Bokelskere.no

Det kom vel litt ut av det blå, jeg tenkte på finansiering og gaver til politiske kandidater, som ikke har noe med Kina å gjøre, men er en uting uansett. Beklager digresjonen. I dag har været vært akkurat som jeg vil ha det. Jeg leser Øystein Tunsjø sin "Kampen om verdensmakten. UsA og Kina i det 21. århundre". Så har jeg Færøvik sin, og den tredje var "Den nye kalde krigen. USA mot Kina" av Jan Arild Snoen, og han er vel ingen Kinavenn, men foreløpig har jeg bare lest baksideteksten. Dessverre er det mye som konkurrerer om min oppmerksomhet, så fort går det ikke.

Egentlig rart at Wodehouses spesielle vidd fortsatt tåler å leses. Selv hadde jeg nylig glede av French Leave, en bok uten de ellers faste karakterene Jeeves og Wooster.

Jeg lånte to av disse bøkene i går, de skal være med på hytta i første omgang. Jeg har også reservert Færøvik sin bok. Man får håpe at temperaturen går ned, og at frie valg, uten bidrag fra de aller rikeste osv, igjen blir normen.

Flott med en slik alternativ liste over bøker om kinesisk samfunnsliv og politikk. Landet har utviklet seg kraftig sosialt og politisk de siste tiårene. Verdt å følge med på!

Ha ha, det blir bare å begynne på nytt hvis man noen gang kommer seg gjennom det man har av impulskjøp, som det heldigvis har blitt mindre av.

Takk for svar, jeg skal prøve å få tak i den, på biblioteket, og ""The chinese way" også.

Torbjørn Færøvik hører blant norske Østen-eksperter som stiller seg svært skeptisk til Kinas internasjonale ambisjoner, sist i årets nyutgivelse av «Midtens rike.»

"En dag" av David Nicholls var rørende, både som bok og serie. Men nå leser jeg "Fanget" av Karin Slaughter, og har ikke kommet langt nok til å si noe om den, men vanligvis liker jeg hennes bøker. Det er for varmt her i Trøndelag til å gjøre noe som krever tid, så jeg leser minneord for Ingvar Ambjørnsen som nettopp døde, husker første gang jeg så ham på TV, der han var i debatt med noen som åpenbart mente han var alt for liberal, om ikke gal, og hevet stemmen kraftig for å understreke dette. Noen skrev i dag at det Ambjørnsen fikk så mye pepper for den gangen, nå er blitt Høyre-politikk, og står i programmet deres. Det var særlig Erik Fosnes Hansen som skrev nydelig om Ambjørnsen, og hva mora hans sa om tillit (eller om snille øyne). Det skulle vært flere som ham nå om dagen.

Jeg sjekket opp denne, siden Kina og deres politiske visjoner og praksis er veldig interessant. Om de er ute etter verdensherredømme eller bare vil være i fred, vet jeg ikke. De har så vidt jeg vet, aldri angrepet andre land, selv om de kan være nådeløse mot sine egne borgere. Miljø og energiutvikling er også spennende, og hvorfor bygger de opp infrastrukturen i Afrika. Mange spørsmål. Hvis boka svarer på noe av dette, så vil jeg gjerne lese den.

Husker «The Great Gatsby» fra studietiden min i Amerika. Den hørte blant høydepunktene i kurset «The Modern American Novel.»

Deilig solskinnsdag, sommerstemning, hvilestol på terrassen, - da passer det bra med en lett underholdningsroman. Tenkte jeg. Men SÅ lett hadde den ikke trengt å være. Gjentakende, langdryg, krampaktig "morsom", forutsigbar inntil det kjedsommelige. Cecelia Ahern får ha meg unnskyldt, men etter dette sludderet går jeg for en real krim!

Den mannlige hovedpersonen har sansen for å innlede forhold til gifte kvinner. Leseren kan jo spekulere på hvorfor: Utgjør de større utfordringer eller heller affærer som det er lettere å avslutte? Uansett blir utviklingen av fortellerens langvarige forhold til den borgerlige Imogen og den proletære Anna skildret med psykoloigisk innlevelse og erotisk realisme. Handlingen er lagt til depresjonsårenes New York, inkludert Brooklyn, på begynnelsen av 1930-tallet.

Merkeligere blir det når forholdet til Imogen blir tolket i lys av motiver i renessansekunsten (fortelleren er kunsthistoriker), mens Annas situasjon blir gjenstand for marxistisk klasseanalyse. Mer forståelig blir det når en får vite at denne kortromanen har selvbiografiske trekk. Edmund Wilson var en kjent kulturskribent og skrev i sin tid bok om revolusjonen i Russland 1917.

Presidentens skjulte hånd.
Hvordan skiller president Donald Trump seg egentlig fra sine forgjengere? Om ikke annet har de fleste av oss merket oss hans særegne personlige stil når han opptrer offentlig. Greensteins bok fra 1982 om Eisenhower (1952-60) tydeliggjør hvordan Trump skiller seg fra én av sine markante forgjengere i presidentrollen.

For Eisenhower var det viktig å framstå som en samlende statssjef hevet over dagspolitikken. I møter med pressen kunne han virke unnvikende og omtrentlig når han fikk spørsmål i kontroversielle saker. Han nektet konsekvent å uttale seg negativt om enkeltpersoner. At han samtidig jobbet energisk for å gjennomføre sitt politiske program, holdt han skjult fra offentligheten. Greenstein viser hvordan Eisenhower i stor grad lyktes med sin metode ved å bruke statsrådene og andre medarbeidere til å ta støyten i vanskelige saker. I ettertid har vi ifølge forfatteren fått det feilaktige inntrykket at USA og verden ellers var mer fredsommelige på 1950-tallet enn i tiårene som fulgte.

Dette er ikke en ordinær biografi, men først og fremst en velskrevet analyse av en presidents lederstil. I siste kapittel drøfter forfatteren hva seinere presidenter kan lære av Einsenhowers skjulte strategier for å sikre makten sin og samtidig holde seg populær.

Jeg har lest begge seriene nå, unntatt den fjerde boka i LeoJunker-serien, som finnes på Storytel, som finnes på Storytel, i svensk utgave. Det er litt krevende med lydbok når man har hund, så vi får se hvordan det går.

Dette er min første feriedag, og den første uka, om ikke mer, blir fylt opp med praktiske oppgaver i hus og hage. Heldigvis er det oppholdsvær her i Trøndelag, det beste været for utendørs arbeid. Jeg bestilte den boka du anbefalte fra ARK, for å ta med på hytta når den tid kommer. Jeg ble også interessert i "De fabelaktige. . ." Plutselig er det mye svensk litteratur igjen, jeg holder på med bok nr to i "den kritikerroste Stockholm noir- serien om politietterforskeren Leo Junker" av i alt fire, men bare tre av dem finnes på norsk. Merkelig. Det handler vel om salg, sikkert. Fin forfatter, som er kriminolog i utgangspunktet og absolutt har forståelse for hvordan samfunn og individ preger hverandre. Tittelen er "Den fallende detektiven". Ja, og så kan det vel hende at "Stolthet og fordommer. Møter mellom jøder, kristne og muslimer gjennom 2000 år" redigert av Kloster og Oftestad, kommer opp igjen når dagene blir lengre i ferien. Ønsker alle en fin lesehelg- og uke, mange har vel ferie nå.

Det var en fin påminnelse, og jeg skal prøve og være litt mer iherdig, både i å lese bøker som ikke er anbefalt over alt, og nevne dem her.