Bokelskere.no

En ganske middels god bok om partneres tendens til å skylde på hverandre, men hvems feil er det egentlig? Dette prøver psykolog Scott Wetzler å gi svar på iløpet av denne boken som innholder mange pasienthistorier fra hans eget virke.

For å si det sånn, mesteparten av boken omhanlder pasienthistorier, og ja, flere av dem er gankse bra og interessant skrevet, men til tider blir det litt mye av det og litt lite av det å gå i dybden av forskningen og hvorfor det er slik. Vi får jo svar, og hovedsvaret er hvordan vi prosisjerer våre negative opplevelser og erfaringer fra vår egen barndom over på vår ektefelle eller partner, noe som ser ut til å bli en gift som er vanskelig å bli kvitt. Wetzler prøver ihvretfall å hjelpe par å løse flokene og forstå hvorfor de reagerer slik de gjør, noe som har sett ut til å hjelpe.

Nå er mange av historiene ikke så relevante for min del, ikke fordi jeg skulle hatt et perfekt ekteskap, men for at forfatterens pasienthistorier er såpass polariserte at det er vanskelig og kjenne seg igjen. Men det er ikke å legge skjul på at mange sliter i forholdene sine, og de som virkelig sliter kan ha nytte av denne boken, som kanskje kan gi det lille ekstra for å redde forholdet. Boken er til tider noe kjedelig og klisjé, når man er vant til å lese lignende pasienthistorier i andre psykologirelaterte bøker, men noen er greie, samtidig som de er oppsiktsvekkende og forfatteren klarer til tider å fenge og gi leseren noen gode poenger å ta med seg. Det er allikevel greit å være bevisst budskapet i denne i sitt eget ekteskap.

”Skjermtid” tar for seg skjermbruk i hverdagen og de problemer det fort skaper i forskjellige sammenhenger som familie, vennegrupper osv. Hva er for mye skjermtid, hva er passe, finnes det noe som er positivt med skjerm, og hva er det som kan være negativt med dette? Magnus Hoem Iversen skriver ut fra en viss innsikt i forskningen som er gjort på området og det viser seg at den ikke er helt klar og gir litt sprikende resultater, et perspektiv som boken også bærer preg av. Når skjerm går ut over det sosiale, spesielt øye til øye og ansikt til ansikt kontakt så er det fare på ferde. Kort sagt så bør ikke små barn utsettes for skjerm, de er i en fase der den sosiale kompetansen og kontakten med andre er i rivende utvikling, og skjerm kan være en bremser for dette. Det er flere ting å være obs på, men som Hoem Iversen sier så skal man ikke tro at skjerm og sosiale medier kun er et onde. Det finnes mye positivt med det og så kommer det litt an på hva og hvordan vi bruker skjermen.

Hoem Iversen fokuserer veldig på det psykologiske og pedagogiske med skjermbruk, men ser ut til å mangle innsikten i alle skadene som stadig utsettelse for blått lys vil kunne føre til. Det samme gjelder all den strålingen man utsettes for når man bruker skjermen, noe som er godt dokumentert at vi som biologiske vesener kan ta helsemessig skade av utover det psykologiske. Det forfatteren er inne på at for mye skjermbruk kan gå utover fysisk aktivitet er et viktig element i dette. Vi vet at det å være fysisk aktiv er viktig for god helse. Det samme gjelder at appetitten øker og kan føre til usunne spisevaner.
Innimellom er forfatteren noe tvetydig, et sted kan han ta fram tydelig advarsel mot at barn under to år bruker skjerm og så plutselig går han litt rundt grøten og hevder at det allikevel ikke er direkte farlig eller skadelig for dem. Ja, det kommer kanskje an på hva man legger i farlig og skadelig. Boken hevder å holde seg til forskning og da synes jeg de stadige henvisningene til myndigheter som helsedirektoratet er litt pussig. Jeg sier ikke at Helsedirektoratet bare har ufornuftig retningslinjer rundt skjermbruk, men at man videre burde vist til forskningen, for det er ingen selvfølge at Helsedirektoratet holder seg til det forskningen virkelig sier.

I det store og hele er dette en helt greit bok om skjermbruk, mest med tanke på barn og unge, men også oss voksne som gode rollemodeller og forbilder. Ja, den er tvetydig på mye og prøver å presse fram det positive, og det er jo bra, men innimellom føles det som Iversen går litt rundt grøten for å please foreldre, for innimellom kan det være godt med litt dårlig samvittighet for å få gjort noe med et eventuelt tydelig skjermproblem, enten hos seg selv eller barna.

