Akkurat slik føltes det da jeg så det samme programmet på litteratursymposiet i Odda. En helt fantastisk opplevelse! Alle som var der i går er heldige!! :)
Jeg liker også Poe godt! Spesielt Annabel Lee :)
Den er så bra, så bra!
Anyway, I keep picturing all these little kids playing some game in this big field of rye and all. Thousands of little kids, and nobody's around - nobody big, I mean - except me. And I'm standing on the edge of some crazy cliff. What I have to do, I have to catch everybody if they start to go over the cliff - I mean if they're running and they don't look where they're going I have to come out from somewhere and catch them. That's all I do all day. I'd just be the catcher in the rye and all. I know it's crazy, but that's the only thing I'd really like to be.
What I was really hanging around for, I was trying to feel some kind of a good-by. I mean I've left schools and places I didn't even know I was leaving them. I hate that. I don't care if it's a sad good-by or a bad good-by, but when I leave a place I like to know I'm leaving it. If you don't, you feel even worse.
Jeg ser irritasjonen din, og jeg har følt på den selv, mye pga Holdens holdning til alt mulig, men jeg ble på en måte fort vant med det. Jeg har holdt på å nærlese boken i omtrent en måned nå ved å analysere karakterene og alt som overhodet er mulig å få ut av en bok.Jeg har heldigvis fått hjelp av et par andre unge hoder til å prøve å forstå mer og mer av boken, ettersom jeg har lest den i skolesammenheng. Jeg er sikker på at det ennå finnes noe vi har oversett eller ikke forstår. For det første: Les den på engelsk! For det andre: Bruk 'forstørrelsesglass'. Det er så mye som gjemmer seg! Det er en utfordrende bok. Det er selvfølgelig ikke slik man leser alle bøker, ved å granske dem så nøye, men poenget mitt her er at det finnes Veldig Mye i denne boken man først ikke legger merke til eller tenker over ettersom man på mange måter venter på at noe skal skje. Jeg leste den for vel ett år siden på norsk og da tenkte jeg som andre at den ikke var så veldig bra, men nå har jeg en helt annen oppfatning av den.
Jeg synes det er en god og viktig bok! Jeg sitter igjen med følelsen av å ha lært en hel del både når det gjelder mennesker og livet. Og det er vel en bra ting?
Jeg har ikke lest så altfor mye krim, og det er heller ikke den sjangeren jeg liker best, men jeg liker Millennium-triologien til Stieg Larsson som består av "Menn som hater kvinner", "Jenta som lekte med ilden" og "Luftslottet som sprengtes". Det er kanskje en klisjé å si det, ettersom resten av landet åpenbart også har lagt sin elsk på bøkene, men de er godt skrevet og jeg liker karakterene og handlingen i bøkene. Det er synd at han er død, for jeg kunne godt tenkt meg bok nummer fire, fem og seks.. Det er ennå mye vi ikke vet om både Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist.
Bra! Jeg liker den jeg også!
Det høres jo lovende ut!
Jeg ønsker meg veldig mange bøker til jul i år meeen Rust av Pedro Carmona-Alvarez står ganske høyt på listen! Jeg gleder meg til å lese den :)
Jeg har lyst å treffe Stieg Larssons Lisbeth Salander. Snakke med henne, være i nærheten av henne, observere henne, og kanskje følge henne over en tidsperiode. Hun fascinerer meg på mange måter og jeg kunne ønske jeg forstod mer av henne. Det gjør heller ingenting om hun ser ut som skuespilleren Noomi Rapace i filmatiseringen av triologien, for hun sklir perfekt inn i rollen som Lisbeth og skuffer på ingen måte. Hun har for min del blitt Lisbeths ansikt.
Ellers kunne jeg godt ha møtt Jarle Klepp, selv om jeg har en følelse av at jeg allerede har møtt ham, på en måte.. ;) Odda i oktober er mer enn fint, Tore!
Jeg vet ikke helt om det argumentet holder mål for min del..
Det hørtes dramatisk ut. Hvorfor kan man ikke leve uten å ha lest denne, og hvorfor bør jeg lese den?
Jeg er i Stockholm sammen med Karl Ove Knausgård, i Frankrike og leter etter den tapte tid og på Costa Blanca sammen med Harald Strand som fullfører doktograden sin om Henrik Ibsens dramaer.
Utrolig hvor mange plasser det går an å befinne seg "samtidig", altså ;)
Interessant. Jeg insisterer ikke på noe konkret! Jeg tenkte på å dele den opp, ja, men så ble den som den ble, i hvert fall nå i første omgang.
