NORA
[...] Jeg vil se, om det var rigtigt, hvad præsten Hansen sagde, eller ialfald, om det er rigtigt for mig.
NORA
[...] Jeg tror, at jeg er først og fremst et menneske, jeg, ligesåvel som du, - eller ialfald, at jeg skal forsøge på at bli'e det. [...] Jeg må selv tænke over de ting og se at få rede på dem.
NORA
Jeg har andre ligeså hellige pligter.
HELMER
Det har du ikke. Hvilke pligter skulde det være.
NORA
Pligterne imod mig selv.
'He wants you particklar; and no one else'll do, as the Devil's private secretary said ven he fetched avay Doctor Faustus,' replied Mr Weller.
Eg har komme godt i gang, heldigvis. Eg har ingen sekundærlitteratur om The Pickwick Papers, men ein treng vel ikkje slikt for å slå fast at vi i kap. XIII møter parodi på det politiske livet i England på Dickens si tid, med valkamp og krangling mellom partiorgan, og med ikkje få parallellar til vår eiga tid. Landsbyen heier Eatanswill, og det er partia Blues og Buffs som står mot einannan. Dette med namn som illustrerer eigenskapar går jo att i boka; her ikkje minst gjennom Mr Smorltork og all forvekslinga som oppstår gjennom feil bruk av namn i kap. XV.
«Fine newspapers they were» står det om avisene, men sanninga er vel helst det motsette. Og når den eine av redaktørane seier om avisa si «I have never pointed the noble instrument which is placed in my hands, against the sacred bosom of private life», er det ikkje vanskeleg å trekkje linjer til ei fersk sak frå heimlandet til Dickens nettopp om pressa.
Visse sider ved litteraturen får vel òg sitt gjennom den parodiske «Ode to an Expiring Frog»; eg såg ein frosk i Jotunheimen her om dagen, men han hoppa i beste velgåande – «damn my straps and whiskers».
Jo, dette er fin humor med snert!
Mennesket er en ussel skapning, desto viktigere er det at det ikke kommer med tomt snakk, men sier ting som det åpenbart er mening i.
Å finne en måte å skape gode mennesker på er uhyre vanskelig.
Against all odds, native Americans had survived into the twentieth century.
'That's the pint, sir,' interposed Sam; 'out with it, as the father said to the child, when he swallowed a farden.'
NORA
[...] De ter en anden opgave, som må løses først. Jeg må se at opdrage mig selv.
Også David Copperfield vil prøve å oppdra "barnekona" si: "I resolved to form Dora's mind." (Kommentarbindet, s. 389).
HELMER
[...] Legens tid skal være forbi; nu kommer opdragelsens.
Jf. David Copperfield om Doras hushaldning i David Copperfield; ho var "as marry as if we had been keeping a baby-house, for a joke". (Kommentarbindet, s. 389).
NORA
[...] Men vort hjem har ikke været andet end en legestue.
Eg les i kommentarbindet (s. 388) at denne replikken har parallellar til David Copperfield:
I Dickens David Copperfield blir først Davids mor, og senere også Rosa Sartle og først og fremst Dora set på som dukker og leketøy. Davids mor blir av hennes egen svigerinne, Betsey Trotwood, flere ganger betegnet som "a wax doll" [...]. Rosa Dartle sier om sitt forhold til Steerforth: 'I descended [...] into a doll, a trifle for the occupation of an idle hour'. [...] Det gjør også Lavinias søster og Davids egen tante: 'Dora seemed by one consent to be regarded like a pretty toy or plaything' [...]. Også David blir smittet: 'I sometimes awoke, as it were, wondering to find that I had fallen into the general fault, and treated her like a plaything too.'
NORA
Han [dvs. pappa] kaldte mig sit dukkebarn, og han legte med mig, som jeg legte med mine dukker.
NORA ryster på hovedet
I har aldrig elsket mig. I har bare syntes, det var fornøjeligt at være forelsket i mig.
NORA
Vi har nu været gifte i otte år. Falder det dig ikke ind, at det er første gang vi to, du og jeg, mand og kone, taler alvorligt sammen?
HELMER
Ja, alvorligt,- hvad vil det sige?
HELMER
Nora! - Nei, jeg må læse det endnu en gang - Jo, jo; så er det. Jeg er frelst! Nora, jeg er frelst!
NORA
Og jeg?
HELMER
[...] Forstår du nu, hvad du har gjort imod mig?