Kan en tilbakevending til fortiden være starten på noe nytt?
Bette og Nina Crowdie har aldri vært nære – aldersforskjellen på ti år hjelper ikke, og Bette har sjelden vært hjemme siden hun dro på universitetet som attenåring.
Når faren deres går bort og uventet deler familiegården mellom seg, blir Nina rasende og redd. Hun har jobbet på gården de siste fem årene. Det er det eneste hjemmet hennes unge sønn, Barnaby, noen gang har hatt, og hun er overbevist om at Bette vil selge ved første sjanse hun får. Når de oppdager den enorme gjelden faren deres har skjult, går Bette motvillig med på å hjelpe søsteren sin. Men det betyr at de må finne en måte å jobbe sammen på, og Bette må innse den virkelige grunnen til at hun dro for alle disse årene siden.
Kan en for lengst glemt dagbok og oppdagelsen av en hemmelig frukthage på eiendommen deres bidra til å redde gården – og søstrenes forhold?
Er på yoga-kjøret og denne boka likte jeg godt! Forfatteren skriver om sitt eget liv og hvordan hun kom inn på yoga selv. Boka inneholder også noen få oppskrifter og en del øvelser med gode bilder og forklaringer.
Grønnøyd monster er en bok som kan leses som både psykologisk thriller og krim, og er den femte boka i Håkon Haakonsen serien.
Allerede i tvil
Vibeke og Christian er kanskje et underlig ektepar. De er nygifte og allerede skjer det ting som gjør at Vibeke er litt i tvil. For det første ønsker hun å jobbe igjen, noe Christian syns er uaktuelt. Han er sjalu og det hjelper ikke når Vibeke får noe i posten som antyder at han drepte sin forrige kone. Samtidig føler hun seg ikke riktig bra og er kanskje nødt til å få det undersøkt.
Man følger også med Håkons privatliv som er i ferd med å bli kjent med noen. Vil hun godkjenne at han alltid er på farten på grunn av jobben?
Den femte boka om Håkon Haakonsen er veldig kort på bare litt over trehundre sider, men likevel tok det sin tid å komme seg gjennom den, for enkelte partier ble noe gjentakende og seigt, spesielt de sjalusigreiene og eiertrangen. Men forfatteren er god på å skape usikkerhet mellom nære relasjoner, og om de er noe til å stole på. Det er lett å gi Vibeke sympati, selv om man ikke har opplevd det samme selv.
Anonym hverdagshelt
Til tross for at Grønnøyd monster virket som min type bok med mye dysterhet, dårlig dynamikk og hvor mye galt kan skje, tror jeg det blir min siste Håkon Haakonsen bok etter tredje forsøk. Serien er ikke dårlig, men det blir aldri helt spennende, og Håkon blir for anonym sammenlignet med andre politiserier som jeg leser for tiden.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Bonnier Norsk Forlag, mot en ærlig anmeldelse
Etter å ha lest New Zealand trilogien leste jeg denne i samme slengen. Den nådde ikke helt opp, men grei nok.
Simon Stranger skriver godt om andre verdenskrig og hvordan den påvirket så mange, deriblant hans kones bestemor Ellen. De ble fratatt alt og måtte flykte fra tyskerne.
Et jødisk ektepar er også på flukt og finner to av landets mange grenseloser som skal føre dem over til det nøytrale Sverige. I stedet blir de drept og dumpet i et skogstjern av sine såkalte redningsmenn.
Helt siden Den Siste Fronten kom ut, har jeg vært offer for... ... folk som tror at de, bare fordi de er "underttykt" og "marginalisert", kan si og gjøre hva de vil. At verden burde sette dem på en pidestall og overøse dem med muligheter. At omvendt rasisme er helt greit. De kan mobbe, trakassere og ydmyke sånne som meg, bare fordi jeg er hvit, bare fordi det teller som å sparke oppover, for i vår tid er kvinner som meg den siste akseptable målskiven. Rasisme er ikke bra, men du kan fremdeles sende drapstrusler til Karen.
Terningkast 2-3. Denne boka var ensidig og repetitiv. Jeg leste den ferdig bare for å ha gjort det.
Jeg liker Agnes Lovise Matres bøker veldig godt og denne skuffer ikke!
En ung gutt blir funnet drept i stedets badeanlegg og en 15 år gammel jente forsvinner samtidig i et forrykende uvær med enorme snømengder. Snørasene står i kø og både veier og tuneller stenges, noe som ikke gjør etterforskningen noe lettere.
