Bra svart!
Kjenner du diktet "Vise om bøndene på Capri Ø?" I så fall har du svaret ... :)
Dette er første strofe i et dikt som bare heter Diktet:
Vær naken, vannhjerte
vær innsekthymne, sandkorn
blad og snegl
Vær vinden av de ubrutte speil
og avstanden mellom stjernene
Hvem har skrevet diktet og i hvilken diktsamling står dette som første dikt?
Vi som elsket Amerika.
Nå har jeg sjekket grundigere. I Bjørneboes bibliografi står det oppført 7 essaysamlinger, men du har rett: kun tre av disse er utgitt av Bjørneboe selv. De andre 4 er redigert av andre og utgitt etter hans død. Disse er:
"Under en mykere himmel", "Om Brecht", "Om teater" og "Bøker og mennesker". To av dem ble redigert av hans kone, Tone (som for øvrig var hjembygding med frk. Jølsen).
Har du svar på mitt spørsmål ovenfor, Kjell?
Ser at Kirsten var først ute med riktig svar. :)
Når jeg blar i "Om Brecht" og "Om teater" ser jeg at diktet du refererer til ikke står i noen av dem. Og så tenker jeg at disse bøkene kanskje ikke en gang kvalifiserer som essay-samlinger, men mer biografiske bidrag til litteraturvitenskapen.
Og da tenker jeg på hans kritiske bok Under en hårdere himmel som ble skrevet i harnisk over reaksjonene mot nordmenn som hadde vært "utro tjenere" under andre verdenskrig. Kanskje diktet er en fin introduksjon til den boka? Og kanskje de andre essay-samlingene er "Norge mitt Norge" og "Politi og Anarki".
Og mens vi snakker om Bjørneboe har jeg selv et spørsmål som kan være litt vrient: Hva het den diktsamlingen Andre Bjerke laget for Bokklubbens Lyrikkvenner i 1981 med et herlig utvalg av Bjørneboes dikt?
Hm, Både Heart of Darkness og Lord Jim ble oversatt av Sigurd Hoel ser jeg her ... og Grieg debuterte selv i 1922. Det betyr antagelig at det er en av Conrads seneste utgivelser vi snakker om. Hva med Victory?
Kan det være "Om Brecht" og "Om teater"?
Joseph Conrad er født i Ukraina. Kanskje Grieg oversatte Heart of Darkness? :)
Det er helt riktig. Heimstaddikteren fra Enebakk som Bjørnebo skrev om i Drømmen og hjulet. :)
Takk selv, Kjell for å ha satt i gang denne underholdende tråden. Du har lett for å skape innlegg som fører til stor aktivitet! Jeg slenger på et spørsmål for natteravnene:
Hvilken forfatterinne fra en gård sør for Oslo var både kontroversiell heimstaddikter og samtidig en del av Kristiania-bohemen på begynnelsen av 1900-tallet, selv om hun kanskje kom litt i skyggen av Krohg og Jæger og co. Som en ekte bohem døde hun ung, bare 32 år gammel.
Du også? Mitt eksemplar av Vidunderbarn er bare borte fra bokhylla. Kanskje jeg rett og slett lånte den bort i godt lag med litt for mye innabords? Uansett, det bør være den som låner en bok sitt ansvar å levere boka tilbake. Har en følelse av at jeg har en hel haug bøker liggende rundt omkring hos venner og kjente. :)
Den eneste jeg kan huske har oversatt Jack London, er Nils Werenskiold, samme mann som har oversatt Ringenes Herre til norsk. Men språket stemmer ikke. Sitatet er enten skrevet av en mann som er halvt dansk eller en som levde og virket på begynnelsen av forrige århundre.
Det er noe ved Roy Jacobsens bøker som jeg har vanskelig for å beskrive som annet enn perfekt. Måten fortellingene bygges opp, de overraskende metaforene, det glimrende språket (så fullt av det Hamsun kalte "sproglige lykketræf" at hele boken kunne vært lagt inn under sitater her inne), variasjonene mellom dialog og beskrivelser, samt evnen til å bygge opp spenning, helt til personenes hemmeligheter avsløres på den naturligste måte, alt dette er blitt Jacobsens varemerke.
Jeg tror ikke alle har fått det med seg, men vi har en forfatter av verdensmålestokk i Roy Jacobsen. På samme måte som han fengslet meg med sine historiske romaner Frost, Hoggerne og Grenser, er han med sine siste to samtidsromaner, Vidunderbarn og Anger, for meg, blant de aller beste samtidsforfatterne vi har i Norden.
Nettopp! En flott forestilling!
Det gode menneske frå Sezuan er helt riktig. Det går på Det norske teatret nå. Men hvilket Brecht-stykke gikk på Nasjonalteateret i fjor?
Du må jo la andre få sjans til å prøve seg, da. :)
Denne blir også for vanskelig for meg. Jeg har rett og slett ikke peiling.
Ah, Paasche Aasen. Burde tatt han på dialekten. :)
Nope. Ingen av dem har vært satt opp på Oslos teaterscener de siste to årene, så vidt jeg vet. Kritringen gikk vel sist for 7-8 år siden, og Tolvskillingsoperaen så jeg på Det norske teatret for 3-4 år siden. De to stykkene jeg vil fram til er så vidt jeg vet de to seneste oppsetningene i Oslo. Det ene går fortsatt. :)