Bokelskere.no

Solbær i sorg

Då vi heile denne dagen hadde bore
bestemor til grava, såg vi brått:
Nå var solbæra modne.

Det gjorde somme av oss
litt urolege. Ho ville
berga bæra i hus
ein dag som denne.

Utan å finne fram bærspann
snakka vi brått
om solbærsyltetøyet og solbærsafta.

Vi likte ikkje slikt snakk
og ho ville ikkje likt det.
Dette var den einaste sorga
vi hadde å vise.

Einar Økland

Eg vil vere her, dikt til trøyst
Red. Olaug Nilssen

Jeg har nå fulgt din anbefaling, Rolf. Tusen takk for en interessevekkende og god omtale av en meget god bok. I den polariserte og farlige verdenen vi nå lever i, sitter jeg igjen med den følelse av at den igjen kan ha blitt aktuell. Om disse førkrigsårene ikke er direkte overførbare til dagens situasjon, vekket de i hvert fall noen ubehagelige tanker.

Jeg hører på lydbok når jeg gjør husarbeid, eller andre ting i huset som ikke krever tankevirksomhet, samt på lengre bilturer. Jeg har alltid likt best å lese bøker rent fysisk, men jeg har i det siste funnet ut at lydbok kan være et fint supplement.

Jeg har prøvd litt forskjellig. Akkurat nå bruker jeg BookBeat, og synes den tjenesten er helt ok.

Greit med litt gjensyn for meg også, det er femten år siden jeg leste The Immortal Life of Henrietta Lack. Boka var sterk kost og glemmes ikke lett. Den ble forøvrig filmet i 2017.

Scanning the Century er et oppkomme av en bok som reflekterer verdensbegivenheter og de sosiale, tekniske og politiske endringer i det tyvende århundre gjennom poesi. Boka er delt opp i epoker med ulike tema og ca 265 forfattere er representert med dikt.
Altså - en uforglemmelig bok hvor historiens gang fortelles med dikt. Anbefales. :-)

Takk for gjensynet med Henrietta Lacks! Jeg har faktisk lest Henrietta Lacks’ udødelige liv av Rebecca Skloot, en bok bygget helt og holdent på de reelle forholdene. Dessverre husker jeg ikke boken så nøye, annet enn at det var sjokkerende og interessant lesing.

Så måtte jeg slå opp «Scanning the Century». Hvilken bok-idé – å utforske det tyvende århundre gjennom poesien (om jeg har forstått det rett).

The Life and Life of Henrietta Lacks

That was me in the New Look
sassy as hell, in the days
when wicked was wicked;
not the first on hip of a woman
who knows she’s cooking
a time bomb tumour;

not a number’s up smile
like a dame who figures
she’ll not be getting the wear
from all those yards
of cloth she scrimped for,
who’ll be dead at thirty.

Dead? For forty years
my cloned cervical cells
have a ball in Petri dishes
gorging placenta soup,
multiplying like their crazy mother
- the first ever cell line,

flung like spider’s thread
across continents I never got to visit,
the stuff of visions, profits,
reputations in Melbourne, Baltimore;
hot property, burning mindless
energy I’d have known how to use.

They never asked. Never said
How’s about you live for ever,
like immortal yogurt? I’m bought,
sold like cooking salt. But I get even,
grow where I’m not supposed,
screw up experiments.

Soon, they’ll have the know-how
to rebuild me from a single cell.
A rope of doubles could jitterbug,
from here to Jupiter. Meantime,
I’m grabbing my piece of the action,
hungry to cry my first cry again.

Carole Satyamurti

Henrietta Lacks died of cancer in 1951, but her cells, now amounting to several times
her original weight, were cloned and live in laboratories around the world.

Scanning the Century
The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry

Med en nydelig vårhelg her på Østlandet blir det ikke så mye tid til lesing. De to bøkene jeg er i gang med leser jeg nok mer i ukedagene. Det er en lydbok og en på papir.

Jeg hører på lydbok når det kan la seg kombinere med at jeg gjør andre, mer kjedelige ting. Litt tilfeldig begynte jeg å lese første bok av Lucinda Rileys De syv søstre på papir i fjor. En bok jeg ikke ville funnet fram til selv, men som jeg fikk anbefalt av andre. I løpet av denne lesingen gikk jeg over fra å lese den rent fysisk og til å høre den på lydbok. Det funket så bra, og denne relativt lettleste og ikke alt for kompliserte boka egnet seg godt til å høre på. Så ballet det på seg, og nå hører jeg på bok nummer seks i serien, Solsøsteren.

Boka jeg leser rent fysisk, er klassikeren Den lange søvnen, av Raymond Chandler. Det er en amerikansk detektivroman utgitt i 1939, den første med Philip Marlowe som hovedperson. Sjangeren blir beskrevet som hardkokt krim. Boka har blitt filmatisert to ganger. Den første gangen med Humphrey Bogart og Laureen Bacall. Boka inngår i forlagsserien Århundrets bibliotek, laget av De norske bokklubbene. Jeg har lest ca en fjerdedel, og gleder meg til resten. Det er noe eget med stemningen i boka, og man kan se for seg handlingen utspille seg i en klassisk, tidløs atmosfære mens man leser.

