Bokelskere.no

FLYET

Det skinande blanke flyet
skar yver tind og kluft
og kvorv i glimande solauga
høgt i den marsblå luft.

Det var som svingande kvernor
djupt inni rømdi song.
Det svara frå kvite vidder
og dura i fjelldalen trong.

Frå framande heimar kom det,
eit bod frå ei onnor tid:
Grendi skrokna og låg att
i tussegrått vinterhi.

TVO GRAVER

No er dei komne i same seng,
ho Abbelin og han Sjovat Dreng,
daude og vel forsytte.
Hadde dei kome i hop fyrr, dei tvo,
kunde det vore til gagn, men no
er det til ingen nytte.

Ung var ho Abbelin, Sjovat au,
men gjorde ikkje som blodet baud
men øydde sin ungdom i slitet
til dei krokna i rygg og skora på horn,
- tvo ugifte, eismala, utan born -
Og no deira bein er kvite.

Til en viss grad kan man si at jo bedre en bok er, desto mindre krever den av innbindingen.

Meget avhenger av når og hvor man leser en bok.

Å sysle med det som står mellem en boks permer er å underholde seg med en annen hjernes drivhusprodukter. Personlig mener jeg at en godt utrustet og velutdannet mann kan ha stor glede av sin egen hjernes naturlige villskudd.

Lord Foppington
i "The Relapse".

Betjentene sto som en vegg mellom meg og Kongo, og med ett skjønte jeg at dette ikke var et spill.
Kanskje ville de ikke slippe meg inn i landet.
Skammen brant i pannen da jeg fisket fram 40 dollar fra bukselomma og la dem på benken mellom oss. Betjentene stirret foraktfullt på sedlene, som om det var jeg som hadde iscenesatt denne skitne lille handelen. Jeg var visst den korrupte, banditten som lå tynt an.
Men ikke et ord ble sagt, og så var sedlene borte. Kofferten ble pakket sammen igjen, og passet og vaksinasjonspapirene returnert. Velkommen til Kongo. Som hviskende gjenferd forsvant betjentene gjennom hallen, og jeg kunne spasere uhindret inn i republikken.

Sinnssykdom kan naturligvis også sees som en helt rasjonell tilpasning til en sinnssyk verden.

R.D.Laing

Alt var grovt og brutalt og korrupt, og ingenting virket. Det var ikke bare verre enn før de forhatte belgiske rasistene forlot Zaire. Det var verre enn før kolonitiden i det hele tatt begynte.

Christopher Hitchens, African Gothic

Som om jeg – uten å vite det – ville forestille meg at jeg skrev en sannhet utkledd som løgn, mens jeg i virkeligheten skrev en serie av løgner forkledd som sannhet.

De menneskene som oppnår noe, er de som tør å bryte reglene. De som ikke er redde for historiens dom.

Naturen, tenkte han, er udeltagende. Vi tilber den, men den bryr seg ikke om oss. Den eier bare seg selv og følger sine egne lover. Finner den det for godt, slår den tilbake på oss med voldsom kraft, eller den gjør seg lekker med skjelvende blader og glitrende vann. Lokker oss ut i fjellheimen i godt vær, setter inn sitt drepende støt på bare et øyeblikk.

At et enkelt menneske holder seg taus og avstår selv fra de velvalgte ord, det er prisverdig; men at en hel forsamling gjør det, er i sannhet mesterlig.

For et ondskapsfullt pek Vårherre gjorde mot gamle mennesker. Nå har du holdt ut i alle disse årene, funnet deg i all mulig faenskap - her har du din siste ladning med dritt: demens.

For henne var ikke lenger tid en entydig enhet. Noen ganger gikk den så uendelig langsomt - andre ganger så forferdelig fort. Nå hadde hun forstått hvorfor enkelte mennesker beholdt juledekorasjoner hele året igjennom. Hva var vitsen med å ta dem ned, når neste advent var like rundt hjørnet?