Dette er en litt bedre pensumbok i matematikk en "Matematikk for lærere 1". Denne er noe enklere og konkret og har ikke så altfor mange oppgaver å forvirre seg i. Selvom denne har sine svake sider sett fra en som ikke er så veldig glad i matematikk, så kan den ihvertfall burkes som en slags oppslagsbok etter endt studie, noe jeg ikke anser overnevnte bok brukbar nok til etter min smak. Alt i alt en helt grei bok, men allikevel ikke det helt store. Elsker du matematikk, ja da kan denne falle enda bedre i smak.

I denne meget opplysende boken får vi innsikt i den elektromagnetiske strålingens verden (EMF), en stårling som kommer i mange slags former. Boken tar for seg mange av helserisikoene vi blir utsatt på med tanke på den menneskeskapte strålingen vi omgir oss med. Ann Louise Gittleman gir oss gode vitenskapelige argumenter på at nEMF er mer skadelig for oss og barna våre enn myndighetene vil ha det til. Gittleman viser hvordan vitenskapen er klar på at biologiske skader kan skje på langt lavere strålingsnivåer enn dagens offisielt fastsatte nivåer som kun grenser seg til tilløp av varme. Spesielt barn er utsatt.

Boken maler ikke bare et negativt bilde av dette og hva dette kan føre til hos oss som biologiske og elektriske skapninger, men også mange tiltak som kan igangsettes for å beskytte seg mot dette i en verden der vi overalt er omgitt av nEMF. Med tanke på at boken kom i 2011 så har det skjedd mye på strålingsfronten, spesielt med tanke på mengden av stråling som har økt betraktelig siden den tid. Dermed er boken ekstra aktuell, selvom det også har kommet bøker i den senere tid som omhandler dette fenomenet.

En helt ok bok som tar for seg kritikk som kristendommen til tider møter fra ateister og skeptikere. Rebecca McLaughlin svarer ganske greit på disse mer eller mindre vanlige spørsmålene, men samtidig synes jeg hun ikke alltid holder seg til kjernen i spørsmålene, men beveger seg kanskje litt rundt grøten og utenom det hun egentlig skal svare på, selvom hun også får svart for seg.
Bl.a. så kunne kapitlet "om vitenskapen ikke har motbevist kristendommen" vært enda mer komprimert og tydeligere utlagt, det samme med de to siste kapitlene som tar for seg lidelse og spørsmålet om helvete. Selvom jeg synes disse kapitlene var helt greie, så manglet de noe mer. Det merkes godt at forfatteren er av den mer akademiske sorten når det kommer til apologetikk, noe som ikke er feil, men der man fort kan miste den mer jordnære tilnærmingen til flere av spørsmålene.

Boken tar for seg mannens rolle i familien, menigheten og samfunnet og hvordan mannen er kalt til å være far og leder og samtidig reflektere Guds natur i mennesker som han er satt sammen med. Myles Munroe gir innsikt i hvordan vi som menn og fedre kan leve dette gudgitte livet ut i praksis og oppfylle denne viktige rollen som en mann.

Siden denne boken hovedsaklig er rettet mot menn så kan den fort virke litt polarisert og noen kan få det inntrykket at denne nedverdiger kvinnen, noe den absolutt ikke gjør, men gir mannen et mye større ansvar enn det kvinnen har og sikter til bibelske prinsipper til hvordan en mann skal elske sin kone og være villig til å ofre sitt liv for henne, ja, tjene henne slik Kristus tjente menigheten og gav sitt liv for den. Vi får innsikt i mange av mannens roller og hvordan de kan få utspille seg hvis vi legger til rette for dette. Boken er ganske inspirerende og Munroe trekker fram mye fra Bibelen, men noen ganger kan det virke som Munroe trekker noen litt forhastede konklusjoner.

Munroe og konen omkom i en tragisk flyulykke i 2014, men han hadde en vidstrekkende tjeneste på forskjellige områder som å lære mannen å finne sin plass på en bibelsk måte. Selvom Munroe er fra den karismatiske fløyen, med tanke på at han er uteksaminert fra Oral Roberts University, samt at han nevner Jessie Duplantis som en nær venn og at et par andre typiske trosbevegelsesprinsipper kommer fram, men da hovedsakelig bare i en bisetning. Jeg ønsker ikke å dømme ham eller boken ut fra disse forhold, selvom jeg har noen fordommer mot den karismatiske bevegelsen som sådan, så virker det her at Munroe stort sett trekker frem solide bibelske prinsipper med tanke på mannens rolle i hjem, menighet og samfunn. Han gir noen perspektiver på saken som jeg ikke har vært så bevisst på før. I det store og hele er dette en grei bok om en sårt trengt tema i et samfunn som holder på å gå i oppløsning, noe den vil gjøre hvis faren i huset ikke trer fram på banen han er satt til å være på.

