Det er Ila Fengsel jeg sikter til. Ved en anledning blir en besøkende, en kvinnelig politibetjent. låst inn på cella sammen med en innsatt. Ingen blir det, selv ikke presten på Ila. Et annet sted skriver han at de har tilgang til fellesrommet på natta, det skjer aldri. Måten han karakteriserer flere av betjentene et annet eksempel.

Hjertelig velkommen, Randi, jeg fører deg opp på deltakerlista, og du behøver ikke være beskjeden, kom gjerne med forslag, hvis du har lyst.

Hjertelig takk, Kjell, jeg må sannsynligvis benytte meg av det tilbudet.

Enig med deg, har lest litt spredt rundt i Lies samlede, og husker at jeg tenkte at jeg liker han bedre enn de tre andre; Ibsen, Bjørnsen og Kielland. Ser frem til å plukke han frem fra hylla igjen.

Jeg ble så skuffa over Nesbø i denne romanen. Han kunne gjort bedre research eller funnet et fiktivt navn på anstalten i stedet for å komme med nedsettende bemerkninger og usannheter. Jeg har jobbet der i mange år og kjenner rutinene. Skam deg, tenkte jeg mens jeg leste, og aldri mer Nesbø på meg.

Mitt første og uslettelige møte med et menneske og en forfatter hvor livet til slutt blir ulevelig. Flere av de selvbiografiske notatene sendes til redaktøren 25. januar 2012, samme natt som Stig Sæterbakken tar sitt eget liv.

På side 170 i min ebok-utgave skriver han:

Det at jeg aldri har vært redd for å dø, at jeg alltid har tenkt at det vil være en lettelse, den dagen det skjer, er det et tegn på styrke eller svakhet?
Eller er det bare et eller annet jeg ennå ikke har skjønt, ved det å leve?

I et intervju med Klassekampen uttaler han:

Å løfte oss ut av vår ensomhet, det er kanskje det de største bøkene gjør med oss - at de setter oss inn i et ellers uoppnåelig fellesskap, inn i en større sammenheng, der vår individualitet, og dermed også vår ensomhet, vrakes til fordel for noe større. Og hvor vi mister oss selv, mer enn vi finner oss selv. Det er det deilige ved det.

Jeg ser frem til å møte han igjen.

Jeg skulle ønske så var tilfelle, men tror ikke jeg blir i stand til å bidra mye fremover. Beklager det, hvis jeg oppleves som for privat, men etter at min far døde i sommer, befinner jeg meg i et svært vondt og vanskelig arverettsdrama, som sluker det aller meste av den lille energien jeg har. Fikk en liten pause nå, fordi motparten ba om utsettelse til over nyttår. Det dreier seg om relativt store verdier, men mest av alt er det begått stor urett overfor meg.

Kategori eldre nordisk litteratur utgitt fram til og med 1975.

Hver deltaker foreslår én bok, og gi gjerne beskjed her i tråden hvis dere ikke har vært med før og har lyst til å delta :)

Bare de som er registrerte kan foreslå og velge bøker, mens alle er velkommen i diskusjonene.

Deltakerliste pr. 12. desember:

Ann Helen E. H., Anniken, Bjørg L, bokogkaffe, Eli Hagelund, Gabriella,
gretemor, Hedvig, Hilda, ingar h, Ingunn S, Jostein Røyset, Karen Ramsvik, kari bråten,
Karin Jensen, Kjell G, kjell k, krira, Kristin, Kristine Louise, Laila,
Lillevi, Marcelle, Marit Håverstad, Octavia, Vibeke Hulback, Wolfcat.

Frist for å komme med forslag torsdag 22. Desember kl 19.00.

HOVEDTRÅD

Hei! Det har uventa og etterlengta blitt litt rolig i og rundt meg, før det braker løs igjen i begynnelsen av januar. Derfor ønsker jeg å kjøre forslags- og valgrunden nå i desember. Jeg legger inn minst én uke på hver tråd, så de som er interessert får med seg det som skjer.

Benytter også anledningen til å ønske alle en riktig God Jul og et Godt Nyttår!

Neste bok ut er En5 - eldre nordisk litteratur fram til og med 1975.

Har du lyst til å foreslå og stemme på bøker, si i fra, så fører jeg deg på deltakerlista, ellers kan alle delta i diskusjonene.

Jeg trenger å sette lesesirkelen på pause frem til på nyåret.

Det er en trist dag idag, Leonard Cohen er død.

Jeg - Du

Jeg er jeg.
En viktig person.
Den viktigste i hele verden.
Men jg kan ikke være/kan ikke bli jeg uten andre.
I så fall er jeg/blir jeg ingenting - usynlig - og det vil jeg ikke være.
I forhold til deg - den viktigste personen i hele verden.
Kyss meg!

Arild Nyquist, Høst i august, 1992

Leseperiode:

Søndag 16. oktober - søndag 20. november.

Alle kan bidra med kommentarer og innlegg om boka, forfatteren eller andre relevante temaer.

Margfolket som kom ut i 1984, er Keri Hulmes første og eneste roman. Hun er født på New Zealand i 1947. Romanen ble refusert gjentatte ganger og forlaget William Collins, Sons skrev:

"Undoubtedly Miss Hulme can write but unfortunately we don't understand what she is writing about."

Da må det ha vært en stor tilfredsstillelse og vinne den prestisjetunge Bookerprisen året etter utgivelsen.

Tittelen The Bone People referrerer blant annet til Maorifolkets bruk av beinfragmenter i sine smykker, kunst og verktøy. "Bone" betyr også stammefolk eller slektning på maorisk.

Andre tråder:

Forslag til Nv5
1.Valg av Nv5
2. Valg av Nv5
Lesesirkel - Hovedtråd

Velkommen med innlegg!