Jeg sitter for tiden og hører på 200 år på 200 minutter (2 deler) på NRK.
Både "Catch me if you can" og "Frihetens regn" er gode filmer, men sistnevnte misunner jeg deg virkelig, tror jeg har sett den tre ganger og kommer sikkert ikke til å stoppe der. Gled deg!
Leser Glöm inte att låsa (Into to the darkest corner) av Elizabeth Haynes, anbefalt av Karin Berg, hvis jeg ikke husker feil, ikke kommet så langt. Lurte også på om jeg skulle sniklese litt i Himmelrike og helvete. Hvis jeg liker den godt, så er neste bok i trilogien Englenes sorg, på salg til kr 49,- på norli.no.
Ha en riktig fin helg alle sammen :-)
Jeg har som sagt ekstremt mange uleste bøker, og bestemte meg for å holde meg unna Mammuten i år. Veldig fornøyd med at jeg bare har kjøpt Himmelrike og Helvete av Jón Kalman Stefánsson på e-bok til 49 kroner, men i går holdt jeg på å sprekke. Jeg hadde samlet sammen bøker jeg har lyst på for nærmere 600 kroner, da brannalarmen går i butikksenteret. Det tok sin tid, selv om det ikke brant. Ble stående lenge ute å vente før vi slapp inn igjen, da hadde trangen gått over. Snakk om å bli "saved by the bell."
Jo mer man higer etter nytelse, jo mindre sjanse har man til å oppnå den. Det er med andre ord selve jakten på lykken som hindrer oppnåelsen.
Vi lever i spesialistenes tidsalder, og det må vi betale for. Jeg vil definere en spesialist slik; et menneske som ikke lenger ser sannhetens skog for bare faktiske trær.
Det er stadig flere som klager over en følelse av tomhet og meningsløshet, og jeg har inntrykk av at denne følelsen bunner i to kjensgjerninger: I motsetning til dyrene, forteller ikke menneskets innstinkter ham hva han må gjøre. Og i motsetning til tidligere tiders mennesker, forteller ikke tradisjonene ham lenger hva han bør gjøre. Ofte vet han ikke engang hva han dypest sett ønsker å gjøre.
Oppstandelsens morgen i haven
når trærnes sang har stilnet
etter stormen og regnet
Jeg står på den første snøbare flekken.
Vårherre ser på meg med røyskattblikk.
Nå skjer alle undere: jorden åpner seg,
gressets millioner står opp.
Gled dere, hoppende skjærer, pilende mus
og halvblinde jordrotter som fyker på hverandre
i de fuktige gangene med gråtkvalte klynk.
Forfatter: Mathis Mathisen
Utgitt: Fra samlingen «Reise», Aschehoug 1996
For meg så blir det feil å måtte stemme på bøker jeg ikke ønsker å lese, og det føles feil å ikke kunne stemme på sitt eget forslag.
Enig i det. Det er jo greit at ikke går å gi mer enn en stemme pr. bok.
Æsj, det var jo utrolig kjedelig. Jeg håper du liker dem, da er de verdt prisen, tenker jeg.
Du som lager trådene får stemmene/stjernene, og dermed ser du også hvem som avgir de.
Jeg synes det blir helt naturlig å stemme på eget forslag. Og for mitt vedkommende kunne vi greid oss med den ene stemmen, som vi også hadde når vi stemte over Middlemarch.
Hvis kjell k lager en tråd for hver prioriterte bok, så kan vi kanskje stemme som vi vil, som Jostein er inne på, men det blir ikke mulig å gi hver bok mer enn en stemme.
Kanskje, det går jo uansett ikke å stemme flere ganger på samme bok. kjell k får bestemme.
kjell k vil vel kunne se hvem som stemmer på hvilke bøker.
Hva tenker du kjell k, det er vel mest naturlig med en stemme pr. bokelsker, men det hadde vært ok med to stemmer/stjerner? Hvis det første ønsket ditt ikke fører frem, kan du for eksempel være med på å påvirke at andrevalget ditt vinner.
I denne anledning utgir Sigrid Moldestad cd "Brevet til kjærleiken". Ove Eide har redigert en ny utgave av Jan Magnus Bruheim, Dikt i utval. Jeg har bestilt begge deler til NOK 500 via post@janmagnusbruheim.no
det finst to typar menneske. Dei som fortel vitsar, og dei som har humor.
gjord gjerning er vond å venda.
Ikkje eingong bil fann han det bryet verdt å skaffa seg, midt opp i den avanserte teknologien han arbeidde med. Først hadde det vore fylla som hindra han i å ta lappen. Etter at alkoholen slutta å vera eit uoverstigeleg problem, var det meir livstil og moral som gjorde det. Bilen var det motsette av det han søkte.
Kniven på strupen - Kjartan Fløgstad.