Jeg likte denne godt. Livet på slutten av 1600-tallet skildres i alt sitt slit og menneskenes fordommer, overtro og fokus på seg selv, kommer godt fram. Men det er også mye humor, mot og varme her, og hvem kan klandre noen for å slåss for seg og sitt i en såpass hard verden? Jeg liker at den unge hovedpersonen ikke bare er smart og vennlig, men også uhøflig og høy på seg selv innimellom, det gjør ham mer troverdig.
Denne serien blir bare bedre og bedre! Bok tre framstår som skremmende aktuell når den tar opp både smittsom sykdom og karantene og politisk splittelse i befolkningen.
På tide å repetere denne, denne gangen som hørespill. Fungerer utmerket når ulike skuespillere leser de forskjellige brevene og dagboksnotatene!
Underholdende, opplysende og passe alvorlig om døden og alt rundt. Mikkel er en fin hovedpersjon som er mer opptatt av zombier og spøkelser enn dødens realiteter, men når mamma blir syk, må han ta innover seg det kjipe også. Fin avslutning der Mikkel ikke gidder høre mer om at døden kan komme når som helst, han leker ute med mamma.
Men den delen der Mikkel møter to døde, bestefar og et barn, blir bare surr. Først snakker han med bestefar, lærer om hjerteinfarkt, og så dør bestefar en gang til, og da kan de ikke snakke sammen mer, for en kan ikke snakke med de døde. Som han nettopp har gjort. Og jenta er ikke død, bare i koma. Dette skjønte jeg ikke noe av.
Liker miljøet og karakterene, særlig hovedpersonen. Løsningen var kanskje ikke heeelt troverdig.
Litt søkt løsning, men jeg kjøper’n. God spenning gjennom hele, og befriende at de voksne fungerer og ikke bare er teite.
Historisk krim av den makabre sorten, men det er miljø- og personskildringene som setter seg. En kan si mye om verden av i dag, men vi som lever i Skandinavia nå, har hatt flaks med både tid og sted!
Grei nok intrige, men den machokule stilen trekkes så langt at det blir voldsomt teit.
Herlig! Om å være seg selv, selv om det kanskje ikke er så spennende. De andre er ofte ikke så kule som de later som de heller. Vampyrtematikken tar en helt ny vending her, og det er nok absolutt en fordel å kjenne til (ikke nødvendigvis like) Twilightbog Buffy. Veldig moro!
Virkelig original og underholdende fantasy for store barn. Det kreves en trent leser å holde greie på de ulike universene, og det er jo ofte fantasyleserne.
Samme tone som Downton Abbey (og noen av samme type usannsynligheter), men underholdende og medrivende ferielesing.
Noe så nydelig og klokt og morsomt og vakkert!
Litt mye kjoleprat og umulig kjærlighet, men det må en vel tåle i denne genren. Aller mest handler det om å møte egne fordommer og oppnå forståelse via kunnskap, og det synes jeg er veldig godt gjennomført. Spennende er det og! Må få med meg bok to.
Ingenting vert mer kortreist og fornybart enn produkta ein lagar sjølv av råstoff ein plukkar i naturen utanfor døra. Ressurseffektivitet. Er ikke det òg å kunne gjere det beste ut av det ein har kring seg?
Kanskje er den største trusselen mot kulturarven vår ei forvridd tyding av nettopp dette ordet effektivitet. I det vi byrja å forvente at effektivitet skal tyde raskt, enkelt og billeg, tapte tradisjonane.
Mye interessant her, spesielt når det gjelder kjønn, seksualitet, kultur og magi/teknikk, men historien grep meg aldri.
Likte denne godt, jeg. President Snows bakgrunn gir mening. Kanskje ikke det mest dyptpløyende psykologiske portrettet, men diskusjonene mellom de systemtro og de opprørske, er interessante. Og aktuelle. Leseren blir kjent med karakterene og det er ikke bare hyggelig. Skulle bare mangle i dette universet.
Joda. Hadde jeg ikke lest Bienes historie, ville jeg nok vært veldig fornøyd, men nå synes jeg mest denne er en svakere versjon. Jeg klarer ikke å opparbeide meg interesse for særlig mange av personene og da blir utfordringene deres mer av teoretisk art.
Noe av det mest originale og merkelige jeg noen gang har lest. Det er bare å åpne sansene og ta inn det som kommer, legge logiske protester til side og stole på at forklaringene kommer. De gjør det. Jeg grøsser og rynker på nesa over grusom vold på ei side for å le høyt av noe på neste. For en debut!
God historie med mange interessante vendinger. Og moralen om å ikke ta mer av naturen enn en har bruk for, appellerer til meg.