Dette er en utmerket bok om oppfyllelsen av alle de syv festdagene fra Moseloven i det gamle testamentet. Mange mener at vi enda venter oss oppfyllelsen av de tre siste selvom de samme mener at med Moseloven var det over og ut med på korset. Her oppstår det et dilemma som man kanskje ikke er klar over, eller kanskje er klar over, men ikke tør å snakke om for å ikke få det futuristiske korthuset til å falle, nemlg at festdagene var endel av Moseloven, så hvordan kan Moseloven være oppfylt på korset når det etter futuristers syn enda gjenstår en oppfyllelse av disse tre festdagene?

Don K. Preston gir en solid svar og går godt til verks ved å påpeke at alle festdagene ble oppfylt i det første århundre etter Kristus. Hvis dette er tilfellet, faller futuristenes syn i grus og dommen, de dødes oppstandelse og Jesu gjenkomst skjedde allerede for 1900 år siden. Det vil de selvfølgelig ikke tittale.

Dette er en veldig inspirerende bok om livet i, med og for Kristus. Boken er levende skrevet med utgangspunkt med hvordan det gamle testamentets historie fra påskelammet til Kanaans land er en eneste historie om Kristus, og Witness Lee får dette klart fram i boken, på en klarere måte enn jeg noensinne har lest før.

Ja, boken kan til tider virke noe overåndelig, og at Lee kanskje til tider legger noe mer i det enn det som er ment, men i det store og hele så er dette godt og oppbyggelig å lese. Forfatteren gir en steg for steg oppskrift til hvordan vi kan oppleve Jesus mer og mer i våre liv med begynnelse i påskelammet som ble slaktet ved Israelittenes utvandring fra Egypt og veien via vannkilden, mannaen i ørkenen, presteskapet, offrene og mer helt til man får oppleve den altomfattende Kristus i det lovede landet, og da sikter ikke Lee til himmelen når vi dør som mange kan ha en tendens til å gjøre, men til overflodslivet vi kan få i Kristus.
Som påpekt, til tider kanskje noe overdrevet, men allikevel meget oppbyggelig lesing.

Noen ganger kan det være greit å lese bøker av forfattere som en ikke selv er enig med. Slik er det med denne boken og Pawsons utleggelse rundt Jesu gjenkomst. De siste årene har jeg fått et helt nytt og radikalt annerledes forståelse av Jesu gjenkomst enn de fleste troende har, inkludert Pawson. Dette selvfølgelig med rotfeste i Guds Ord! Det kommer også tydelig fram når jeg leser boken til Pawson hvordan vers blir tolket ut fra sammenheng og hvordan relevante vers som jeg så gjerne skulle ønske han tok fram blir utelatt, f.eks. verset der Jesus sier at hans komme skal skje iløpet av Jesu egen generasjon. Selvom David Pawson er inne på år 70 i forbindelse med de to-tre første versene i Matteus 24 så klarer han ikke å relatere til at resten også har med år 70 å gjøre.

Han ignorerer og bortforklarer også de "nært forestående" versene rundt Jesu gjenkomst og mottakerrelevansen til de apostlene skrev til. I tillegg blir Guds Ords inspirasjon bagateliser når han legger til at de første kristne, inkludert Peter og Paulus kan ha ventet Jesu komme i deres samtid, men at de må ha tatt feil siden ingen kunne vite når Jesus skulle komme. Hvorfor sier Jesus da at det ville skje i Hans generasjon? Gav Han sine etterfølgere et falskt håp? Neppe. Vi ser at apostlene bygger akkurat på Jesu egne ord, noe vi også burde gjøre.

David Pawson er ellers en flott bibellærer som har vært til berikelse for mange, også for meg, men når han skriver om Jesu gjenkomst så er han på tynn is.

En enkel, interessant og lettlest bok om skjermavhengigheten som samfunnet har blitt en del av og hva vi kan gjøre med den. Boken er inne på mye nødvendig informasjon rundt skjermbruk og hva som ikke er bra med avhengigheten den så fort skaper. Hjerneforsker og lege Ole Petter Hjelle viser også til noe som faktisk kan være bra med skjerm. Så han maler ikke et totalt mørkt bilde av dette. Det er som han sier: Skjerm har kommet for å bli. Vår oppgave er da å forvalte skjermen på en god måte.

