Bokelskere.no

Gratulerer med vel overstått, Ellen!

Da jeg leste om tendensen til å sovne med en god bok i hånden - kom jeg til å tenke på Halldis Moren Vesaas. I et intervju noen år før hun døde fortalte hun om lesesirkelen sin. De var gamle venninner som møttes med jevne mellomrom for å diskutere litteratur. Men tilretteleggelsen for den gode litterære samtalen hadde endret seg etter hvert som de ble eldre. Etter at de hadde fylt 75 år (om jeg husker riktig) startet de sammenkomstene med middag. Gode og mette etter maten fant de fram til hver sin lenestol og duppet av en stund. Etter duppen var de skjerpet i hodet - og klar for kaffe og litterære diskusjoner. :)

For en flott anmeldelse, Piippokatta! Jeg har ikke lest denne boka, men har så klart fått med meg Frankenstein i ulike varianter utenom det. Du skriver "Dette er en bok for diskusjon". Kommer du til å følge med i samlesingen i Nrk sin Leseklubb?

Det hørtes interessant ut med Litteratursymposiet :) Til minne om en morder venter i hylla her hjemme på å bli lest. Da jeg hadde fire ukers ferie i september/oktober ble det lest masse bøker. Etter hjemkomst stilnet det litt av. Men, høsten er en fin tid til å krølle seg sammen med en bok.

Så morsomt, Laila! Arr anbefaler jeg virkelig. Ikke ofte man kan le over et så alvorlig tema. Tror jeg må oppgradere den til en 6-er. Stiklingen hadde jeg også stor glede av. Får komme tilbake til Eden når jeg er ferdig med den..

Jeg glemte boka jeg hører på lydbok for tiden, den første boka i Sagaen om isfolket,
Trollbundet , av Margit Sandemo. For mange, mange år siden leste jeg hele serien i nærmest en jafs (47 bøker). Nå ville jeg prøve meg på nytt, i alle fall med den første boka. Faller den fortsatt i smak, leser (hører) jeg nok fler. Grunnen til at jeg igjen vil lese boka (eller bøkene), er at Nationaltheatret setter opp en forestilling om Sagaen om Isfolket fra november til mars, og jeg har kjøpt meg billetter :) Da må jeg ha litt repetisjon.

Sitat fra sidene til Nationaltheatret:
"Bøkene har hatt en enorm gjennomslagskraft og skapt et dedikert leserfellesskap – særlig blant unge kvinner. Samtidig har serien også blitt møtt med skepsis fra deler av det litterære miljøet, som har kritisert bøkene for å ikke ha høy nok litterær kvalitet. Men Sandemo selv sto støtt: Hun skrev for folket – og traff dem."

Jeg mener å huske at da bøkene kom ut så ble de ikke tatt inn i varmen for å si det sånn. De ble heller ikke tatt inn på bibliotekene hvis jeg husker riktig. En eller annen gang mellom da og nå så har noe endret seg, og bøkene omtales nå som kultklassikere.

Krim fra Halden? Det må jeg lese! Som bosatt i Østfold og tidligere student i Halden, må jo dette nesten være obligatorisk :) God jobbehelg, canis!

Her var det krim og et par doser med historie også i bøkene dine for helgen, marvikkis. Jeg er glad i krim, men ikke alltid i historie. Noen ganger i gode krimbøker så flyter nåtid og fortidens historie fint sammen, men ikke alltid.

Dine lesevalg for helgen høres interessante ut, Piippokatta! Jeg noterer meg novellesamlingen, den kunne jeg tenke meg å lese.

Her kom det nok et nytt navn og boktips i helgetråden :) Jeg har ikke lest noe av Audur Ava Olafsdottir før. Arr så ut som en bok jeg vil lese, og kanskje også Eden etter det. Takk for det, Lillevi!

Isabel Allende er en god forfatter. Jeg leste bøkene hennes for mange år siden. Det er interessant å se om man fortsatt mener det samme om en bok etter mange år.

Jeg koser meg med Eden av Audur Ava Ólafsdóttir. En god, underfundig og underholdende bok. Men så langt når den ikke opp til hennes, etter min mening, beste Arr. Selv om jeg ikke er noen språkviter som Alba, kan jeg kjenne meg igjen i hennes trang til å henge seg opp i ord og uttrykk, og å assosiere fritt. Må humre litt både over Alba og meg selv.

