Hvis det ikke er en heksejakt, så foreslår jeg at dere bare hopper over sitatene. Hun er i sin fulle rett til å skrive dem, vi har ytringsfrihet i dette landet. Ja, det er en politisk tone, og det er helt uproblematisk. Dette er et politisk tema, det er en krig.
Du antyder igjen at uttalelser om krigen reflekterer på norske (og andre jøder) i ditt andre (og forsåvidt tredje) avsnitt i svaret til meg. Som sagt - man skal være ytterst forsiktig med å med å antyde at kritikk mot staten Israel er det samme som å skape jødehat. Det er faktisk lov å uttale seg om denne krigen, og det er lov å kritisere Israel hvis det er det man ønsker.
I ditt tredje avsnitt skriver du om nøytralitet og vær varsom plakaten. Dette er retningslinjer for media. Her er vi privatpersoner. Vi trenger ikke å tenke på disse tingene i like stor grad, så lenge vi følger norsk lov - og det gjør vi.
Edit - tillegg:
Det pågår en krig hvor et folk er i ferd med å bli utslettet, og det er så alvorlig at dette burde diskuteres i alle mulige fora. Også her.
Syntes det blir drøyt å kalle det en heksejakt selv om Tone H gir beskjed om noe hun reagerer på her inne,har selv reagert på disse sitatene og synes ikke dette er rette stedet for disse så lenge de ikke er hentet fra en bok. Noe jeg forstod de ikke var. Nei,brukere av nettstedet styrer det ikke, men da mener du at man ikke kan reagere på ting? Hun har ikke et eneste sted påstått at hun styrer nettstedet eller setter premissene.
Vet du hva, Tone H, nå synes jeg faktisk du skal gi deg med denne heksejakten. Det er ikke du som styrer dette nettstedet og setter premissene, eller?
"Du stjeler folks hjerter, Lucy."
Sier William på side 206.
Ja, hun gjør det.
I hvertfall mitt..
Det kunne knapt sies bedre i dag. Tenk på alle akademikerne som skriver artikler som knapt noen leser, men som teller med i å bygge en karriere.
Jeg har fått fulgt en del av sendingen. Utrolig flott opplegg, og det egnet seg veldig godt å lytte til dette.
En nydelig skrevet roman hvor vi får mange billedlige beskrivelser av både dyr,mennesker og natur. En eldre kar ser tilbake på livet han har hatt sammen med konen. I nabohuset like over jordet har det flyttet inn en ung kvinne og det oppstår et slags vennskap mellom disse, de beskivelsene liker jeg veldig godt.
Dette er en roman om kjærlighet, sorg og tap, og det hviler en mørk tone over den. Romanen er noe fragmentert, noe som er helt greit. Som roman fremstår den litt uferdig i mine øyne, og det blir for mange biter som leseren må komme frem til og pusle sammen selv. Noe som er utrolig synd for det er en godt skrevet bok,tidvis poetisk.
Håper det er et tegn på at han liker det, og at det ikke er *ei uro er kommen over han, og han går ikkje ut :)
Jeg har fått tid til noe. Må bare nevne at en jeg kjenner som nesten aldri leser har blitt helt hekta på dette maratonet! :))
Jeg følger 40-timersen. (Ikke alt, men en del). De gode skuespillerne som leser gir ny innsikt og mening tekstene til Fosse. Det blir enda mer forståelig og stemningen gir meg en enda større uro enn da jeg leste og hørte det selv. Anbefales til alle som liker det såre, urolige og nervøse mellommenneskelige som han er så god på.
Håper du er bedre i dag Readninggirl30.
Denne helgen har jeg dykket ned i skal-leselisten…har funnet på noe genialt som gjør det særs spennende å ta en kikk inn i det sammensuriet, jeg velger meg en bokstav, denne gang L og ser hva som gjemmer seg der…Lewis,Jim: «Hvorfor treet elsker øksen», har fullstendig glemt alt om hvorfor jeg lagret den en gang men siden jeg jo ønsker å være standhaftig så ble den lånt på bibben i går. Faktisk virker den lesverdig og det blir jo artig å se etterhvert hvor det bærer hen.
Ha en hyggelig helg, kanskje med Fosse, 40-timersen…!
Reisen til nattens ende.
Enig med deg, Randi. Her det ikke langt mellom elendighet og humor. Forfatteren flytter sin helt eller antihelt raskt fra Frankrike til Afrika og videre til Amerika. Ankomsten til den «vertikale» byen New York ombord på en galei (!) er herlig friskt beskrevet. Céline gjennomfører glidende overganger mellom realisme og fantasi.
Kanskje har også alderen en finger med i spillet når vi føler oss truet på livet. Vi har ikke lenger nok musikk i oss til å få tilværelsen til å danse. Så enkelt er det.
Hvor finner man denne tråden? Jeg ser den bare på forsiden før man logger seg inn eller er det den forrige der jeg også var med?
Hvem hevder Palestina var folketomt og udyrket i 1948? På 1800-tallet derimot var dette tilfelle. Les for eksempel denne reiseskildringen: https://bokelskere.no/Tralte/boksamling/3953454/
Er ikke det mer troverdig enn Ilan Pappe som ikke levde da?
Litt jødedom her også, om enn i en litt annen versjon. Har nå lest ferdig Simon Stranger sin første av to bøker om familien og krigen. Leksikon om Lys og Mørke er en strålende doku-roman hvor han følger alfabetet. Henry Rinnan er sentral i denne boka. En ny sekser på terningen, og anbefales på det varmeste slik som Museum for Mordere og Redningsmenn.
Har gått løs på en engelsk krim om en forsvunnet jente som ble borte i saltmarkene i Norfolk. Veldig god start!
Ønsker alle her inne en fin førjulstid. Ikke slit dere ut ;-)
Nå har vi heldigvis ytringsfrihet i Norge, og det å diskutere Israel-Palestinakonflikten under sitater (eller en bokomtale eller en diskusjon) fra en bok om Gaza er selvfølgelig helt innafor. Det er skrevet utallige bøker om denne konflikten, og mange av oss har lest en eller flere av dem.
Etter min mening er dette det beste nettstedet for å samtale om bøker. Man må selvfølgelig tåle at det diskuteres om bøker man ikke er interessert i, eller bøker man ikke liker eller ikke liker innholdet i.
Denne helgen har jeg samme form som deg, Readinggirl30. Det blir hjemmehelg helt klart! Jeg leser meg fortsatt igjennom Leksikon om lys og mørke, av Simon Stranger. Ut over det så har jeg ingen planer om å lese noe. God bedring til deg, og god adventshelg til alle!
Ord og setninger lukkes inne. Er innestengt i meg, som fanger. Der inne er de flytende og til å begripe. Tanken er klar men talen er en grenseovergang med høye gjerder og piggtråd.
Jeg forstod at far aldri kom til å rokke ved bestemmelsen, at det var en kamp jeg uansett ville tape. Derfor ville jeg heller ikke røpe min enorme skuffelse. Til tross for at det var fars avgjørelse gikk jeg ut fra at mor hadde samtykket til den. Jeg bestemte meg for å ikke snakke med dem. Vårt felles språk hadde handlet om butikken, og nå hadde de valgt meg bort. Så da fikk de også ta konsekvensen og finne noen andre å snakke sitt lønnsomme språk med. Siden far nærmest lot som ingenting gjorde jeg det samme. Jeg var taus.