Eivind Vaksvik siterer Heimlandet Barndom av Edvard Hoem (side 13)
14:51, 25. januar 2016 Ingen har det som favoritt.
For han forstod at det var verda han var komen til med det same han slo auga opp. Han ante rett nok ikkje kva han skulle der. Han mintest at jordmora kom med eit forskrekka rop da ho hadde vaska han og la han fra seg på bordet for å reive han: "Hjelpe og trøste: Eg trur han ser på meg !"
Eivind Vaksvik siterer Konge i snø av Tove Nilsen (side 243)
13:37, 23. januar 2016 Ingen har det som favoritt.
Å lukke øynene og lese et ansikt med fingrene er vanskelig for en seende, siden bildet av det sette alltid vil fortrenge det følte. Overfor det følbare stiller den blinde sterkest, men hvordan kan en blind forestille seg skyer ?.
Eivind Vaksvik siterer Konge i snø av Tove Nilsen (side 210)
12:51, 23. januar 2016 Ingen har det som favoritt.
Det kilte i bakhodet, og jeg ble hensatt til den halvtrancendente tilstanden jeg kunne få av å smuglytte, særlig når samtalene anskueliggjorde den evnen visse mennesker hadde til å gi hverdagsligheter absolutt betydning. Hvor behagelig var ikke det, å få bluseknapper til å virke viktigere enn verdenskartet ?
Eivind Vaksvik siterer Konge i snø av Tove Nilsen (side 142)
19:41, 22. januar 2016 Ingen har det som favoritt.
Hva visste jeg om det å bli gjort overflødig og ikke ha noe sted å gå til ?. Ingenting visste jeg om det, jeg som alltid kunne skrive meg inn i nye tilstander, og som aldri ville bli fratatt gleden ved det, selv ikke om det gikk dårlig med meg, om jeg ble fattig, syk eller utdatert, siden det var en egenskap,noe jeg ikke klarte la være å gjøre.
Strega som svar til Norah :
12:11, 22. januar 2016* Diskusjon: Hilda om Islam den 11. landeplage av Hege Storhaug av Hege Storhaug
Det blir så feil å bare trekke fram islamistene i denne framstillingen. Hva med alle avskygningene av de som tolker bibelen, er de så mye bedre? Protestanter og katolikker er fremdeles uvenner i Irland. La oss hvertfall være enige om at religion er fandens verk!
Eivind Vaksvik siterer Konge i snø av Tove Nilsen (side 25)
22:47, 21. januar 2016 Ingen har det som favoritt.
Et liv er ikke sammenhengende, det fornyer seg, og det nye må gjøres gjeldende.
Eivind Vaksvik siterer Konge i snø av Tove Nilsen (side 12)
22:22, 21. januar 2016 2 har det som favoritt. Kommentarer: 1
Overfor dem man aldri har gjort vondt, eller aldri har blitt såret av, trenger man ikke skru igjen. Da kan linjen holdes åpen hele livet.
Eivind Vaksvik siterer I et hus i Alvdal av Anne-Britt Harsem (side 179)
20:00, 21. januar 2016 Ingen har det som favoritt.
Det finne ingen unnskyldninger for vold og overgrep mot barn, men det finnes forklaringer.
Eivind Vaksvik siterer I et hus i Alvdal av Anne-Britt Harsem (side 172)
19:54, 21. januar 2016 Ingen har det som favoritt.
Det er vanskelig med følelser. Man kan ikke skru dem av eller på.
Eivind Vaksvik siterer I et hus i Alvdal av Anne-Britt Harsem (side 19)
18:05, 20. januar 2016 Ingen har det som favoritt.
Er det noe man har nok av på en glattcelle, er det tid til å tenke.
Eivind Vaksvik siterer I et hus i Alvdal av Anne-Britt Harsem (side 5)
17:45, 20. januar 2016 Ingen har det som favoritt.
Det kan virke som om barns lojalitet til sine foreldre er uendelig. Hvordan er det mulig ?. Kan båndet mellom barn og foreldre noen gang bli brutt ?
Eivind Vaksvik som svar til Kirsten Lund :
12:00, 20. januar 2016 Diskusjon: Diverse ordtak, sitater, visdomsord, tråd 4
You are never too old to set another goal or to dream a new dream.
C.S.Lewis, forfatter
"Fugletribunalet" ble min fjerde bok av Agnes Ravatn. Og jeg er ikke i tvil - denne er den soleklart beste av dem. Ikke fordi de tre øvrige er dårlige, men ganske enkelt fordi "Fugletribunalet er helt fantastisk.