Inspirert av Spania som jeg for tiden er, har jeg Grøn vil eg ha deg grøn, dikt i utvalg av Frederico Garcia Loca liggende på stuebordet og leser daglig et dikt eller to. Det slår meg for en spennvidde det er i disse diktene, fra de tilsynelatende enkle, humoristiske til de symboltunge og krevende. Men som tidligere skrevet, Lorca gir meg stadig mer etter hvert som jeg har blitt bedre kjent med hans hjemland. Jeg er imponert over hvilken mengde dikt han skrev i sitt kort liv, myrdet av Francos menn i 1936, 38 år gammel.

I min barndom fantes ingen halloween, mens Allehelgensaften var en høytidelig og tradisjonsbundet kveld. Stemningen på kirkegården med alle de tente lysene på gravene, gjorde inntrykk på et barn. Denne helgen blir det mest farmor-oppgaver 😊

God helg ønskes dere alle!

Da er det en stund siden noen postet innlegg om lesehelgen, så jeg gjør et forsøk :)
Jeg håper du som leser dette har lyst å bidra med noen linjer om hva du leser akkurat nå.
Nå har vi straks månedsskiftet oktober-november. I tillegg er det Halloween på fredag og Allehelgensaften på søndag. Hva leser du nå, når høstmørket virkelig har senket seg?
Selv markerer jeg ikke Halloween eller Allehelgensaften på noen spesiell måte, men kjenner litt på at denne årstiden passer godt til krim, mystikk eller gode trillere.

Akkurat nå leser jeg Guden over skogene, av Liz Moore. Boka kom ut i år, og har fått utrolig mange gode kritikker. Den er betegnet som en psykologisk thriller, og ble kåret til årets beste mysterie/thriller av Goodread Choice awards.

I de norske anmeldelsene står det blant annet:
"en tettpakket, intens thriller om de dype hemmelighetene som skjuler seg i skyggen av rikdom og privilegier"
"Den inneholder alt hva hjertet - og hodet - begjærer av spenning, lidenskap, menneskeskjebner, samfunnskritikk og vill og vakker natur."
"Guden over skogene klarer kunststykket å være en thriller for deg som ikke liker thrillere, samtidig som det også er en pageturner som passer for de fleste som elsker å sluke thrillere - i form av en bredt anlagt kollektivroman med sosial samvittighet."

Jeg har kommet ca 100 sider inn i boka, og nå begynner historien å ta form. Så langt er boka veldig interessant, den har et godt språk og spenning og mystikk bygger seg opp.

Ønsker alle en fin høsthelg med det du måtte ønske å fylle den med.

Gleder meg til å høre hva du synes om Sølvfell!

Takk for disse anmeldelsene og samtalene om denne boka. Det inspirerer, og boka er nå bestilt :)

Takk skal du ha!
Jiménez er et nytt bekjentskap for meg, som du sier, takket være TanteMamie – tusen takk til deg, TanteMamie! Jeg er også veldig glad for at jeg fikk ta i Sølvfell, men har ikke noen av de andre.

Det jeg finner på norsk (Store norske leksikon) er dikt:
- «Kjærleik! Den einaste rosa.»
- «Spanske stemmer. Dikt fra middelalderen til i dag.»
- «Spansk lyre. Dikt fra det 19. og 20. århundre.»

De to sistnevnte er antologier der Jiménez er representert. Alle finnes i Nasjonalbiblioteket. «Spanke stemmer» ser det ut som Ark har. Har ikke sjekket andre steder.

Har venner som kjenner spansk litteratur langt bedre enn meg. Skal høre med dem neste gang vi treffes.

Tusen takk for din fine og utfyllende omtale, Pippokatta. Så enig med deg. Det er imponerende hva Jiménez formidler i løpet av disse få sidene, og hvordan han på sitt stillferdige vis vekker så mange tanker og følelser hos leseren.

Det er påfallende hvor lite kjent spansk litteratur er i Norge. Jeg fant at blant Jiménez' store produksjon er det foruten Sølvfell kun to diktsamlinger som er oversatt til norsk.
Måtte «Sølvfell og jeg» få riktig mange lesere!

Poetisk og varmt om en dikter og hans esel

«Sølvfell og jeg, en andalusisk elegi» av Juan Ramón Jiménez er en nydelig, liten bok om en dikter og hans trofaste, kloke og godmodige følgesvenn, eselet Sølvfell. Nobelprisvinneren Jiménez (1881–1958) skildrer dagliglivet i sin fødeby, landsbyen Moguér sydvest i Spania. Språket er så bildeskapende, mettet og samtidig så lett, presist og poetisk. Det er som jeg ser, hører, lukter, smaker og fysisk kjenner dette livet. En fryd å lese.