«Jeg er sikker på at mange av oss har fått nok nå, på så mange plan. Fått nok av en gjennomteknologisk hverdag. Nok apper, nok digitale påfunn vi ikke opplever at vi trenger. Det blir alltid risikabelt i et samfunn når for mange mennesker føler seg fremmedgjort. Jeg tror vi er der nå. Ved det punktet hvor det koker over. Det Trumps fremgang var et symbol på, angår oss. Trumps er det lett for mange av oss å avfeie, men jeg tror vi må være klar over at han er den banale og vulgære utgaven av en livsfølelse mange har. Og det er kanskje en litt ugrei erkjennelse. Tollak hører hjemme i dette bildet. Han kan sitte og høre på radioen at en eller annen forbanna idiot fra staten snakker om at nå skal de gamle profitere på den nye digitale hverdagen, på ny sensorteknologi og at alle byer i Norge skal bli smarte. Tollak blir så galen av å høre på dette at han trekker ut støpselet og hiver radioen bak i pickupen. Når han så får høre en fyr på TV som snakker om «kjenslene sine», så gjør han det samme med Tv-apparatet, kaster det på samme lasset. Han kjører ned til byggevareutsalget og slenger driten fra seg der. Så kan du si: «Tollak, for en idiot!» Men du kan òg kjenne at dette har mange av oss lyst å gjøre. Jeg merket da jeg skrev, at dette nok er fiksjon og litteratur, men det er også sant. Svært mange av oss har fått samtiden i halsen. Vi får ikke puste. Vi lever i et uforskammet samfunn. Hensynsløst, ikke sant, og hvor rart er det? Teknologi er ikke en omsorgshandling, uansett hva de som selger deg teknologiske løsninger, ønsker å hevde. Jeg følte at Tollak ga et svar på den livsfornærmelsen vi opplever akkurat nå, ganske mange av oss. Jeg tror jeg fant et språk for det og en karakter for det.”
Sitatet over er fra Alf van der Hagens samtale med forfatter Tore Renberg publisert i boken Litterære løft utgitt i 2024. Intervjuet er fra 2021, og et av temaene under samtalen er Renbergs bok Tollak til Ingeborg. Alf van der Hagen viser til at Tollak til Ingeborg ble en bestselger og solgte i titusenvis av eksemplarer. Renberg får da spørsmålet om hva han tror det er som boken har truffet i folket. Om det er et slags norsk Trump-segment.
Samtalene i Litterære løft er tidligere publisert i tidskriftene Plot og Samtiden i perioden 2021 – 2024 og er bearbeidet for utgivelsen. I tillegg til Tore Renberg er det intervju med Per Petterson, Linn Ullmann, Jon Fosse, Tomas Espedal, Cecilie Løveid, Lena Lindgren, Camara Lundestad Joof, Thorvald Steen og Maria Navarro Skaranger.
En handlingsmettet historie som gir mange timer med god underholdning. Her er nok av drama og kjærlighet, i typisk Lucinda Riley stil.
Filmen var meget interresant fordi den hadde ulike perspektiver på historien til Quisling, at alt gjerne ikke er så svart på hvitt som kanskje det kan se ut som. Quisling var på mange måter en kompleks person også og jeg synes filmen lot det være litt opp til seer om hva vi egentlig skal synes om Quisling. Om man synes synd på han eller om han bare var fæl dette var litt opp til seer, fikk jeg inntrykket av. Samtidig var fint å se kontrasten mellom presten som var sjelssørger og selveste Quisling. Jeg synes skuespillerene gjorde en god jobb og har fått frem en kompleks historie.
Håper du har en fin søndag!
Så gøy du ville sjekke ut Towles. Ja det er fint å få litt bakgrunnsinformasjon om bøkene i blant også. Håper du får en god lesning og ha en god søndag!
Hørtes veldig spennende det du leser. Håper du får en god lesning og ha en god søndag!
Gøy å være i bokhandel, det er vel ofte lett og ta med seg noen bøker når med er i bokhandel. Fint med å lese noe lett også. Håper du får en god lesning og ha en god søndag!
Så kjekt å høre at du også liker Towles. Han er også nettop blitt kåret til de bøkene som folk tro vil stå igjen etter 21 århundre, av leser i New York times med to bøker. Ja er enig med Strout også. Ja det hørtes bra ut. Håper du får en fin søndag!
Tore Renberg sin siste bok har jeg også notert meg. Fin sammenstilling du har der med forskjellige forfattere som viser og ikke forklarer. Det appellerer til meg også.
Amor Towles har jeg ikke lest noe av, må sjekke bøkene hans :) Etter å ha blitt ferdig med Afrodites basseng, så er det "bare" 1984 jeg leser akkurat nå - eller hører på lydbok på Nrk, rettere sagt. Innimellom lesing av bøker, så liker jeg godt å lese om bøker. Det driver jeg med nå: finner ut hvilke bøker jeg har igjen å finne/lese i forbindelse med årets leseutfordring (the 52 bookclub 2024 challenge), og ellers lese om andre bøker jeg måtte ha lyst til å lese. Det koser jeg meg masse med, minst like mye som selve lesingen av bøker. God helg alle!