Bokelskere.no

Å, et veldig befriende, litt frekt og nesten overraskende utsagn om Proust! Herlig. Jeg sitter forresten akkurat nå og leser bind 1 på ny, for fjerde gang (hele verket har jeg lest to ganger, men bind en litt flere), og jeg er sjokkert. Jeg er sjokkert. Hver gang jeg er borte fra Proust er det som å være borte fra kjæresten sin, og hver gang vi møtes igjen slås jeg, sjokkert, av hvor utrolig deilig kjæresten min er og at jeg ikke var i stand til å huske helt hvor deilig hun var da vi var borte fra hverandre.

Det finnes et annet perspektiv som ligger halvt skjult i dette, og det er at lesing på brett eller skjerm er et produktønske som ikke i utgangspunktet kom fra leserne eller fra litteraturen. Det vi står overfor er ikke etterspørsel som oppsto fordi man fra før av satt med et produkt folk var misfornøyd med. Tvert om; papirboka har levd sterkt, omsluttet av stor kjærlighet, i århundrer. Selvsagt ikke et argument i seg selv for å ikke være fornyende, men likevel et faktum. Dette er det altså noen der ute som dytter på oss lesere, og de som gjør det har økonomiske interesser, ikke nødvendigvis litterære.

Så gjenstår det å se om markedet konverterer delvis eller helt. Jeg antar at vi står foran en flerformatsframtid, og det er ikke det verste jeg kan se for meg. Jeg kommer, for egen del, til å sørge hvis papirbøkene og bokhyllene og bokhandlerne og auraen som lyser fra disse tingene forsvinner. For meg er det ikke et framskritt at en roman er et tastetrykk unna, det er en forenkling, men jeg er usikker på om forenkling og litteratur passer så godt sammen.

Men altså. Jeg kan være så konservativ og nostalgisk som jeg bare vil. Loven er: Markedet er til en hver tid den store vinneren. Så kan vi andre forsøke å være små vinnere.

Men forfatteren i meg føler for å gjenta: Hvis folk vil ha kvalitet, må de ikke sette likhetstegn mellom digital lesning og "gratis" eller "billigere". Gjør vi det, hvis dét er motivasjonen for å konvertere til skjerm, så faller bokbransjen fordi den ikke lenger kan opprettholde sysselsetting og levere kvalitet i produksjonen av våre bøker. Og da, kjære alle bøkenes gode venner, da blir det mye sorg rundt omkring.

Takk til deg! Det er en fantastisk bok med utrolig god og treffende tittel, synes jeg.

Kan du fortelle litt mer om boka? Det kan høres ut som en bok for meg som elsker planter og bøker.

Jeg forelsket meg fort i Lisbeth. Jeg synes hun er en troverdig karakter, nettopp på grunn av det hun har opplevd. Hvordan kan ikke det prege et menneske i så stor grad som det har preget henne? Det er jo nettopp det som skaper henne, denne tragiske oppveksten hennes.

Filmene er ikke for harde. Jeg liker adaptasjonen, de har klart å skape mye i likhet med bøkene, men jeg synes kanskje de gjorde Lisbeth litt for pusete når det gjelder Mikael. Det er selvfølgelig en del andre ting å pirke på når det gjelder karaktererene osv, men slik er det nok alltid når det gjelder filmatiseringer av bøker, det blir veldig individuelt. Jeg liker best Menn som hater kvinner på film, Jenta som lekte med ilden ble ikke veldig spennende på lerretet for dem som ikke har lest bøkene, men for all del: det er ikke dårlig. Det beste med filmene(og bøkene, for øvrig)synes jeg definitivt er Lisbeth Salander. Noomi Rapace gjør strålende skuespillerprestasjoner og jeg tviler sterkt på at det finnes noen som kunne gjort det bedre enn henne i akkurat den rollen. Nå blir det spennende å se hvordan Luftslottet som sprengtes blir..

Enig! En herlig kjærlighetshistorie. Likte imidlertid ikke filmatiseringen så godt..

Jeg kommer overhodet ikke til å lese en bok på et brett, en datamaskin eller noe som helst annet digitalt. Jeg er klar over at jeg går under kategorien barn av teknologien, men det kommer nok ikke på tale å følge den strømmen. Bøker skal, for min del, være i papirform. Jeg vil kunne hente en bok fra bokhyllen, bla i den og lukte på den. Men for all del, som Hekkan sier er det fint om alle får bøker tilpasset sine preferanser. Så lenge det blir solgt og lest bøker som før har vel ikke formatet så mye å si. Jeg for min del synes datateknologien for lengst har tatt over altfor mye, så papirbøkene vil jeg i hvert fall holde på.

Boka mi er i serien Bokklubbens Mestermøte og har bilder av Håkon Gullvåg. Det er virkelig en skatt! At Fosnes Hansen skrev denne da han var nitten år er ikke til å tro.