Et eksempel: «Jarabuskenes tette kratt er oversådd med lette konturløse blomster, som var de roser av røk, av flor eller silkepapir – fire karmosinrøde tårer lyser innerst i begeret.» (s. 68). En mesterlig beskrivelse av blomster jeg har sett.

En elegi er opprinnelig en klagesang, men brukes i dag om lyriske dikt av lengselsfull, vemodig klagende karakter (Norsk akademisk ordbok). Klagende er ikke «Sølvfell og jeg», men den har en undertone av lengsel og vemod. Bare 15 år gammel ble den begavete Juan Ramón sendt til Sevilla for å studere og utvikle sine kunstneriske evner. I boken lever han seg tilbake til sin barndom by, sammen med sin beste venn. «Min lille by omga min lykkelige barndom i et hus med høyloftete værelser og innebygde gårdsplasser, som bugnet av blomstrende planter.»

Og den har humor og glede. For eksempel da dikteren vil vise Sølvfell byens vakre, innelukkete blomsterhave. «Eselet kan nok ikke få komme inn her, min herre. «Eselet? Hvilket esel? For jeg hadde glemt at Sølvfell ser ut som et dyr.» (s. 77) Eller i hyllesten til brødet: «Brødet går sammen med alt: Det dyppes i oljen eller salaten, det spises til osten og til druene, for som den gamle regelen sier: «å gi smak av kyss». Det passer til vinen, til oljen, til salaten, til skinken, til buljongen, ja til brødet selv – brød med brød.» (s. 47)

Som Jiménez skriver i sitt forord: «Denne lille bok, hvor gleden og sorgen er tvillinger, som Sølvfelles to ører (…)»

«Platero y yo» ble utgitt i 1914 og regnes (ifølge Store norske leksikon) som den ypperste samling prosadikt som er skrevet på spansk. En klassiker for barn og voksne i hele den spansktalende verden. Likevel skulle det gå nesten sytti år før den ble oversatt til norsk. Solum forlag skal ha ære for å utgi en forkortet utgave av «Sølvfell og jeg» i 1981 og skam for noen korrekturfeil.

Boken er illustrert med uttrykksfulle strektegninger av Rafael Alvárez Ortéga.

Jeg har vært i Huelva-provinsen der Moguér ligger. Ved neste Spania-reise vil jeg besøke byen, se hvilke spor jeg kan finne etter Jiménez’ barndomsby og omegn.

Det er ikke mange bøker som kommer inn på min favorittliste, men denne er selvskreven.

Jeg vil løfte frem to utsøkte bøker fra denne måneden.

Maud Martha av Gwendolyn Brooks (1917–2000) gir et varmt og troverdig bilde av Maud Martha og hennes liv i mellomkrigstiden i Chicago. Jeg likte spesielt godt den måten forfatteren bruker språket på, så poetisk og presist. Hvordan hun bruker tilsynelatende enkle og hverdagslige episoder og Maud Marthas egne refleksjoner til å gi oss et helt liv. Den mørkhudete Maud Martha utsettes stadig for små og større stikk av rasisme. Men som om Margo Jefferson skriver i sitt forord, Maud Martha benekter ikke rasismens makt, hun nekter bare å gi den makt til å styre livet hennes. Jeg har skrevet mer om boken på dens side.

Sølvfell og jeg, en andalusisk elegi av Juan Ramón Jiménez en nydelig, liten bok om en dikter og hans trofaste, kloke og godmodige esel, Sølvfell. Nobelprisvinneren Jiménez (1881–1958) skriver poetiske skildringer av hverdagslivet i sin fødeby, landsbyen Moguér sydvest i Spania. Språket er så bildeskapende, mettet og samtidig så lett og presist. Det er ikke mange bøker som kommer inn på min favorittliste, men denne er selvskreven. (Jeg vil skrive mer om den i løpet av helgen)

Jeg vil også nevne Grøn vil eg ha deg, grøn av Jimenés’ landsmann Frederico Garcia Lorca (1898–1936). Jeg har lest få av Lorcas dikt, har syntes de har vært noe vanskelig tilgjengelige. Men etter hvert som jeg har blitt bedre kjent med Spania, kulturen, landskapene, historien og folket, er det som om diktene åpner seg opp for meg. Boken inneholder dikt i utvalg av, gjendiktet til nynorsk av Tove Bakke og Ragnar Hovland. Jeg har nylig begynt på den, og regner med å ha glede av den i lang tid.

Begge de to sistnevnte regnes blant de ypperste i spansk litteratur.