1925
dagen
mor skulle møta Gud
stod Olga og eg att heime
mor låg plankekledd på sleden
raudehesten vrengde augo
og stega skeivt inn i skjækene
iltre ord frå drengen
stogga av harde augnekast
I Jesu namn
på denne dag
Vakkert! Jeg fant frem The Collected Poems of Audre Lorde - og leste diktet.
Til de som ikke har rukket å få med seg lydfilene fra de bøkene leseklubben har lest: i sommer ligger alle lydfilene igjen ute, så her er det bare å sette i gang :)
I DAG GJEKK EG veldig tidleg ut,
fordi eg vakna endå tidlegare
og hadde ikkje lyst til noko…….
Eg visste ikkje kva veg eg skulle gå,
men vinden var sterk,
og eg gjekk den vegen vinden bles meg i ryggen.
Slik har eg gjort det heile livet, og slik vil eg at det alltid skal vere -
At eg går dit vinden ber meg, og ikkje lèt meg sjølv tenkje.
Fernando Pessoa (1888-1935)
Alberto Caeiros Poesi
Gjendikta av Øystein Vidnes
Flamme Forlag
«Kva eg er i eigne auge?» tok Caeiro oppatt. «Eg er eit av mine eigne sanseinntrykk.»
De som vil behandle politikk og moral fra hverandre, vil aldri forstå det ene eller det andre.
Rousseau
"Samfunnskontrakten" (originaltittel: Du contrat social, 1762)
De som går under overflaten gjør det på eget ansvar.
- Oscar Wilde
Oscar Wilde - Aforismer
ved Halvor Fosli
Gyldendal Norsk Forlag - 1996
Den skal jeg prøve å bli med på! Håper vi kommer til å være flere her på Bokelskere som blir med, og at vi kan ha fine samtaler underveis. Jeg lagde en tråd til Jane Austen sin Stolthet og fordom da Leseklubben leste den. Fikk dessverre ingen respons, så jeg slettet tråden etterhvert. Syntes det var synd. Jeg fulgte lesingen og samtalene på podcast, og syntes jeg fikk mye ut av å lese boka enda en gang. Det er noe med disse podcastene som gir et annet perspektiv, samtidig som de dykker ned i boka på andre steder en det en selv ville ha gjort.
Lettlest feelgood-krim fra Anders de la Motte og hans kone Anette de la Motte. Anders har tidligere gitt ut mange virkelig gode krimbøker og skriver glitrende. Jeg har lest alle. Dette er en ny sjanger, en mer lettlest, enkel variant av en krimhistorie spunnet inn i en gruppereise til Capri. For meg ble språket og tonen for lett og enkel. Det var alt for mange beskrivelser av severdigheter på Capri, italiensk mat og vin m.m. På en måte fornøyelig lesing, men historien, menneskebeskrivelsene og plottet druknet i dette ønsket om å beskrive Capri og Italia alt for mye. Vanskelig å sette noen vurdering, men 2/5 eller terningkast 3 er vel omtrent der jeg lander.
Da Márquez hadde lagt siste hånd på denne fortellinga, hadde han lenge vært sterkt mentalt svekket, og de nærmeste fikk følgende beskjed: "Denne boken fungerer ikke. Den må destrueres."
I forordet forteller sønnene at de tok manuskriptet fram igjen ti år etter forfatterens død, og fant det så interessant at de valgte å se bort fra farens ønske og få boka utgitt. Det fikk de, men burde nok helst latt være slik jeg ser det, både av respekt for faren og fordi dette er et mislykka forsøk på å gjenopplive et legendarisk forfatterskap. Man kan vel også ane at det er et ønske om profitt som ligger bak. For dette er en bleik avglans av en gammel mester.
Heldigvis tror jeg de fleste av oss vil minnes Márquez for gullalderens store, magiske romaner. Nye Márquez-lesere som starter med denne boka, vil antakelig undre seg storlig over at forfatteren overhodet kunne bli påtenkt som mottaker av Nobelprisen.
My Son Throws a Blanket over My Daughter
Gaza May 2021
At night, at home, we sit on the floor,
close to each other
far from the windows and the red
lights of bombs. Our backs bang on the walls
whenever the house shakes.
We stare at each other’s faces,
scared yet happy
that, so far, our lives have been spared.
The walls wake up from their fitful sleep,
no arms to wipe at their bleary eyes.
Flies gather around the only lit ceiling lamp
for warmth in the bitter night,
cold except when missiles hit
and burn up houses and roads and trees.
The neighborhood next to us,
where Yassan learned to ride his bike,
scorched.
Every time we hear a bomb
falling from an F-16 or an F-35,
our lives panic. Our lives freeze
somewhere in between, confused
where to head next:
a graveyard, a hospital,
a nightmare.
I keep my shivering hand
on my wristwatch,
ready to remove the battery
if needed.
My four-year-old daughter Yaffa,
wearing a pink dress given to her by a friend,
hears a bomb explode. She gasps,
covers her mouth with her dress’s ruffles
Yassan, her five-and-a-half-year-old brother,
grabs a blanket warmed by his sleepy body.
He lays the blanket on his sister.
You can hide now, he assures her.
Forest of Noise - poems
Alfred A. Knopf - New York
2024
Du har blant annet skrevet at alle og enhver kan starte en tråd og være redaktør der. Det mener jeg er feil. I tillegg så er dette en kommentar/et svar som ikke kun går på formen på diskusjonen som du skriver i ditt svar til meg. Kommentaren går også på innholdet i diskusjonen. Ikke vrang vilje fra min side, men jeg skjønner ikke hva du mener her.
