Tankekrasj.
Ensomheten
er som en rødglødende
vulkan.
Som kommer opp
til toppen en gang iblant.
som spruter over
i en flom av
- tårer.
Vulkanen
kan være lenge i ro-
så plutselig
stormer det.
Da kommer
usikkerheten,ensomheten,utilstrekkeligheten,
hva er jeg verdt?
Det flommer over av nuller.
Ingenting.
Det er ordene som mangler.Det eneste som
kan tette igjen det sorte hullet.
Men ordene er låst fast.
Det er ordene som
inneholder det
forbudte.
Skammen.
Frarøvet uskyld.
- og det er opp til meg
å finne dem.
Huske.
For å bli fri.
K.B.
Drømmen
Om en ekte kjærlighet
usynlige bånd
et pust fra en himmel
et kjærtegn fra en hånd.
En hviskende stemme
noen trøstende ord
når fargene er lilla
og verden for stor.
utdrag fra et dikt. 1996
K.B,
Tid
K.B.
Hun lå i sengen. Akkurar slik han hadde forestilt seg,bortsett fra at kjolen fremdeles var på,og at hun snorket som en overvekyig mann med tiårets forkjølelse. Han klappet henne forsiktig på ryggen og spurte om det mest åpenbare :- Sover du?
Det lydtette rommet hadde gjort så sterkt inntrykk Kval at han nå sto og brakk seg over trappegelenderet på fremsiden av hytta.Torp hadde kjent vemmelsen selv; det var opplagt hva som hadde foregått der nede. Bamsene. Lekene. Kamerastativet i hjørnet.
Bomullen blomstret i slutten av mai. Det var magisk,nesten som å være omgitt av tusenvis av små,hvite feer som skimret i sollyset.
Sønnen min er sersjant i 76I. tankbataljon, sa jeg. Og det er sannheta,enten du har lyst å tru det eller ei.
Han snøfta høylytt. Jeg svarte på den eneste måten jeg kunne, ved å stive lakenene hans til de blei like stive og stikkende som ubehandla planker.
Vi blei ikke lenge i landet deres,men jeg kommer alltid til å være takknemlig mot desse engelske folka for den måten de tok imot oss på. For første gang i livet følte jeg meg først og fremst som mann, og deretter som en svart mann.
Han nikket èn gang, så kysset han meg, åpnet munnen min med tommelfingeren og stakk tungen inn. Jeg klappet munnen igjen, mer av overraskelse enn av noen annen grunn; det var årevis siden jeg hadde fått et tungekyss,og tungen hans føltes fremmed,tykk og underlig. Henry ga fra seg et lite grynt, og det gikk opp for meg at jeg hadde bitt ham.
Natten -
full av tunge,
angstfulle
drømmer.
Mareritt av de
sorte slag.
Jeg våkner
og vet ikke hva
som skjer -
er jeg virkelig
våken?
- Hvorfor
er
jeg da så
redd?
K.B.
ler... vi får se... men takk likevel!
Det var veldig vakkert og klokt sagt!
Ja,ord kan være til lindring,det er så sant.
smiler...om det skulle bli noe av, ville jeg tilegne dem til deg. Jeg har dem heldigvis håndskrevne og daterte!
Takk, gretemor! Det er så utrolig koselig å få sånn tilbakemelding!
Jeg ligger
og lytter
etter
tunge skritt -
etter
redselen i
mørket.
- hvor
mange ganger
har jeg
kjent
klørne på huden?
EN
klo risper
i hjertet.
EN
stikker dypt
i
et uleget sår,-
der
hvor
tryggheten
en gang
var -
K.B.
Ja, det er helt sant. Den som har opplevd svik, som du sier, må nok jobbe hele livet med seg selv, med å "lære seg" å stole på andre. Da blir det en seier å kunne fortelle ting, når en vet at det ikke kommer videre.
For mange som har opplevd svik fra barnsben av, og videre gjennom livet, kan det å stole på andre være veldig vanskelig, og da distanserer en seg gjerne, i stedet for å ta imot en utstrakt hånd, selv om det er det en aller helst vil. Det har jeg hørt fra flere. Det er heller ikke alle som klarer å sette grenser.
Takk igjen! Det var dikt jeg skrev etter mange vanskelige år. Veldig spontant, og veldig desperat, men ekte. Kanskje derfor de "treffer".
Takk :-) Husk at det er DU som fikk meg til å gjøre dette! Jeg holdt pusten etter å sendt det første, men da jeg fikk så kjekke tilbakemeldinger, prøvde jeg meg på flere..
Martha la hånden under det lille hodet og strøk over det tynne håret. Barnets ansikt virket mer uttrykksfullt for hver gang Martha så på det, slik bøker avslører nye dybder når man leser dem om igjen.