To dive
leaving behind the noise and bustle
To submit
to the danger of depth
To test
your mind and your skill against the
merciless sea
To know
the silence and life
that waits
is to know peace.
- Coen Van Wyke.
Jeg fant denne nydelige lille boka da jeg besøkte en dykker, som har jobbet med korallrev flere steder.
Boka er laget med sitater fra dykkere i India, som jobber med å forske på og bevare corallrevene som fremdeles finnes i havet på jordkloden vår.
Sitatene er så vakre, og viser dykkernes lidenskap og kjærlighet til havet og livet i havet. Havet, vårt opprinnelige element, mystisk og urgammelt, overveldende, spennende, voldsomt, harmonisk og vakkert, - og som er så viktig for oss, - for at vi fremdeles skal kunne leve på denne kloden.
Jeg måtte legge inn boka selv, da den ikke fantes noen steder.
Boka er nydelig illustrert av Mohammed Hanefa, som hører hjemme på Lakshadweep Islands.
Sitat: He is the rare combination of a scuba diver and a painter. This work is influenced by his diving. His paintings have been exhibited in Cochin and are planned for display at Delhi and Bombay.
Sitat fra siste side i boka:
The proceeds from this book is going to support Reef Watch which is a non-profit organisation doing research towards protection and preservation of our coral reefs.
My dream of a wonderful world
Came alive, when I walked into the sea
With lots of Fishes, Corals and Plants
Living in harmony
Was it a hallucination, I couldn't realize
And still more to explore
Yet I realized one thing
The harmony that takes you to peace
Which we miss the most today
Oh! Man realize and be good to Nature.
- Ashik Shamsudheen
On one side the wondorous wall of corals
The elemental sculptures in elemental colours,
On the other, the deep
It's unending sweep
Awesome, forbidding
Mystical, tempting
All around, silver bubbles profusion
And picean's pervasive procession
In the primeval womb, I float
The body renews, the spirit soars.
- Gyanendra Srivastava.
Great things will come
Soon to pass,
But the wonders of the sea
Never fade
- Rohan Cama
Within the ocean
You live in the absolute moment
And get a glimpse of eternity.
- Bindoo Purnaiya.
What flows must ebb
What lives must die
But the sea will
go on forever
- Dilkhush Dalal.
Unending expanse of undulating water
I afloat
In the primeval womb
- Gyanendra Srivastava.
Beautiful creatures
With age old eyes
Turtles are spirits
- In disguise
Do we see?
the truths of the sea?
in its surf
and in its depth?
- Shahnaz Sayeed.
Melt your body in the sea
Until only your soul exists
And you will be as immense and powerful
As the mighty ocean
- Hugues Vitry.
Interessant liste. En ting det virker som du ikke har gjort, er å lese bøkene i en kontekst, for eksempel i konteksten de kom ut i. "Lasso rundt fru Luna" virker kanskje uinteressant/uskyldig nå, men skapte så mye furore i sin tid at man bør lese den uansett (selv syns jeg forøvrig skrivestilen minner mer om Saabye Christensen enn om Knausgård, men det blir en annen diskusjon). "Siderhusreglene" var aldri ment å være vakker, men å utfordre de rådende holdninger til abort. Disse kontekstene er helt sentrale når man leser slike bøker, bøkene kan bli ganske irrelevante uten...
"Bare for ett menneske i verden hadde han kalt rapsodien "Lasso rundt fru Luna". Mere skulle ikke ha vært sagt. Men sin tittel og sitt innhold, var ment som en presang. Det skulle være en voksen manns tilkjennegivlese av at han ikke hadde glemt, dette var hans ordløse måte å gjøre opp et gammelt mellomværende på. "Lasso rundt fru Luna" skulle gjøre opp for alle tause tår. For tolv, tause år."
"Hver dag kommer det mennesker med innlandstogene. De ankommer. Det er de som søker mot hovedstaden, den gylne by, mot håpet og friheten. Og de kommer alle med den sterke beslutning at en dag, når de har seiret, og seiret stort; da skal de atter reise hjem. En dag skal de være sterke nok til å reise hjem igjen, og da skal de komme tilbake med gullstøv på skuldrene. En dag. Men de reiser aldri hjem. Det synes som om dét er vår tids innerste sykdom: intet tog fører hjem igjen."
"Trengte noensinne skinnet fra en glitrende stjerne eller fra en smilende måne ned til menneskene gjennom en av de utallige rutene i det skrå, skitne glasstaket? Satt der noensinne en fugl og slo triller på en av de nakne, sotete tverrbjelkene av stål høyt oppe under taket? Så høyt et tak, så mørkt palass, i regnvær og i tøvær gråter det fra glassrutene der oppe under himmelen, det drypper sot-svarte tårer fra det høye og samler seg til små, mørke, ensomme dammer på betong-gulvet."
"Østbanestasjonen i Oslo er landets korsvei. Før eller senere vil alle nordmenn gå gjennom den hallen, med reisekoffert i hånden. Der går to store spor mot utlandet, i dem ligger ennu håp. Men det går også to store spor mot innlandet: et spor som fører deg over fjellene mot nord, et annet som fører deg over fjellene mot vest. De to sporene fører hjem."
Sometimes I feel as though that's what I've been looking for my whole life. Just something solid to hold on to.
In reality, life was difficult, and there was seldom a time when everything was all right.
The past isn't useful until its place in the present is found.
Who was it who had said that a normal person need not recognize his or her own madness because it had been deeded to the surround?