Fra barndommen husker jeg best Astrid Lindgrens bøker om Emil i Lønneberget og Pippi Langstrømpe som de morsomste. Disse historiene ble enda mer morsomme da de kom på tv. Astrid Lindgren var min favoritt forfatter da jeg var barn. Jeg likte også bøkene til Anne Cath Vestly og Thorbjørn Egner. Når det gjelder voksen bøker, så er det vanskelig å velge. Men jeg kan skrive til deg igjen, hvis jeg klarer å bestemme meg :-)
Jeg lærte å lese i 1979, da var jeg 6 år. Det var året før jeg begynte på skolen. Da jeg var barn begynte vi på skolen det året vi fylte 7 år. Ikke 6 år, slik det er i dag. Min far leste for meg på sengen nesten hver kveld. Jeg tror det gjorde det lettere for meg å lære å lese. Og det gjorde at jeg raskt ble glad i å lese. Siden den gang har lesing vært en av mine favoritt hobbyer.
Hjelpen må være lett tilgjengelig for dem som tenker på å begå overgrep. Slik kan man ta problemet ved roten.
Ettersom jeg mener at dagens rettssystem mislykkes både i å dømmeog i å rehabilitere seksuelle overgripere, er det -dersom man skal oppnå endring - avgjørende å betrakte pedofiliproblemetmed blikket til dem som har viet sitt liv til å forske på det.
Taushet og fornektelse er nøyaktig de kreftene alle pedofile setter sin lit til, slik at deres sanne motiver kan forbli skjult.
Da jeg var barn, var det sommerferien jeg likte best. Det var blant annet fordi skolenes sommerferie var veldig lang (8 uker), og jeg reiste på fine ferieturer sammen med mine foreldre og 2 søsken. Men nå når jeg er blitt voksen (39 år) , liker jeg egentlig alle ferier like godt.
Han spøkte endatl med at å få samlet hele familien i helgene, om det så bare var for å dra til svømmebassenget i Forty - fifth Street, var som å prøve å få en flokk aper til å sette seg ned og drikke te med hverandre.
Da jeg hoppet og spratt avgårde, hørte jeg Peter si: "Jeg elsker det der. Når barn hopper og spretter. Det mest uskyldige, bekymringsløse man kan gjøre, er å hoppe og sprette"
Barn forstår avstanden mellom voksne og seg selv på samme måte som hunder forstår at de er annerledes enn mennesker, og selv om voksne kan leke barneleker, er denne følelsen av at man ikke er like, alltid der.
Jobbet litt, men fri i selve påskehelgen. Lest flere bøker, gått treningsturer innimellom lesingen. Vært med venner. Sett litt tv om kveldene.
Forskjellen på maur og barnåler er at barnåler ikke har valg. Det har maur. Forskjellen på maur og elefanter er at når en maur tar et valg, kan han flytte en barnål. Når en elefant tar et valg, kan den flytte hva som helst.
Å ikke ta valg og å ikke stå for det man mener og vil, er en tvang fordi det hindrer deg i å bevege deg videre, få det gode ansvaret, slåss for mål og oppnå dem. Dessuten er det å bli sett, som en navngitt person, og ikke et anonymisert kasus, et grunnlaggende menneskelig behov.
Menneskers liv er det mest verdifulle og sårbare som finnes, og krever veldig mye omtanke. Det er aldri godt å vite at ens eget liv er en annen persons arbeidsdag. Da er det minste vi kan gjøre å behandle alle liv med mest mulig respekt, individualitet og forsiktighet. Sjeler, særlig skadde sjeler, bør alltid oppbevares forstfritt, i tempererte og vennlige omgivelser, og de bør håndteres varsomt.
Ingen kan tvinge en annen person til å åpne seg. Det må personen alltid gjøre selv. Det vi KAN gjøre, er å skape så trygge rammer at det er mulig å åpne opp, på samme måte som dørene i et fly bare kan åpnes når trykket utenfor kabinen er riktig.
Først må vi gi mennesker rom, tid og tillt til at de kan vokse. Og så, etter en stund, tør de kanskje å vokse selv. Ikke for å bli noe annet eller forandre seg. Men for å bli mer og mer slik de egentlig er.
Du kommer til å få en god leseopplevelse. Arnhild Lauveng beviser nok en gang at hun er en dyktig formidler !
For virkeligheten finnes jo ikke, som en konkret, objektiv størrelse, helt upåvirket av våre handlinger. Virkeligheten skapes, og den skapes i møtet mellom mennesker.
Det ville være uforsvarlig naivt å late som om de alltid går bra, og som om det aldri finnes noen problemer. Det gjør det. Det finnes alltid problemer og utfordringer, uansett hva vi holder på med, og poenget er ikke å fjerne alle problemene, men å vite hvordan de skal håndteres best mulig.
Det er ikke merkelappene eller historien som bestemmer hvem du er eller hva du kan brukes til. Det er hva du kan lære deg å gjøre. Hva du vil lære deg å gjøre. Og aller viktigst: Hva du faktisk gjør.
For sparkling, pussing og grunning er kjedelig, men samtidig helt nødvendig. Og når det gjelder luftslott, er det ikke bare nødvendig for å få et pent resultat, det er nødvendig for at det skal bli et resultat i det hele tatt. For den eneste måten å gjøre luftslott om til virkelighet på, er å gå over hver eneste vegg, hvert gulv, hver vinduskarm, med murpuss og sparkel og bit for bit, langsomt og omstendelig gjøre luften om til stein og drømmene om til virkelighet.