ikke etter, ikke før

Jeg lever livet
fra jeg ble født
til jeg dør
- ikke ett sekund etter,
ikke ett sekund før

  • Per Kvalvik
Godt sagt! (2) Varsle Svar

Takk det var veldig interessant. Jeg har ved søking på Merete Morten Andersens navn funnet en side hvor flere kapitler som ble fjernet fra boken er listet opp. Det er også interessant lesing. Boken har jeg, kjøpte den i mars 2020.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hvor kan jeg finne intervjuet med Merete Morken Andersen? Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har funnet ut med sikkerhet at diktet finnes i "Den indre bowlerhat" som også er å finne i Samlede digte av Benny Andersen. Herlig dikt.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Nok en bok i serien som er inspirert av De ti bud. Bøkene har ikke noe med hverandre å gjøre bortsett fra det, og er skrevet av forskjellige forfattere.

Bestialsk drap
En svært kjent skuespiller blir funnet drept på en morbid måte i sitt eget hjem. Mordet må være svært personlig, eller hva? Drapsetterforsker Steinar Sand er satt på saken, selv om har egne ting å slite med. Han mistet nettopp familien sin i en tragisk hendelse, og likevel prøver han å henge med i svingene. Det er tydelig at han sliter både på jobb og ellers, men føler selv at han fungerer godt nok.

Etter hvert som flere lik dukker opp, blir det tydelig en viss sammenheng med Dantes Inferno. Hvem er det som tar livet av folk på bestialsk vis? Verre blir det da bevisene etter hvert rammer Stainar Sand selv. Blir han tatt av saken, eller har han mennesker rundt ham som tror at han er uskyldig?

Uskyldig eller bare håpløst?
Innholdet er like håpløs som tittelen. Svært dyster og deprimerende. Boka viser et eksempel på en person som er i ferd med å miste alt, og kanskje seg selv? Er det drapsetterforskeren selv som står bak, eller er noen onde nok til å spille en skitten lek?

Som de andre bøkene i denne frittstående serien, er dette også en kortroman og det er begrenset hva man kan fortelle. I La alt håp fare er det lite persongalleri og perspektivet veksler mellom Steinar Sand og en mystisk, ukjent person. Får man vite til slutt hvem det er?

La alt håp fare er en thriller som utforsker mørke kriker og kroker i menneskets psyke. Et eksempel på at man kanskje ikke vet hva enkelte er i stand til å gjøre, og hvorfor. En interessant og utfordrende tanke. Syntes kanskje Steinar Sand ble noe anonym og litt vel mye i bakgrunnen? Om det er på grunn av sorgen, eller kampen mot indre demoner, vites ikke. Savnet litt mer personlighet? Kunne også tenkt meg at den mystiske karakteren fikk litt større plass i handlingen. Likte godt bruken av blandet media. Tekst som ble vevd sammen med noen artikler. Det gjorde handlingen mer interessant. Likevel dalte interessen noe mot slutten da det kanskje ble mye på en gang og som forventet. Men for all del: En mørk og eksperimenterende thriller om livets mørkeste kroker.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Liker å ha en oversikt over innholdsfortegnelsen på bøker/diktsamlinger. For da blir leting etter dikt lettere på et senere tidspunkt.

Hva inngår i denne utgaven:

Den musikalske ål
Kamera med køkkenadgang
Den indre bowlerhat
Portrætgalleri
Den siste øh
Personlige papirer
Nomader med noder
Under begge øjne
Himmelspræt eller kunsten at komme til verden
Tiden og storken
Chagall & skorpiondans
Denne kommen og gåen
Verden uden for syltetøjsglasset

(Disse diktsamlingene leste av fra en bakside på en tidligere utgave på nettet)

Samt i 2016 utgaven:
Benny Andersens Samlede digte er den største og mest komplette hidtil, idet den inkluderer digtsamlingerne Andre sider fra 1987, Spredte digte fra 2005 og At elske eller ikke at elske fra 2014.

Bestilte boken i dag (18.04.24) derfor har jeg ikke tilgang på info.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Lykken

Der er noget særlig ved lykken
man kan blive helt glad
når man møder den
men også beklemt
står stille lidt
lister sig så varsomt frem
som i et mindefelt
og hver gang man sætter foden ned
uden at ryge i luften
glemmer man enten at nyde lykken
eller blir sur over ikke at vide
hvor længe den varer
så når modgangen endelig melder sig
er det en lettelse
som om man er kommet i sikkerhed
det er nu skammeligt
for der er noget særligt ved lykken
som man ellers ikke møder
måske ligger fejlen dèr
man kender for lidt til den
burde sætte sig mere ind i den
jeg tror det er en træningssag.