Nå var det du selv som tok opp disse temaene, jeg har bare svart på det du skriver/påstår.
Å si i fra om en urett er ikke det samme som å sette folk til veggs.
Å slette en tråd fordi man ikke likte et svar man fikk er ikke greit synes jeg. I alle fall når begrunnelsen var som den var, og hvor man så etterpå starter en ny tråd hvor man ønsker å bestemme hva den ikke kan inneholde.
Angående det du skriver om at alle og enhver kan starte sin egen tråd og være redaktør der: Nei, det er ikke sånn det fungerer med tråder man starter, det være seg her eller andre steder på nettet. Man kan starte de tråder man ønsker, men man kan verken kontrollere eller diktere hva andre kan og ikke kan skrive/svare i tråden, så lenge de som svarer holder seg innenfor norsk lov (ytringsfrihet). Det er akkurat dette det virker som Kirsten Lund dessverre ikke forsto.
Så enkelt og så vanskelig er det.
Det var Monna Tandberg som spilte Alberte.
Jeg hadde tenkt å la denne debatten ligge og ta en pause. Men siden nettstedet betyr mye for meg, og dette dreier seg om et mer prinsipielt spørsmål enn først kan synes, klarer jeg det ikke. Spørsmålet er: Hva er et «politisk sitat» og hvordan trekke grensene mellom politiske og ikke-politiske sitater. Jeg har to ganger spurt Kirsten Lund om dette, uten å få konkrete svar.
Hva som er politikk er ikke uten videre et enkelt spørsmål. (Jf. for eksempel diskusjonene rundt Melodi Grand Prix og Russlands og Israels deltakelse). Er det å holde seg passiv i kontroversiell sak, upolitisk? Er det å ta stilling politisk? For å belyse mine spørsmål siterer jeg igjen biskop Desmond Tutu: «Hvis du er nøytral i en situasjon med urettferdighet, har du valgt undertrykkerens side.»
Og i kjølvannet av det: Er biskopens utsagn politisk?
Slik jeg oppfatter Kirsten Lund er det trådstarteren (i dette tilfellet, henne selv) som har definisjonsmakten her. Trådstarteren eller «eieren av tråden» bestemmer. Dermed er risikoen stor for at trådstarterens politiske syn eller livssyn blir førende for hvilke sitater hun/han aksepterer i en tråd for «ikke politiske sitater». I så fall er vi på ville veier.
(Laila, det er litt tilfeldig at dette innlegget kommer under ditt, det kunne like gjerne ha stått et annet sted.)
Etterhvert har jeg tenkt at jeg ønsker å utdype svaret mitt til deg.
For det første: svaret mitt var ikke noen «ærlighet rundt egen situasjon». Det var en oppramsing av grunner man kan ha når man ikke nødvendigvis bruker masse tid og setninger for å kunne formulere en mening her på Bokelskere.
Neste: Du skrev «Om tiden ikke strekker til bør en gjerne ventet med å uttrykke seg...».
Nei, det synes jeg absolutt ikke. Det skal ikke være sånn at en persons svar ikke er valid fordi noen andre mente det var for kort. Kort og konsist er ofte bra.
Videre skrev du at du ble overrasket over min oppfordring. Jeg antar du tenker på min oppfordring om å be alle finne – og poste – norske, POLITISKE sitater i tråden som heter «Diverse norske sitater (ikke politiske)».
Jeg forstår ikke hvorfor du ble overrasket over det. Det kan godt tenkes at den tråden ble laget uten at det lå så mye bak det, men essensen er at en deltaker her på Bokelskere lager en tråd med oppfordring til å poste sitater - hvor man ikke får lov til å poste politiske sitater! Det er en begrensning av ytringsfriheten som man ikke har lov å pålegge andre mennesker. Det selv om man har laget tråden, og påstås å «eie» denne. Det er hårreisende at et medlem av Bokelskere, som man må anta er opptatt av bøker og leser mange bøker, ønsker å bestemme hva andre får lov til å sitere eller ikke. Det er ikke greit, det vil aldri være greit, og det må protesteres og motarbeides slik at det ikke skjer igjen – noensinne.
Stanley Ketchel, the middleweight champion, was killed yesterday morning by the husband of the woman he was cooking breakfast for.
Takk for en fyldig og god tilbakemelding Ava og flott at du kom i mål! Og takk til deg Stig T for en fin omtale (hva med å legge den ut som en egen bokomtale?)
Amerikansk litteraturhistorie kjenner jeg lite til. Dette var to interessante og lærerike innlegg, som utfyller hverandre.
Et litt pussig sammentreff; jeg holder fortsatt på med gjenlesningen av «Tatt av vinden» fra 1936. «Med blikket vendt mot Gud» kom i 1937. Bøkenes kvinnelige hovedpersoner representerer to vidt forskjellige personligheter, og to sider av det amerikanske samfunnet. Og begge kvinnene var gift tre ganger!
I førstnevnte er handlingen lagt til den amerikanske borgerkrigen (1861–1865) og tiden etter. Scarlett O’Hara er datter av velstående plantasje- og slaveeier i Georgia, og vi møter datidens syn på frigivelsen av «negrene».
I 1930-årene kjemper den afroamerikanske Janie Crawford, fortsatt for selvstendighet, anerkjennelse og respekt. Mens Janie utvikler seg gjennom sitt liv og sine ekteskap, ser Scarlett ut til å stå på stedet hvil.
Med jevne mellomrom våkner interessen for stjerner blant bokelskere - jeg henter derfor frem denne gamle tråden. Håper den er til hjelp.