Bokelskere.no

Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til!! Jeg trenger hjelp av noen som faktisk har lest ferdig Thomas Bernhards "Billigspiserne". Hele tre ganger har jeg forsøkt å komme gjennom denne lille lefsa, men hver gang har jeg måttet gi opp. Hvorfor? Kan noen som har lest den vennligst gi meg grunner for å enten 1) forsøke en fjerde gang, eller 2) bare gi opp hele prosjektet?

Forfatterens største våtmarksområde er bak ørene. Vennligst sørg for å bli tørr der før du skriver flere "romaner". Takk.

Elfriede Jelinek er mitt tips. Hun er utfordrende, modig og provoserende. Hvis man liker å "slite" og legge ned litt jobb, er alle hennes romaner verdt å lese, av ulike grunner. En interessant norsk debutant (av året), er Kjersti Kollbotn og "Eg er mamma, eg skal vere god".

Et makkverk av en biografi. Forfatteren baserer teksten på løse rykter, annen- og tredjehåndskilder samt utklipp og kommentarer fra tanter og onkler til noen som kjenner noen som kjenner noen som gikk i klassen til Eminems stebror på barneskolen.

Ønskelisten er klar den: Panserhjerte av Jo Nesbø, Den urolige mannen av Henning Mankell, Glassblåseren av Marina Fiorato, Hundre år av Herbjørg Wassmo, Forestillingen om et ukomplisert liv med en mann av Helle Helle, Vintage Affæren av Isabell Wolff.

Boken er saktegående og stillferdig, men likevel oppslukende og ordentlig vond å lese. Spennende at språket er 'underdrevet' og at mye av dynamikken ligger i det som ikke sies.

En vakker og usigelig trist bok. Kjenner igjen Linda Olssons måte å skrive på fra 'La meg synge deg stille sanger', men syntes nok at denne var enda mer oppslukende. Tankevekkende og vakker fortelling om smerten ved å måtte gi slipp på de du elsker.

Denne må jeg lese igjen innser jeg. Husker at den gjorde stort inntrykk da jeg leste den for mange år siden, på tide å gjenoppleve:)

Jeg likte også denne boken godt, en stillferdig liten historie. Vennskapet mellom de to hovedpersonene gav meg en følelse av trygghet til tross for jeg til tider tenkte at samtalene dem imellom ikke var helt realistiske.

Jeg var ikke fornøyd med Lonely Planet når jeg var på Cuba. Anbefaler deg å sjekke ut Rough Guide eller Footprint Guide istedet. Velg den som har nyest utgave.

1. Drageløperen ble lest i Paris; på metroen, på café, på en benk i en park. Siste halvdel ble fordøyd i sene nattetimer, oppløst i tårer på hotellrommet.
2. Synnøve Solbakken hang en dag i en plastikkpose i skogen og ventet. Spennende å finne, gøy å lese på nytt og morsomt å finne frem til et bra sted å forlegge den til glede for andre.
3. Thereses Tilstand (og de to neste) ble lest i sofaen med nyfødt baby i fanget. Spesiell tid og helt riktig lektyre for nybakt mor.

Bøker som akkurat nå leses om igjen og om igjen og om igjen.

100 sider er stort sett regelen min. Noen bøker trenger mer enn det, men det er ikke akkurat lett å vite hvilke. Lars Saabye Christensen Bisettelsen er et eksempel på akkurat det. Etter 200 sider kom plutselig åpenbarelsen! Og det ble stort! Noen ganger går det fortere. Spis Elsk Lev varte i eksakt 4 sider. Det holdt i massevis.

Jeg har lest på en Sony Reader siden i vår. Veldig fornøyd over hvor praktisk det er! Fint å kunne bære med seg mange bøker uten å kjenne den fysiske vekten av dem. Nå leser jeg mest manus på brett. Fantastisk deilig å slippe tykke manusbunker printet ut på A4-papir. Jeg leser i alle mulige former: på brett, på papir, i øret, myke permer, harde permer, illustrert og sort hvitt. Som regel avgjørende HVOR jeg leser, for hvilken form jeg leser i. Lesebrett på t-banen er intet mindre enn genialt. Enig med Hekkan at det viktigste ikke er i hvilken form man leser, så lenge man leser. Også enig i at vi må finne løsninger som sørger for at våre forfattere kan fortsette å leve av å skrive. Og forhåpentligvis løsninger som også sørger for fortsatt lyst til å skrive og oppdagelsen av nye unge stemmer, også på norsk.

Jeg kjøper alt av svensk og engelsk pocket via www.tanum.no. De bruker de samme databasene som capris.no Svenske pocketbøker er billig, billig, billig!

En underfundig liten bok, men manglet det lille ekstra, kanskje? Noen som har lest den og tenker annerledes?

Absolutt noen som skiller seg ut i så måte:

1. Gabriel Garcia Marquez: Hundre års ensomhet. Lest på soloreise i Costa Rica og Nicaragua. Følelsen av å ferdes i landskapet.

2. J.D. Salinger: Catcher in the Rye. På Fana Folkehøyskole høsten 1993. Gråvær, regn, et arboret i farger. Følelsen av å oppdage noe ekstremt viktig.

3. Jack Kerouac: On the Road. Kjøpt av den eldgamle mannen som drev Shakespeare & co i Paris. Ankom byen med tog tidlig en morgen. Det eneste planlagte stoppet var en legendarisk bokhandel. Tror jeg ble i butikken i 4 timer i strekk - for en opplevelse! For en atmosfære! Boken ble lest på tog og billige hostels i Spania. Den er fortsatt på toppen av gode reiseskildringer for meg.

Jeg tror ikke det er mulig å ikke la seg bevege, og ryste, av The Road. Det mennesket vil jeg i alle fall ikke møte.

Jeg liker den veldig godt. Så godt at jeg faktisk har to eksemplarer. Et signert, og et annet som jeg dessverre glemte den dagen Zuzak skulle signere. Så da måtte jeg jo bare kjøpe en bok til.

Det er jammen sant. Jeg hadde det også sånn - at den er en av de aller beste, er det ingen tvil om. Jeg fikk fullstendig lesesperre etterpå.