Hjelle er ikke noe særlig inne på det blåe lysets negative virkning på helsen, bortsett fra at det kan forstyrre søvnkvaliteten. Her kunne Hjelle skrevet en del mer og hvordan man kan beskytte seg mot dette lyset, f.eks. ved hjelp av blålysbriller. Han nevner for såvidt et rødt filter man kan bruke på skjermen, men om han sikter til "Night mode" innstillingen eller et rødt filter som beskytter enda mer enn det "night mode" filteret, det kommer ikke tydelig fram.

Boken er ellers informativ og interessant lesing, spesielt med tanke på de sterke restriksjoner disse teknogigantene som Steve Jobs og Bill Gates la på sine barn med tanke på skjerm, samt en stor andel foreldre av barn som jobber med dette i Silicon Valley. Forfatteren er også inne på de mentale og psykiske sidene ved skjermbruk, hvordan skjermen har blitt en tidstyv og hvordan vi fort kan bli offer for digital demens. Avslutningsvis får vi en enkel og grei oversikt med veien ut av skjermavhengighet. Er du ute etter noe lettlest om skjermbruk så er dette boken for deg! En givende bok til alle der ute som mer eller mindre er opptatt av helsen sin og andres.

Denne pensumboken i matematikk for grunnskolelærere forventer ganske mye av en lærerstudent, spesielt hvis det er lenge siden man har gått på skole og blitt undervist i matematikk. For meg som tar matematikk som årsstudium og som ikke følte jeg fikk til matematikken på grunnskole og videregående og nå mange år senere skal ta opp dette, så blir det mye å sette seg inn i og meste parten bli litt for høytsvevende og dårlig forklart for en som kunne trengt en steg for steg introduksjon til de mer avanserte regneartene.
Boken tar forgitt at man kan det meste. Selvfølgelig, en som går rett fra videregående, har hatt god greie på matematikk derfra kan ha en fordel hvis de har denne som pensumbok i en eventuell påfølgende lærerstudie, men utenom det så er dette ganske så vanskelig. Heldigvis er studiene noe tilpasset og didaktisk fokusert og så langt har jeg kunnet fokusere på de laveste trinnene.

Boken innholder også litt i overkant av et utvalg av oppgaver og kunne med fordrel brukt noe mer tid på å forklare utregninger, hvorfor og hvordan svarene blir som de blir. En slik relasjonell forståelse til matematikken blir også pushet på i studiene og da er det rart at man ikke legger mer til rette for det i lærerpensum i matematikkfaget. Jeg kom meg allikevel gjennom boken og fikk gjenopplivet noen gamle matematikk kunskaper som lå nedgravd i dypet av hjernebarken.

En noe under middels selvhjelpsbok om å prioritere riktig og ta rette valg og dermed spare tid og få tid til mer av det som er av verdi. Thunem-Saanum kommer med flere gode og velmenende råd, men mange av disse kan man lese seg til andre steder også og de fleste er ganske logiske. På en måte er det greit å ha de samlet i en bok som denne, men på en annen måte føles det som repetisjon av ting man har hørt og lest før. Selvfølgelig har boken noen idér som ikke har vært så langt i pannebrasken som de burde. På den andre siden ser jeg for meg at boken gjelder mest for de som leter etter suksessoppskriften i jobb og bedriftsammenhenger, samtidig som den også berører noen generelle områder på hjemmebane.

I tillegg ser jeg at boken kanskje ikke er like relevant for meg som for mange andre som kanksje stresser seg gjennom dagen for å rekke alt mer enn meg selvom jeg har nok å gjøre. Den har allikevel noen gode tips som jeg godt kan implementere i mitt liv, men det hele blir lagt fram på en ganske alminnelig og til tider kjedelig selvhjelpsstil.
Tittelen på boken (Tid til alt) er også missvisende og du får absolutt ikke tid til alt etter å ha lest boken, kanskje tid til litt mer av det som betyr noe men ikke så mye mer. Jeg har trua på at forfatterens foredrag kunne fenget noe mer enn boken, en bok som med fordel kunne vært kortet ned en del. Ta deg heller et vinterbad og les den nyere boken hennes om vinterbading, kanskje det gir dagen din mer engeri og fokus og tid til mer?