Lykken er en ustadig gjest i menneskers liv. Ingen vet når den kommer - og ingen vet når den går.
Nå lo jeg faktisk høyt her. Jeg jobba for mange år siden i en bokhandel, og det var skrekkelig, da jeg stadig dro med meg bøker hjem. Men at du sammenligner det med en alkoholiker som jobber på polet, vel det har jeg aldri tenkt på engang....Vel jo...etter en tenkepause så er det vel akkurat sånn det er.
Denne boka ga meg litt av en leseopplevelse: En ny begynnelse ,
av Adriana Trigiani.
Jeg greier ikke å finne superlativer gode nok til å beskrive leseopplevelsen jeg hadde i denne boka. Forfatteren til Barnepiken skrev: "Helt utsøkt" og det slutter jeg meg til.
Jeg hadde nesten ikke tid til å gå på do engang. Det var et voldsomt driv i den boka.....Jeg savnet heller ikke Harry Hole.
...men jeg lurer nå på innimellom hva som tigger enkelte mennesker og som får dem til og "snappe"?
Det er sikkert Nattsvermeren, filmen du henviser til. Joda, en riktig så spennende film, men jeg likte boka bedre.
Ja, mange innfallsvinkler, men jeg er over bevist om at voldelige PC-spill og filmer er mye farligere for unge sarte sjeler enn bøker. Ikke sikkert engang at det behøver å være unge, sarte sjeler.
Nei, det var ikke sånn jeg tenkte, men ofte står det i bøkene at handlingen ikke er tilsiktet bestemte personer. Da tror jeg at forfatteren skriver om noe som virkelig har skjedd. selv om navn og steder er endret.
Kan man ikke også tolke det dithen at: Kriminallitteraturen er vårs tid analyserende og kritiske samfunnsbeskrivelse da?
Ja, jeg vet at han er engelskmann og bosatt i Portugal og jeg liker bøkene hans veldig godt. men jeg har aldri prøvd å lese Nesbø og ham etter hverandre det er sikkert veldig kvalitetsforskjell. :)
Som mange andre denne helga: Eg les Sønnen av Jo Nesbø.
Jeg liker når det er litt grøss og gru i krimbøkene. Jeg har 1 bok av Agatha Christie, likte den ikke, kjedelig til tusen. Har prøvd å lese noen fler men fullførte sikkert ikke. Ei heller liker jeg Poirot, gidder ikke å se filmene om ham engang. Det blir for tamt for meg, men vi er alle forskjellige.
Italiensk krim: Donna Leon som skriver fra Venezia er god. Og en eller annen WIlson som skriver fra Portugal og Spania er også bra.
.....[....].."For en av dem har vært så gjestfri, har jeg hørt, at han har bygd huset sitt tvers over stien, så folk er nødt til å gå inn for å komme videre". "Har han dør på baksida da ?" "Ja, det er nettopp det han har, så man må gjennom huset for å komme videre".
Og var det ikke best nettopp slik, tro, ble man ikke spart for mange sorger, ofte, ved å vite så lite som mulig om andres gjøren og laden her i verden ?.
Presteembete, blant ville mennesker i den ville skogen, hva er ditt navn, annet enn ensomhet ?.
Det finnes tilgivelse for det en tar for å berge liv, om en bare tar fra de som har nok, som knapt nok vil merke at det er borte. Det finnes tilgivelse da, gjør det ikke ?.
Jeg har faktisk ikke råd til en slik app. Synes jeg kjøper altfor mange bøker allerede. Og hvordan ville ikke det bli, om jeg leste ut ei bok på null komma niks?
Det er i forandringens øyeblikk at erkjennelsen skapes. Et skritt inn i en ny tilstand, endrer alt.
Det er når du er alene om beslutningene at du løper størst risiko for å gjøre feil.