Hun har begynt å legge seg tidligere enn før, det er som om kroppen hennes rømmer fra livet, den eneste måten å slippe unna på utenom døden, for når man sover vet man på et vis at man ved all sannsynlighet kommer til å våkne, det er noe vi setter vår lit til, det finnes en slags trygghet i det, for døden er ingen søvn, og det er tross alt søvnen hun er ute etter, ikke døden.
Ai. Den er kanskje litt lang, og noe jeg bare kom på i farten, men det er i det minste enn setning, genial eller ei.
:)
Jeg vil også lese den!
Åpningen av Mannen som elsket Yngve..! (Jeg merker at jeg stadig nevner den boken, noe som understreker hvor sinnssykt glad jeg er i den, så glad i den at det ligner en forelskelse, ikke bare ligner, men ER en forelskelse! For et liv du har laget, Tore Renberg, for et univers! Det er definitivt den boken jeg kommer til å huske om tjue år som min ungdoms aller største favoritt.) Tilbake til saken: Åpningen er så heftig! Så direkte! Så ekstremt fengende!
Okei: Det heter ikke EU, det heter ikke Russland, og det heter ikke Either you are with us or you are with the terrorists. Det finnes ingen Gulf-krig, det finnes ingen folkemord på Balkan, og det finnes ingen tiåringer som dør av LSD. E-post er science fiction, internett er mumbu jumbo og teori, og ingen kan brenne sine egne cd'er. Ingen har hørt Kurt Cobain synge "Smells like teen spirit", det er ikke grunge som gjelder, og ingen har lest i avisa at Cobain er død av overdose. Verden har ikke blitt servert Spice Girls, Beyonce eller Destiny's Child, Bono har ikke snakket med fremstående statsledere live på turné, og Blur har ikke krangla med Oasis om den nye britpopen. Keanu Reeves har ikke opphevet tngdekraften i "The Matrix", ingen har sett Ernst Hugo Järegård stå på taket av Riget i Køben og hytte neven mot Østersjøen idet han rober "Förbannade Danskjävlar", og Ross, Monica, Chandler, Rachel Phoebe og Joey har ikke fått 20- 0g 30-åringer til å sitte hjemme hver tirsdag kveld. Ingen snakker om webdesign, det går ikke an å få jobb som chatvertinne, og SMS er det ingen som har hørt om. Bill Clinton har ikke måttet tilstå, gråtende på en pressekonferanse, at han har hatt seg med aspiranten, Prinsesse Diana har ikke stått fram som anorektiker på fjernsyn, og hun er ikke død. Greta Garbo er heller ikke død, Astrid Lindgren er ikke død, Pol Pot er ikke død, og Kong Olav er ikke død. De britiske guttungene Roberg Thompson og Jon Venables har ikke myrda toåringen James Bulger på en jernbanelinje i Manchester, attenåringen Eric Harris og syttenåringen Dylan Klebold har ikke skutt ned tolv medelever og en lærer på Columbine High School i Jefferson, County Colorado. Kan du fatte det, at ingenting av dette har hendt? Synes du det høres bra ut? Det har ikke hendt.
Ja, jeg kunne fortsatt å skrive ut hele kapittelet, og neste og neste og neste. Hurra!
Denne begynnelsen får det alltid til å yre i kroppen min av pur glede over denne fantastiske boka..
Jeg kunne ikke vært mer enig. Vi hadde jo ikke fått allsidig litteratur hvis enkelte mennesker skulle valgt hva folk fikk skrive om og ikke. Det burde være plass til alt i litteraturen og kunsten, ikke minst. Selvfølgelig ser vi etter forskjellige ting, alle sammen, det finnes vel ikke en bok som når ut til absolutt alle. Det sitter alltid en kritiker der ute som formulerer sin misnøye til glede for noen, men på ingen måte til alle. Det er naturligvis dette som skaper debatter som vi jo til syvende og sist trenger.
Jeg mener at vi trenger det hverdagslige om det er det vi skal kalle det(for når alt kommer til alt lever vi alle i hverdagen), trenger "å trekke det som finnes ut fra skyggene av det vi vet" som Knausgård skriver i sin Kamp, selv om det irriterer og provoserer og selv om enkelte mener det ikke fortjener sin plass i litteraturen. Vi eier våre egne liv, alle sammen, og det finnes ikke en fasit som forteller oss hvordan vi skal leve, hva vi skal lese, skrive eller interessere oss for. Det er heller ingen som kan bestemme hvor vi skal sette vårt eget fokus.
Jeg er enig med Jan Fongen: Skriv sjæl hvis det er noe du vil få sagt, hvis du vil endre samfunnet fordi "ingen andre" klarer det..
Gled deg, ja!
Hurra. Jeg synes det er så bra at flertallet av oss holder på med den!