Bokelskere.no

Det var vondt å måtte velge - og umulig å være helt sikker på at man gjorde et rette. Kanskje fantes det flere rette valg - flere veier gjennom livet. Når man først valgte en vei, burde man ikke se seg tilbake. Det skapte bare uro.

Det er mange eksempler på at politikere tegner et uhyggelig bilde av fremtiden. Espen Barth Eide, tidligere klima- og miljøvernminister for Arbeiderpartiet, sier at "verden stuper rett inn i et mørkt hull (..) hvis vi ikke klarer å løse klimakrisen i tide".
Kanskje er Barth Eide inspirert av FNs generalsekretærer, som har en tradisjon for dramatisk språkbruk. I forbindelse med klimatoppmøtet i Sharm el-Sheik i november 2022 sa António Guterres at alternativet til en solidaritetspakt om klimaet var "en kollektiv selvmordspakt ". Forgjengeren Ban Ki-moon sa i 2007 at klimaendringene representerer en "emergency situation". Allerede i 1969 advarte daværende generalsekretær, U Thant, om at livet på jorden var i fare på grunn av menneskelige aktiviteter. Men den gangen handlet det ikke om klimaendringer.

Det er ikke hvordan verden er som er mystisk, men at den er.

I dag er den ujevne profilen til oss svake-og -sterke nevrodivergente ofte en klamp om foten: ‘klarer oss så bra’ at vi ikke får hjelp. Det er vanskelig å forstå for både helsepersonell og denne gemene hop at en og samme dame kan være både en ressurs og en kostnad, både en autoritet og en som kvalifiserer til hjelp, både sjef og vrak. Vi forventer at mennesker yter jevnt og lider jevnt.

Det jeg gjør, er basert på mine grunnlovsfestede rettigheter som russisk borger. I vårt land kan vi ikke påtvinges noen statsideologi. Alle mennesker har rett til åpent å gi uttrykk for sine politiske overbevisninger.
Jeg gir uttrykk for mine. Jeg er imot Vladimir Putin. Jeg mener han har tatt makten på ulovlig måte. Jeg mener han er en illegitim hersker og en som fremmer korrupsjon. Jeg betrakter hele teamet hans som kjeltringer og tyver.
Jeg har til nå konsekvent oppmuntret mine landsmenn, og jeg fortsetter å gjøre det: Når anledningen byr seg, er det av avgjørende betydning å handle, gi uttrykk for misnøye og stemme mot Putin og hans parti Det forente Russland.
Det er ikke ekstremisme, men en legitim kamp mot et illegitimt styre.

i verdenskontekst er jeg liten
i skogskontekst forsvinnende
jeg er bare her for å leve
min verdi må være
at jeg tar mindre enn jeg gir
min kropps næring
må sive tilbake i jord

sommeren kvier seg og heller
alle sine dager gjennom meg
skogen lever, skogen før
i solas fravær er bare meg

min mor forsvinner
ned i avgrunnen hvor språket tømmes
hvor min bestemor venter i mørket
stumt kan de finne hverandre
kjenne grovheten på fingrene
og håpe at de blir de to siste
generasjonene i sluket

Putin og hans senile tyver i Sikkerhetsrådet og i partiet Det forente Russland er Russlands fiender og dets største trussel. Ikke Ukraina. Ikke Vesten. Putin er en morder og vil ha mer død og ødeleggelse. Det er Kreml som gjør dere fattigere, ikke Washington. Det er ikke i London, men i Moskva at økonomisk politikk blir ført på en måte som gjør at pensjonistenes handlekurv er blitt dobbelt så dyr.
Å kjempe for Russland, å redde Russland, er å kjempe for å få fjernet Putin og hans kleptokrater. Men nå vil det også si å kjempe for fred.

Putins senile idioter har ingen ideologi, bare evinnelige, utilslørte løgner.

Det kan hende at det ikke blir sagt nok om dette her, om hvor mye det kan bety for eldre mennesker å bli rørt ved av et annet menneske. [...] På et eller annet vis overlever de uten, mange mennesker gjør det. Men man kan lure på hva det koster, å aldri bli rørt ved eller holdt rundt.

Det de sjekker grundigst, er bøkene. Dette merket jeg meg for lenge siden, og det er helt klart en arv fra Sovjetunionen. Bøker er en kilde til ustabilitet og opposisjon. I et russisk fengsel kan det forekomme at jakken din ikke blir undersøkt ordentlig, og at en mobil blir oversett. Men du kan være helt sikker på at hver og en av bøkene dine blir tatt fra deg, registrert, gransket og stemplet. "Kontrollert for ekstremistisk innhold ", og først da gitt tilbake til deg. Slik er det skrevne ords makt.

Når korrupsjon er selve fundamentet for et regime, er de som bekjemper den ekstremister.

Politikken i et autoritært land er ordnet på en ytterst primitiv måte: Du er enten for eller mot regimet. Alle andre politiske alternativer er eliminert.

Jeg gikk inn i politikken for å kjempe mot folk som kjører landet mitt i grøfta, som ikke evner å gi oss et bedre liv og bare opptrer i egen vinnings hensikt. Jeg hadde til hensikt å vinne.

Hun er en bølle, og bøller er alltid redde.

Budskapet er klart. For overskuddsorganisasjoner og -samfunn som i stor grad er skjermet for konkurranse, er regelen at ineffektivitet vinner frem, og at forbrukerne og borgerne blir taperne. Selv om noen får ta del i overskuddet, er nettotapet for samfunnet stort. Det finnes bare én god erstatning: ærgerrig lederskap som bygger en prestasjonskultur. Den kan kompensere for mangelen på korreks fra markedet. Uten dette starter forvitringen.

Makt er lik penger. Makt er lik muligheter. Makt er lik et komfortabelt liv for deg og familien, og alt du gjør mens du har makt, har som eneste mål å beholde godene.