Det var hyggelig å høre :) Selv ønsker jeg meg et hus fullt av bøker over alt, under trapper, over skap, under senger, inni kott; jeg har alltid vært dratt mot hus som lyser av bøker, bøker, bøker, bøker over alt.

Jeg tenker at med Min kamp står vi overfor en av de sjeldne romanene som det går årtier, for ikke å si ennå lenger tid, mellom. Jeg synes ikke romapersonen Karl Ove Knausgård griner så veldig mye, ikke stort mer enn jeg når jeg leser boka.

Farmor. Herregud!

Livet er en gamp, sa kjerringa, hun kunne ikke si k.

For en forfatter er det fantastisk å gi ut bøker samtidig som en kollega gjør så bra ting som dette, det er dypt inspirerende.

En av de beste leseropplevelsene mine denne høsten fikk jeg da jeg tidlig i september skulket skolen, skulket gymtimen i pur frustrasjon og sinne over hvor meningsløst alt forekom meg denne dagen. Jeg kom hjem, ga faen i lekser, faen i familie, satt stereoanlegget på full guffe,la meg på sofaen, hentet Tore Renbergs Pixley Mapogo fra postkassen(tenk at den kom akkurat den dagen!), leste den ut på noen timer og fikk en stor og deilig følelse av at det er dette det handler om. Bøkene, alle ordene som gjør så mye med oss. Og jeg gråt, jeg lo og ble enda mer glad i Jarle Klepp enn jeg i utgangspunktet er, mens det regnet mellom de syv fjell og jeg ga faen i alt annet enn akkurat dette øyeblikket, akkurat denne boken. Så enkelt kan det være, å glede seg selv.

Jeg synes det er flott om folk kan få lese bøker akkurat sånn som de vil! Lesing er viktigere enn format. Sett fra et forfatterstandpunkt er det bare en ting jeg er opptatt av: At leserne får bøkene de ønsker seg og at de betaler for dem sånn at vi kan opprettholde en sterk og kvalitetsbevisst bokbransje, som kan fortsette å levere varene. Helt personlig kjenner jeg ingen dragning mot å lese bøker på lesebrett, rett og slett fordi jeg er forelsket i papirbøkenes suverenitet og ikke ønsker meg noen forandring i det kjærlighetsforholdet.

Denne boka kan jeg lese om og om igjen! Jeg er nok en av dem Karen Blixen sikter til når hun skriver: "Det er typisk for nordboende å forelske seg i Syden og sørlige folkeslag." Det er veldig fasinerende å lese om årene hennes på kaffefarmen. Boka skiller seg mye fra filmen, her er ikke mye om kjærlighetsforholdet, og ektemannen nevner hun ikke. Men jeg tror kanskje boka og filmen utfyller hverandre.

Det jeg liker med denne diskusjonen er det stedsspesifikke som dukker opp glimtene av biografiske scener som melder seg i listene her. Pynchen uner en bryllupsreise i Provence. Marquez på Roskilde-festivalen. Deilige minner, som man nesten kan anamme!

Jeg kan bidra med dette om en bok som allerede er en av de store vinnerne på bokelskere.no:

1. september 2008 var første dag under et ukeslangt skriveopphold på hytta nede på Ogna. Denne septemberkvelden leste jeg McCarthys Veien. Jeg ble ferdig litt utpå natten, kanskje ved to-tiden, og jeg kan godt huske at jeg satt foran stearinlysene, som nesten hadde brent ned i løpet av de drøyt 250 leste sidene, at jeg satt der i en av de litt ubekevmme kurvstolene mamma har kjøpt og lyttet til morfars gjøkur som tikket fra veggen like ved vedovnen mens jeg gråt en forferdet gråt over far og sønn som bærer ilden gjennom apokalypsen, far og sønn på helvetesreise letende etter de gode menneskene.

Når man leter etter boken man vil kommentere ser man jo om den har blitt snakket om tidligere eller ikke, så hvis folk er litt mer observante kommer det til å gå fint, vi får lange tråder og alle er fornøyd! :)

Jeg er helt enig!

Heisann der Håkon H, det ville også forundre meg noe kolossalt om jeg ikke allerede har dummet meg godt ut her i livet og skal komme til å gjøre det gjentatte ganger i den dunkle framtiden. Skulle jeg gå på en nazi-smell, så ville det jo være å strekke det langt, men hvem vet hva vi mennesker kan finne på. Imidlertid fornemmer jeg en smått hissig tone i innlegget ditt og jeg tenker: Var nå dét nødvendig? Hamsun og du er gode venner, det kan aldri noe rokke ved, og i hvert fall ikke en 37 år gammel forfatter fra Stavanger født i 1972 som definitivt tilhører mindretallet når det gjelder Hamsun-vurderingene her til lands.

Med vennlig hilsen fra Tore Renberg