Benny Andersen, Fra diktsamlingen «Den indre bowlerhat», 1964

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hvilken bok er dette diktet hentet fra. Har flere bøker av Benny Andersen og liker hans dikt. Han har en humor som går rett hjem hos meg.

PS! Fant på nettet denne opplysningen: Benny Andersen, 'På høje tid' in Den indre Bowlerhat (1964), Borgen ??

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Makt

Det er makt i de foldede hender.
Makt?
Foldede hender er stille – det blir indre makt.

Verbal bruk av ord gir makt.
Ord sårer, ord svir, ord slår deg i bakken
og ord spikrer deg til veggen.
Makt.

Denne makta ligg i oss alle,
og vi lærer stadig korleis å bruke den.
Det er makt i de foldede hender.
Makt?

Ord og foldede hender HAR makt
i både positiv og negativ stand.
Vi vil helst ha det gode.
Gode ord og gode handlinger.

Makta i kvar enkelt.
Om det ligger i ord eller foldede hender.
Vi bruker den, makta.

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Thinner ble utgitt for akkurat førti år siden, og Stephen King gjemte seg bak navnet Richard Bachman. Tror også det var boka da Stephen King til slutt ble avslørt.

På den tiden kunne forfattere som regel bare gi ut bøker en gang i året. Sånn var det i hvert fall i USA. I mange år i det siste, har King gitt ut både to og tre bøker i året, og gjemte seg derfor bak navnet Richard Bachman for å kunne utgi oftere på den tiden. Han ga ut til sammen fem bøker med det navnet.

Et uhell som Billy må betale dyrt for
I Thinner møter man den sleske advokaten William, også kalt Billy Halleck og under en litt spesiell kjøretur med kona, skjer det et uhell. Han kjører på en kvinne som krysser veien, og det får et tragisk utfall. Billy må etter hvert møte opp i retten, men blir sett på som uskyldig angående kvinnens død. På vei ut av tinghuset, møter han på en gammel mann som streifer borrti ham og sier "thinner".

Etter denne hendelsen merker Billy rare ting. Han går vekt. Ikke bare litt etter litt, men han går drastisk ned i vekt på kort tid, og han trenger ikke en gang å være på diett. Hans kone og datter er bekymret for ham, og tror at han er alvorlig syk. Han selv lurer på om han til slutt forsvinner. Etter forskjellige legebesøk, blir han ikke klokere på hva som er i ferd med å skje. Han klarer ikke å slutte og tenke på den gamle mannen utenfor tinghuset. Han er skråsikker på at han har kastet en slags forbannelse over ham. Derfor blir Billy besatt av å finne ut hvem denne mannen er og finne ham. Hans kone tror at Billy er i ferd med å bli gal.

En lang reise etter den skyldige
Billy legger ut på en lang reise for å finne denne Lemke, som han har fått vite at den gamle mannen heter, og som tilhører de reisende, og har han flaks, kan han nå dem igjen. Etter hvert finner han ut at Lemcke, er faren til jenta som døde da hun ble påkjørt. Klarer Billy å snakke ham til fornuft og heve forbannelsen, hvis det er noe?

Thinner er en svært kort bok til King å være, og ganske underholdende også. Desperasjonen til Billy er nesten til å ta og føle på. Man blir også kjent med forskjellige karakterer han møter på under reisen, så her er det få dødpunkt. Likte også å lese om den lille familien til Billy som kanskje er litt sære.

Det morsomme med boka, er at den kanskje ikke er så typisk King. Det er ikke en av de mørkeste bøkene og det er heller ikke en av bøkene med mest horrorelementer, men likevel var den svært underholdende på en mørk og dyster måte. Er det en ting King er god på så er det karakterbeskrivelser, og det beviser han nok en gang med denne. Det eneste som ikke dro helt hjem med denne boka, er at midtpartiet kunne være noe langsom og noen ganger utfordrende å komme seg gjennom. For deler av Billys reise kunne være noe repeterende. Bangor, Maine blir ofte nevnt, da det er Kings hjemsted.

Som med mange andre bøker ble denne også filmatisert. Thinner ble filmatisert i 1996, og jeg tror jeg så den en gang da jeg var i ungdomskolealder, men det er så lenge siden at jeg husker bare bruddstykker av filmen. Dermed kan jeg ikke sammenligne boka og filmen i skrivende stund. Men fikk lyst til å se den igjen, og skal se den hvis den er lett tilgjengelig.

