bare himlen. Men en dag skjedde et voldsomt steinskred. En mengde stein, grus og jord falt ut av himlen. Det ble Jorden. Av Jorden oppsto menneskene. I begynnelsen var et dypt mørke, og menneskene måtte lete etter mat på søppeldyngene utenfor husene sine. Livet var uten glede, og folk kjente ikke til døden.
En dag ropte en gammel kone: «Gi oss lyset!» og likevel visste hun ikke hva lyset var. Da kom lyset, og folk så hvor vakker Jorden var. Menneskene kunne nå dra ut på herlige reiser og finne nye boplasser. Likevel manglet noe som kunne gjøre gleden over livet på Jorden fullbrakt.
Da ropte en gammel kone: «Gi oss døden!» - og hun ropte det uten å vite hva døden var. Således fikk man døden. Og med døden kom også gleden over livet til menneskene. Diktning, sang og fest, liv og død, sorg og glede, lys og mørke har siden vekslet.

Gammelt eskimosagn

Dikt fra Grønland
Ved Harald Sverdrup

Den Norske Bokklubben - 1977

Et cruiseskip i britiske farvann er scenen for denne romanen, Anthony Powells siste. Handlingen omfatter mange av passasjerene, men to skiller seg ut: Saul Henchman er en respektert, men vansiret fotograf med en usedvanlig vakker kjæreste; Valentine Beals er en nesten like kjent forfatter av kiosklitteratur. Beals har fått den fikse idéen å trekke en analogi mellom én av kong Arthurs riddere av det runde bord, den uheldige, forviste «fiskerkongen,» som i likhet med Henchman er blitt invalidisert i krig. Men noen pålitelig forteller er han ikke. Ved avgjørende begivenheter underveis er Beals enten fraværende eller distrahert av medreisende.

Forfatteren bruker hele 80 sider for å introdusere karakterene før dramaet ombord kommer i siget. Vi får etterhvert alle tenkelige perspektiver på hva som leder Henchman til å miste samboeren sin. Alt i alt en nedtur i forhold til Powells briljante hovedverk A Dance to The Music of Time, en romanserie på 12 bind utgitt 1951-75.