Tusen takk for en artig idé! Vi bruker å tre de tomme eggene (med hull i begge ender) på en blomsterpinne mens de maler. Etter hvert som de blir ferdige, skjærer jeg til en tynn fyrstikkflis festet til et nylonsnøre, putter flisen et av hullene – og henger eggene på kvister. Jentene er blitt kjempeflinke! Kanskje skal vi også utforske din idé?
Men alltid uforutsigbart på småttinger; en søster syk, og dermed også den andre. Heldigvis har vi fortsatt tid til påske.

Spent på å høre hva du synes om Hva skal det bli av gutten?
(PS: fungerer ikke å lange lenke)

We Travel Like Other People

We travel like other people, but we return to nowhere. As if
traveling
Is the way of the clouds. We have buried our loved ones in the
darkness of the clouds, between the roots of the trees.
And we said to our wives: go on giving birth to people like us for
hundreds of years so we can complete this journey.
To the hour of a country, to a metre of the impossible.
We travel in the carriages of psalms, sleep in the tent of the
prophets and come out of the speech of the gypsies.
We measure space with a hoopoe’s beak or sing to while away the
distance and cleanse the light of the moon.
Your path is long so dream of seven women to bear this long path
On your shoulders. Shake for them palm trees so as to know their
names and who’ll be the mother of the boy of Galilee.
We have a country of words. Speak speak so I can put my road on
the stone of a stone.
We have a country of words. Speak speak so we may know the end
of this travel.

Mahmoud Darwish

Translated from the Arabic by Abdulah al-Udhari

Scanning the Century
The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry

Jeg leser antologien med den litt fremmedartete tittelen Tunga mi protesterer mot døden. Dette er relativt nye dikt, i hovedsak skrevet av unge, palestinske poeter. Fedreland, krig, død og liv er gjennomgangstemaer. Jeg finner det givende og viktig å prøve å sette seg inn i dette hardt prøvede folkets kultur. Boken kom til etter en opplesningsserie i Oslo i 2023 og 2024.

Så har jeg hentet Hva skal det bli av gutten? Eller: Et eller annet med bøker av Heinrich Böll på biblioteket. Det er TanteMamie som har videreformidlet Rolf Ingemundsens anbefaling. Takk til dere begge. Jeg har lenge hatt lyst til å lese mer av tyske forfattere, som har en tendens til å komme i skyggen av engelskspråklige. Jf. listen Bokelskeres tyske favoritter.

Nydelig vær her . Tid for planting og såing – og å male påskeegg med barnebarna.

God helg!

Å, Gazas rakkerunger

Å, Gazas rakkerunger,
dere som stadig forstyrret meg med hyl utenfor vinduet,
dere som fylte hver morgen med styr og kaos,
dere som knuste vasen min og stjal den ensomme
blomsten på balkongen,
kom tilbake --
og skrik så mye dere vil,
og knus alle vasene,
stjel alle blomstene,
kom tilbake,
bare kom til tilbake …

Av Khaled Juma 2014
Gjendiktet av Sarah Zahid
Fra Tunga mi protesterer mot døden, Palestinske dikt, Anne Kleiva og Bendik Vada (red.)

Vi kan jo kalle tråden for Lesehelgen og -uken dd-dd-åååå? Flott hvis dere som "bare" leser tråden også skriver litt innimellom. Det er så fint å ha flere måter for input av bøker her på disse sidene. Jo flere, jo bedre! Vi vil nok alle variere deltakelsen i trådene ettersom livet utspiller seg på den andre siden.

Nettopp slik er det med denne tråden! Rolf Ingemundsen, og du TanteMamie, har gitt meg mange gode tips. Og vips er Hva skal det bli av gutten? av Heinrich Böll bestilt på biblioteket. (For øvrig pussig at et stort bibliotek som Nordre Follo kun har to titler av en forfatter som Böll, og de på tysk).

Skal Lesehelg-tråden fortsatt fungere som en slik tipsbank, må vel også vi som (nesten) bare nyter godt av den, begynne å fylle på litt mer. Jeg har ingen spesiell helgelitteratur, men det er ingenting i veien for å si noe om: «Hva leser du nå?»

Lykke til til Lesehelg-tråden!

Jeg er blant dem som sjelden tar til orde i denne helgetråden. Men jeg leser i den ganske ofte, og takker for mange gode tips. Håper tråden består og takk for ditt initiativ, Kirsten.

Denne helgen har jeg lest Det er ikke meg jeg forestiller av Fernando Pessoa (har skrevet en omtale).
Når jeg kommer hjem, ligger Tunga mi protesterer mot døden, en antologi over palestinske dikt, og venter i "Post i butikk".

God helg!

Såpeboblene som dette barnet

Såpeboblene som dette barnet
Blåser gjennom et strå av siv
Er gjennomskinnelige som en hel filosofi.
Klare, formålsløse og flyktige som Naturen,
Likesom tingene venner av øynene;
De er hva de er
Med en avrundet og sfærisk presisjon,
Og ingen, ikke engang barnet som blåser,
Later som om de er mer enn de ser ut som.

Enkelte kan nesten ikke sees i den lyse luften.
De er lik vinden som drar forbi og knapt nok rører blomstene
Og som vi bare vet drar forbi
Fordi vi kjenner noe ta til vingene i oss
Og godtar allting klarere.

Fra "Poemer" av Alberto Caiero/
Fernando Pessoa
Det er ikke meg jeg forestiller