Bokelskere.no

Du sier du er på ditt svakeste
men du
tør å si det
tør å være det
det er fader så sterkt det

Hva om
vi faktisk hadde sett
hverandre
uten å minne
hverandre
på det

Du forteller
en historie jeg ikke kan forestille meg
likevel står du der stødig som fjell
skulle ønske jeg var mer sånn selv

Man forteller lite
for å ikke bli for mye
man velger å slite
for å skåne andre for bryet.

I dag er en av de 365
hvor du må minne deg selv
på
at du er fin
akkurat som du er
prøvde selv nå nettopp
ble ikke kjempefin
men helt ok
og det er jo bedre enn ingenting

Du er lyset
for mange
du får til og med
de som ligger nde
til å kaste skygge

Jeg er snill
hver dag
nesten
men jeg tar meg ofte i
å ikke være snill med meg selv
problemet da
er at ingen stopper meg

Ord kan romme mye
Det går bra
kan for eksempel bety
hjelp
ikke slipp
bli her
(bare sånn at du vet at jeg vet hva det kan bety)

Fra siden med dedikasjon:
Både spørsmålet og meningsytringen i den lille underteksten fra 1968 er fortsatt like aktuell den dagen forfatteren døde....tankevekkende..:

**-------------------------------------------------------------------------------------

Is there intelligent life on Earth?
(Et naturlig spørsmål i det år Biafra sultet i hjel, Sovjet voldtok
Tsjekkoslovakia og amerikanerne som vanlig herjet i Vietnam.)

Til Jon - selvfølgelig
-------------------------------------------------------------------------------------**

Hokusai
hadde sin pensel,
sitt fjell og blekk. Den
hvite pelsen på toppen av
Fujiyama: snøen på haletippen din.

BUSTETE BALLERINA

Man må gjerne snakke om hunder
som om de var barn, men
vokte seg for å sammenligne
andre folks barn med bikkjer.

Du var tre år gammel.
Du veide knappe sju kilo,
ikke et menneske, men
barn nok for oss.

Forlabbene dine var hvite ballettsko.
Når vi ventet på grønn mann,
stilte du skoene i første posisjon.

Det hender jeg våkner av
det korte klynket, og lyden
av noe som minner om en
ransel kastet under en bil i fart.

SANG

Trappetrinnene
i oppgangen
er tangenter.

For hvert steg
jeg tråkker,
ules det bak døra.

TYGGIS

På bussholdeplassen
skraper Nana et eller
annet opp fra asfalten.

Fra setet ved siden av meg
ser hun byen rulle forbi.
Tygger tyggis.

Har det aldri slått deg at hvis du møter folk med smil og vennlighet, så er det stor sannsynlighet for at du blir møtt med det samme tillbake? At folk vil se på deg med de samme øynene som du ser på dem med?

Vi speidet begge ut mot horisonten, betraktet den enorme, gåtefulle himmelen og stilte oss selv de samme spørsmålene som menneskeheten har stilt siden tidenes morgen. De spørsmålene endrer seg aldri, og vi var ennå ikke kommet nærmere å finne noen svar. Svarene ville forbli utenfor vår fatteevne så lenge vi forsøkte å forklare alt mulig ved hjelp av intellektet. Mens eg skuet utover den rene,naturlige skjønnheten, innså jeg at den eneste veien til overhodet å begynne å forstå hva det dreide seg om, gikk gjennom hjertet.

Bonden var i sekstiårsalderen og gikk i en grønn arbeidskjeledress som minnet mest om en sparkedrakt.