Bokelskere.no

Jeg vet ikke helt, jeg altså. Dette burde jo være spennende, ung jente trekkes inn i hippiemiljø og det hele ender med forferdelse. Men så er det det at vi får vite hvordan det skal ende helt i begynnelsen av boka. Og alt fortelles med en voksens erfarne blikk. Vi får ikke oppleve hva som tiltrekker ungjenta sånn, det blir fortalt med en viten om at ikke noe av det er ekte. Og det synes jeg er veldig synd. For det er noen glimrende observasjoner av hva det innebærer å være jente i verden her, hva som skiller gutters og jenters oppvekst og modning og av maktforholdet mellom kjønnene. Men det holder ikke når dramaturgien svikter, synes jeg.

Denne lydboka blir helt ødelagt av oppleseren. Det er forskjell på sinnet (som i psyken) og sinnet (som i raseri) og det burde oppleseren vite. Det er også forskjell på nitti og nitten, så det er ikke rart jeg blir forvirra når det plutselig dukker opp en nittenåring som både har en voksen datter og er senil. Utvikle er ikke det samme som utveksle og spatel uttales med trykk på første stavelse.

Så når jeg synes historien er usammenhengende og jeg ikke klarer å holde rede på alle personene og tidslinjene, er det kanskje ikke forfatterens skyld...

Å, dette var herlig! Downton Abbey møter Miss Fisher's Murder Mysteries. Krimintrigen er ikke så interessant, eller kanskje den er det, jeg ble så opptatt av miljø og personer og dialogene at jeg ikke fikk det med meg.

Årets julegave fra Audible. Flere opplesere forteller om sine juleminner. Har sett flere være kritiske og mene at dette er uinteressant fordi dette er tilfeldige, vanlige mennesker som forteller, men jeg synes nettopp det er styrken her. Med den årvisse krangelen vi har her på berget om hva som er den godkjente måten å feire jul på, er det forfriskende å høre om så ulike julefeiringer og gode minner som her.

Det er faktisk ikke lenge siden terror var en del av dagliglivet i Nord-Irland. Det setter ting i perspektiv å huske på det. Men først og fremst er dette en krim. En litt i overkant intrikat krim, men underholdende likevel.

Jeg har selvfølgelig både lest og hørt denne bøttevis av ganger før, på norsk og engelsk, men det er noe med det at når verden er stor og kald og skummel, da trenger en Harry Potter. Og Stephen Fry.

Ikke hennes beste, synes jeg. Blir som alltid, oppslukt av universet, men klarte ikke helt å bry meg om personene denne gangen. Og det ble litt mye klisjeer mot slutten.

Interessant univers, spennende karakterer og nydelige tegninger, men tror likevel ikke jeg kommer til å følge serien videre.

Litt mer transportetappe enn nyskapende fortelling, men svært lesverdig, selvfølgelig!

Ååååå! Dette er noe av det nydeligste jeg har lest! Helt enkel tekst, helt enkle illustrasjoner, men med en sånn medmenneskelighet at jeg satt med tårer i øya.

Er svært begeistra for Brekke, altså. Selv om han begynner å bli så tøff og verdensvant at han nesten ikke er seg selv lenger. Dette er nok mer krim enn eventyr, men jeg synes det funker. Kosa meg stort gjennom hele boka.

Joda. Artig konsept og spennende i begynnelsen, men så begynner det å gå på tomgang. Slutten virker det som forfatteren fant på i farta. Og da hadde hun visst dårlig tid også.