Thinner er en av bøkene av King som kanskje ikke blir så ofte nevnt, men som er helt klart verdt å lese. Her blir man kjent med mange levende, sære og smågale karakterer, man får en del svart humor og kreativitet i fleng. Boka inneholder også en av de bedre og snertne avslutningene av King. Det er en avslutning som er både morsom og sprø på samme tid.

Angrer meg bare på at jeg ikke leste denne boka i 2013 da jeg gikk ned 30 kilo på under et år på grunn av sykdom. Boka hadde vel virket enda sprøere da.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Min far hadde en konto på Librarything hvor bare en brøkdel var lagt inn. Dvs de aller eldste. Kontoen slettet jeg ikke fordi jeg arvet ikke bøkene. Rett som det er så har jeg en titt over bøkene fordi de hadde en stor verdi for far & meg.

Bøker oldefar, farfar & far kjøpte. Husker jeg som liten fikk veiledning i hvordan å ta ut bøker fra hyllen uten å belaste ryggen på boken for det kunne ødelegge boken. Hvordan man åpner en bok slik at bladene i boken ikke løsner osv.

Også Webster ordbok som han titt og ofte tok ut og som vi snakket om. Han snakket om at ord er ikke bare ord og vi sjekket opp ord og jaktet på hvor de kom fra (infa i parantes bak ordet). Dette er noe jeg fikk fra min far og som jeg skatter.

Den eldste er fra 1847 & mesteparten er fra senere på 1800 tallet & tidlig på 1900 tallet. Tenk å lese Ivanhoe - historisk roman fra 1899 & den engelske utgaven 1895. Holdbergs skrifter fra 1912. Arne Garborgs skrifter fra 1909.

Minner som jeg vil ha hele min levetid. Siden jeg ikke har barn så lot jeg min søster arve bøkene slik at henne barn arver henne.

Dette synes noen er smakløst og sette dom over andre. De har ikke peiling på hva gode minner gjør med en. Diskusjoner kommer opp om bøker. Begge mine foreldre leste mangt & meget. De er begge gått bort men lever i mine minner & som jeg skatter.

PS! Hva andre etter meg gjør med kontoen vil ikke jeg ikke legge meg borti. Har en "open mind" og vil ikke styre hva andre skal gjøre. Kanskje er jeg ikke norsk nok (norsk kanadisk). Hvis andre bruker og legger bøker til på min konto så lever minnene etter meg videre på dagligdags vis.

Jeg har ikke lagt inn alle mine bøker her (7293). Det er fordi noen er veldig gamle eller på ett annet språk. Den eldste boken jeg eier er fra 1820.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttest titt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil kome iblant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Halldis Moren Vesaas (1907-1995), Dikt i samling, 2015 (1977)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hva om man legger til bøker eller ei det er opp hver enkelt. Den avdøde har etterlatt seg svar på andres bokanmeldelser oa. minner for hele familien - kanskje diskusjon rundt middagsbordet. Et dødsbo der hver av de etterlatte arver sin del, men på avdødes bokside er alle bøkene samlet og minner fra diskusjoner om bøkene kanskje helt tilbake til barndommen. Kanskje du ville slette alt, hva da med bilder & albumer går de også på bosset? Veldig effektivt og kaldt og den avdøde er forstummet for alt tid.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hvorfor er det smakløst? Man arver bøkene etter foreldre + bøker bakover i tid av besteforeldre. De kjøpte bøkene og det er deres bokinteresse. Det er bøker som er blitt diskutert innad i familien og som er blitt skattet. Varme minner. Selv om man går bort så er man ikke glemt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tror det er noen som finner trøst i at den avdøde har registrert bøker her og kanskje fyller på. Har noe med sorgterapi å gjøre. Et rom som viser den avdødes aktivitet og interesser.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Navnet Ludvig Holberg er ofte brukt i forskjellige anledninger. Men noen samlede verker er ikke å se av nyere tid.

Sendte en mail til Cappelen Damm og fikk til svar at der var det ingenting på trappene.

Født: 3. des. 1684, Bergen (380 år siden)
Død 28. jan. 1754, København (270 år siden)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hva får deg til å skrive at det det bare er ville fantasier?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hvis det brenner hjemme hos meg, og jeg må velge mellom mannen min og leirgryta … vel, det eneste jeg kan si, er at han har levd et godt liv.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

De står der tett i tett

De står der tett i tett
noen pyntet, andre slett
en hage fylt med sorg og savn
Alle minnes vi den gang
Da de gikk på denne jord
hånd i hånd, med far og mor
her vi planter blomster pene
Slik at alle sammen ser det
Lys det har vi også tent
ingenting har vi her glemt
minner strømmer hastig på
Står en stund før jeg må gå

av Marit Irene Jensen

Godt sagt! (3) Varsle Svar

En slik avreise skjer uten dramatikk, eller?