Jeg tenkte å bruke god tid på boka. Det viste seg raskt vanskelig. For her opplevde jeg å lese en bok med nydelig språk, god stemning - og ikke minst - spennende handling. Forfatteren makter i denne boka å holde leserens spenning levende helt til siste side.
Et av flere høydepunkter i boka: Når det fremkommer hva som ligger til grunn for at boka heter nettopp "Fugletribunalet".
Eivind Vaksvik siterer Fugletribunalet av Agnes Ravatn (side 190)
13:06, 18. januar 2016 Ingen har det som favoritt.
Bli jakta på av måker, tenkte eg, finst det noko meir fornedrande ?
Eivind Vaksvik siterer Fugletribunalet av Agnes Ravatn (side 46)
22:41, 17. januar 2016 Ingen har det som favoritt.
Ho klemte meg med dei kristne eplekinna sine, synest det var spennande å kjenne ein skandalisert person, dette var noko å fortelje til klubben.
Eivind Vaksvik siterer Fugletribunalet av Agnes Ravatn (side 39)
22:27, 17. januar 2016* Ingen har det som favoritt.
Han togg maten sakte bak ryggen min, mens kummen fyltest med vatn, eg hadde alt for mykje såpe i, det skumma over, vulgært, det skvulpa vatn på t- skjorta mi, ein invitasjon til erotikk.
Strega som svar til Norah :
13:50, 16. januar 2016 Diskusjon: Hilda om Islam den 11. landeplage av Hege Storhaug av Hege Storhaug
...men det som er så rart oppi det hele er at uansett hvilket ståsted man har ...så hører man alltid om dem som gjør seg bemerket enten med kriminalitet eller andre ting som ikke er akseptert.
Flesteparten av menneskene, alle de som oppfører seg ordentlig hører man aldri noe om, og for ikke å forglemme, De er faktisk i flertall.
Strega som svar til Norah :
17:50, 15. januar 2016 Diskusjon: Hilda om Islam den 11. landeplage av Hege Storhaug av Hege Storhaug
Det er da ikke verre å bo på Nørrebro enn på Grønland i Oslo, Like multinasjonale begge steder.
God helg ja!
Eg har fire påbyrja bøker som eg skal halda fram lesinga av i helga. Håpar å bli ferdig med minst ei av dei, - men eg reknar ikkje med å bli ferdig med I all evighet av Ken Follett - som eg har lest i ein liten "evighet" alt; boka er på 1100 sider.
Lydboka eg høyrer på for tida er Seks år av Harlan Coben.
Eg les også ein interessant biografi om Tove Jansson, skrive av Tuula Karjalainen, samt om Sidsel Wold si israelske reise i boka med tittelen Landet som lovet alt.
Det som har imponert meg aller mest og som har gjort sterkast inntrykk på meg gjennom bokserien er språket og forteljarmåten. Historia vert fortalt i eit spørjande og syngjande språk. Eg veit ikkje om andre som skriv så poetisk, heilt utan jåleri og språkblomstrar. Det gjer at ho får formidla sterke historiar på ein direkte måte. Setningane leikar seg liksom nedover boksidene og kryp deretter inn i sjela di. Forteljarstemma "svevar" over alt og alle før det vert zooma inn på eit enkeltmenneske, eit dyr, ein gjenstand eller ein ting i naturen. Deretter følgjer ei kort eller ei lengre historie, før forteljarstemma flagrar avgarde igjen - til ho på nytt fokuserer ned på ei ny hending. Lesaren legg nesten ikkje merke til dette grepet, før etterpå. Historiane vert fletta inn i kvarandre, elegant og naturleg.
Handlinga i Kaldere mot natten tek til ei tid etter der Slik treet faller sluttar. Me får følgja skogfinnane "våre" frå og med krigsåra og heilt fram til bortimot vår eiga tid - og med det; eit par nye generasjonar. Likevel er det ikkje vanskeleg å halda tråden: Larsen losar lesaren gjennom nye landskap, nye familiar og nye tider - og samstundes minner ho oss om tidlegare hendingar og historiar. Stødig og med overblikk dreg ho linjene gjennom heile tidsperioden - heilt frå starten av den fyrste boka Det vokser et tre i Mostamägg, då me møtte "stammora" Lina for fyrste gong.
Sist sett
