Bokelskere.no

Av ren nysgjerrighet, hva er det du/dere setter så stor pris på med The Shawshank Redemption?

Det hersker vel ingen tvil om at det er solid håndverk, men jeg synes den følger oppskriften så til de grader at det hele ender opp som en fryktelig kjedelig og livløs affære. Jeg føler ikke at det tas noen sjanser eller at man har våget noe som helst med den.

Har ikke peiling på hvor mange ord jeg klarer i minuttet:) Wikipedia hevder av gjennomsnittshastigheten for lesing ligger på 100-200 ord pr minutt for "vanlig" lesing og opp mot 700 ord pr minutt for skumlesning. For min del er det vel samme årsak som for alle andre; fenger boka går det fort å lese:)

Som omtrent alle andre har sagt før meg, det varierer:) For et par helger siden leste jeg ut to bøker og kom godt i gang med nr tre. Bøkene var interessante og spennende samt at jeg ikke hadde noe fore den helgen. Andre ganger kan jeg bruke en til to uker på en "gjennomsnittslengde"bok ift. jobbing og andre leseavbrytelser:)

Jeg er nok ganske uenig med de fleste som har svart i denne tråden. Det er slett ikke selvsagt at boka er bedre enn filmen. Svært mange adapsjoner er minst like gode, og kanskje til og med bedre, enn litteraturen de er basert på. Men det er vel ganske naturlig at bokmennesker gjerne foretrekker det skrevne ord?

Selv må jeg nok innrømme at jeg kanskje er mer begeistret for film enn for litteratur, og det er ingen tvil om at film på mange måter påvirker meg langt mer enn litteratur gjør. Hadde jeg elsket Robin Hood hadde det ikke vært for Errol Flynn og Wolfgang Reitherman? Ja, det tror jeg nok, men jeg kan virkelig ikke se for meg at kjærligheten hadde vært like stor.

Enig. Denne er for voksne (i et svært vidt begrep). Men de psykiske problemene, hallusinasjonene og en virkelighetsoppfatning helt på skeive var godt formidla og holdt meg våken på senga til jeg hadde lest ferdig. :-)

Ikke like god som bok en (som en bør ha klart i minnet for å komme inn i denne), men ganske spennende. Blir sikkert en hit blant unga som ELSKER den første. :-) Men forlaget bør skjerpe seg når det gjelder "blurbene". På den første boka lot de Liv Gahde omtale den som en krim, her snakkes det om en "norsk Harry Potter". Nei, det er verken det ene eller det andre, det eneste en oppnår med denslags villedende sammenlikninger er å støte fra seg lesere. La boka være det den er, det holder!

Veldig stor gjenkjennelsesgrad her, ja:) Jeg trives veldig godt i mitt eget selskap og må ha en sånn aleneperiode etter mye sosial omgang. Enten med en god bok/film eller alene ute i naturen med bare kameraet som selskap:)

Potter møter Narnia møter The Secret history av Donna Tartt. Det burde jo bli fantastisk! Men så tar det liksom aldri helt av... Skulle så veldig ønske at forfatteren hadde jobba mer med denne stålende ideen.

Godt det ikke bare var meg :-)

Det er klart Harry lever :) I en eller annen paralell dimensjon finnes både Harry, Mister, Mouse og ikke minst Tiny but fierce Murphy og resten av "scoobygjengen" :) Og til helt å være er Harry eksepsjonelt ærlig ift. tabbene sine, det er det jeg virkelig elsker med serien hvordan Harry forteller det hele fra sitt synspunkt inkl. hvordan han fra tid til annen virkelig tramper i klaveret og driter seg loddrett ut:)