En helt annen hverdag
Seks utvalgte ungdommer skal etter lang hardtrening, på en tjuetre år lang reise sammen med noen få voksne og erfarne astronater. Reisen går til Terra-Two, en nyoppdaget planet som skal være svært lik Jorden. Etter en lei hendelse like før avreise, blir en av dem erstattet og det oppstår muligens en litt rar dynamikk i gruppa. Under reisen er de tross alt tett på hverandre, de opplever blant annet hjemlengsel, reisesyke og må håndtere en helt ny hverdag. Er et nytt liv på en annen planet bedre eller oppskrytt? Det dukker også opp en del problemstilling om miljø og klima, og hvordan samfunnet vil bli når det kommer flere når de eventuelt er på en annen planet. Mye å ta hensyn til det som ligger foran dem, da mye er ganske nytt.

Ungdomsboka Do You Dream of Terra-Two? av Temi Oh, er science fiction, og det er en stor bok på over fem hundre sider. Likte å bli kjent med alle ved at det byttes på perspektiv, i stedet for å se fra et perspektiv hele veien. Man blir veldig godt kjent med dem på godt og grunn, både tiden før og under reisen til Terra-Two. Man får et godt innblikk i hva slags mennesker de er. Men til en bok på 520 sider, var det svært lite science fiction. Jeg er ingen leser som krever action og spenning på hver side, men i denne boka var det temmelig lite av det.

Slitsom oppvekstroman
Personlig ville jeg nok ha likt boka bedre hvis alle karakterene var voksne, istedet for at flertallet var ungdommer. Det blir da lett lagt vekt på følelser, forelskelser, og en god del tenåringsproblemer. Halvparten av det var mer slitsomt enn spennende å lese om. Hadde ingen interesse av å lese om forholdene de var i før reisen til Terra-Two, og for eksempel hvordan livene deres hjemme var. Jeg ville heller lese om selve reisen, og denne boka skriver om både reisen og tiden før. Forfatteren byttet litt på tidslinjene, og mye som ble tatt med, var ikke spesielt relevant til selve handlingen. Det opplevdes mer som tenåringsdrama fremfor science fiction. Boka føltes enda mer ut som en oppvekstroman fremfor science fiction, og personlig er jeg ikke så glad i oppvekstromaner. Den eneste forfatteren som skriver oppvekstromaner på en troverdig måte, er Stephen King, men ellers er ikke oppvekstromaner noe jeg higer etter. Personlig foretrekker jeg å lese fra voksne perspektiver.

Har ikke noe i mot store bøker. Jeg foretrekker store bøker fremfor de tynne, men i lange partier i boka, var det lite utvikling, så boka kunne godt ha kuttet ned to hundre sider. Hadde likevel ikke merket noe forskjell. Det blir en god del dødtid som ikke spiller noen rolle til eller fra.

Derfor opplevde jeg boka som veldig seig og det kunne ta dager før jeg åpnet den, og på grunn av det, brukte jeg mange måneder før den var ferdiglest. Kort oppsummert syns jeg at boka ble for barnslig og masete. Det var ikke en bok som det fristet å lese videre i, for fortellerstemmen var for saklig og småtørr. Boka ble ekstra tung da jeg ikke fikk connection med noen av karakterene. Hvis man ikke liker karakterene i en bok spesielt godt, blir en bok ekstra tung å komme seg gjennom, som med denne. Den eneste karakteren jeg fikk litt sansen for var Harry. Ikke fordi han var noen forbilde, men han var den eneste som ikke var helt død i handlingen.

Do You Dream of Terra-Two? stile noen interessante spørsmål, men ellers var det en temmelig seig bok å komme seg gjennom. En stor bok med lite hendelser, og jeg kan godt forstå hvorfor denne ikke har fått mye ros. Dette ble fort kjedelig, ikke minst repeterende og science fiction elementene var stort sett fraværende.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Silje-Vera Wiik ValeHilde H HelsethBente NogvaKari FredriksenKirsten LundFindusHanne Cathrine AasMonica CarlsenHarald KAnniken LSynnøve H HoelSiriStig TLars Johann MiljeHildaDaffy EnglundmgeMarit HåverstadRune U. FurbergMarianne MAkima MontgomeryChristofer GabrielsenTanteMamiePiippokattaAstrid Terese Bjorland SkjeggerudJBIrakkLilleviKjell PMarit HøvdeFriskusenAnne-Stine Ruud HusevågYvonne JohannesenBjørg RistvedtBjørg Marit TinholtRufsetufsaReidun Anette AugustinHanneTatiana Wesserlingmarithc