Tine Sundal som svar til Ingeborg :
20:17, 15. september 2013 Diskusjon: Ingeborg om Alle vil hjem. Ingen vil tilbake roman av Helga Flatland av Helga Flatland
Det stemmer at Bli hvis du kan, kommer først. Bok nummer tre kommer nå i høst og heter Det finnes ingen helhet. Jeg har likt bøkene hennes veldig godt, og gleder meg til treeren :)
Tine Sundal som svar til [ Slettet bruker ] :
18:57, 13. september 2013 Diskusjon: [ Slettet bruker ] om Et siste ansikt roman av A.I.S. Lygre av A.I.S. Lygre
Måtte lese det du skriver to ganger, utrolig god beskrivelse av leseprosessen :)
Tine Sundal som svar til TnKnutsen :
20:13, 3. september 2013 Diskusjon: TnKnutsen om Den lange, hvite skyens land roman av Sarah Lark av Sarah Lark
Så kjekt å høre at bok nummer to er like bra. Det kan jo fort bli for mye av det samme :) Gleder meg til den norske versjonen.
Tine Sundal som svar til Missie :
20:51, 2. september 2013 Diskusjon: Missie om Blått lyn av Ann Cleeves av Ann Cleeves
Syns å huske at jeg også var litt skuffet over denne.
Tine Sundal som svar til Brit :
08:24, 2. september 2013 Diskusjon: Brit om Carmen Zita og døden av Karin Fossum av Karin Fossum
Hei! Ser at jeg har hatt en annen leseopplevelse enn deg. Likte veldig godt at jeg ble overrasket i handlingen, og jeg syntes hun beskriver følelsene til Carmen på en dønn ærlig måte. Kanskje det er sånn vi tenker langt inne, men aldri i verden ville innrømme? Ikke vet jeg. Jeg likte i alle fall boken veldig godt :)
Krim eller såpeopera? Jeg må innrømme at jeg synes denne boka var treg i starten. Det var så mye personlig om de enkelte karakterene. Nå er jo dette første bok i en serie, så det er vel naturlig at vi skal lære dem å kjenne. Men jeg var nesten sikker på at jeg leste en krimbok, og da ble det lite sak og mye personlig.
Så fikk jeg den andre boken i serien i posten, og ser at disse bøkene blir presentert som historier i krysningspunktet mellom krim og chic lit – og da skjønte jeg mer. Det er rart hva forventningene gjør med en. Jeg er jo ikke overvettes glad i chic lit, det blir for mye trivielt drama, med kjærlighetsproblemer, utroskap, fortidens demoner som spiller inn i nåtidens liv… som vi aldri helt og fullt får svar på, bare stykkevis og delt for å holde på leserens nysgjerrighet.
Les hele min omtale på ritaleser.com
Les hele min omtale på ritaleser.com
Dette er bok nummer to om Kyrre Kaupang og han blir ført stadig lenger inn i arbeidet hos Stiftelsen – denne hemmelige organisasjonen med videre fullmakter enn noen annen instans i Norge i dag.
Bokens innhold ble i dag (29.98.13) skremmende aktuell, idet flere medier avslørte at E-tjenesten har påstått hemmelige arkiver på flere hundre nordmenn. Og som i Karlssons første bok Gerhardsens testamente er dette en historie som like gjerne kan være sann og det er nettopp det som gjør det så utrolig bra. Fiktive karakterer blandes sammen med ekte mennesker – ekte mennesker i fremtredende roller – på en slik måte at man til tider kunne tro at man satt å leste en dokumentar.
Arthur Jæger, gallerist med pengeproblemer. Nå skal Mogens Lassen holde utstilling hos ham, og Arthur håper at dette skal redde ham fra problemene en gang for alle. Mogens’ bilder ligger i det øvre prissjiktet, og denne gangen har han malt noe ingen tidligere har sett.
I sitt atelier på den ærverdige familiegården i Lommedalen legger han siste hånd på verket. Han skjærer seg med barberblad på underarmene og lar blodet renne utover lerretet. Men hans tradisjonsbundne familiemedlemmer på gården setter ikke like stor pris på Mogens’ uttrykksmåte, og på utstillingsåpningen reagerer familien sterkt.
Tidlig neste morgen finner man Mogens Lassen død, drept i sitt eget atelier. Ved siden av ham ligger en ukjent eldre kvinne. Brede Monsen og Rikke Lindstad kommer kjapt i arbeid igjen etter suspensjonen på grunn av hendelsene i Forglemmegei, og må prøve å finne ut hva som har skjedd med den originale kunstneren.
Etter at jeg var nokså lunken i min kritikk av Forglemmegei, som jeg kalte en «helt ordinær krimbok» er jeg, etter å ha lest denne boken mye mer begeistret. Drivet i Nattegjest er noe helt annet og jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg. Jeg brukte ikke mer enn ett døgn på å lese den, fordi jeg måtte plukke den opp igjen og lese mer, hele tiden!
Her er det koblinger mellom familie og utenforstående som gjør at man aldri helt klarer å skjønne hva det er som egentlig har skjedd og hvorfor, og man må hele tiden lese litt til for å forsøke å finne et svar. Intriger, gamle og nye hendelser flettes i hverandre og gir spor og villspor om hverandre, på en så elegant og nysgjerrighetsskapende måte leseren holdes på pinebenken gjennom hele boka.
Vi fortsetter også å følge Bredes jakt etter svarene på hva som skjedde i 1982, da broren hans omkom i en brann i et okkupert hus i Oslo, som startet i den første boken.
Denne likte jeg virkelig – det er herlig å se en så stor utvikling hos en forfatter fra første til andre bok og jeg gleder meg virkelig til å følge denne forfatteren framover!
Denne omtalen er også publisert på ritaleser.com
Nå har jeg lest mange bøker om 22. juli - for meg var det ikke noe nytt i denne boken. Den er ikke på noen måte en dårlig bok, men jeg velger å ikke anmelde ellerg gi noe terningkast siden jeg stort sett bladde meg gjennom den og skumleste her og der...
Hele min omtale kan du lese på ritaleser.com
Sist sett
