Bokelskere.no

Jeg bruker Bookfinder . com når jeg jakter på bøker. Gjorde et søk og fikk opp flere som selger boka ny/brukt («Who killed Roger Ackroyd»)

Jubilanten som fyller femti år i år og som holder seg svært godt. Noe av språket og noen av ordene som er brukt kan være noe utdatert, men samtdidig gjorde det ikke noe, da meste av spenningen var til stede.

Et sjeldent haiangrep
Den er om politisjef Martin Brody som har mye ansvar nå som feriesesongen er i anmarsj, også 4.juli feiringen som nærmer seg med stormskritt. Amity (som er et fiktivt sted), er et sted folk strømmer til om sommeren og leier seg hus for hele sesongen på grunn av strendene, og for å komme seg vekk fra byene en stund. Da en kvinne forsvinner og blir senere funnet, mest sannsynlig på grunn av haiangrep, vil Martin Brody stenge strendene for noen dager. Selv som politisjef, har han andre over seg på øya som også kan bestemme over ham, så han kan ikke alltid gjøre som han vil. På grunn av redsel for avisoppslag og skremme vekk turistene vekk, får han beskjed om å late som ingenting, og heller følge ekstra nøye med.

Da flere angrep skjer, er Martin Brody mer bestemt på å stenge strendene for noen dager. Han er usikker på om det er bare en, eller om det er snakk om flere haier, og om den eller de eventuelt kommer tilbake. Samtidig klarer han å få overtalt en marine biologist (Hooper) til å komme for noen dager for å observere. Men er det nok og kommer alltid turismen fremfor sikkerhet til å komme først? Snakker han til døve ører?

Sterk åpning
Jaws ble utgitt i 1974 og filmatisert året etter. Har fått med meg at boka er noe upopulær og at mange foretrekker filmen. Selv syns jeg at boka og filmen er omtrent er like gode, og filmen ser jeg omtrent årlig. Boka har en del likheter og ulikheter når det gjelder filmatisering. I boka har Martin Brody mer ryggrad og kan være litt drittsekkaktig. I filmen er han mer beskjeden og puslete på en sjarmerende måte. I boka har han tre sønner, men i filmen har han to. Kona Ellen er noe fraværende i filmen, men har en større rolle og egne partier i boka. Boka er veldig lik filmen de første 140 sidene, så begynner forskjellene å merkes mer. Det boka og filmen har til felles er at de har en av de beste horror åpningene. De er også litt forskjellige, men like intense og fascinerende. Susan Backline som spilte jenta i introen i filmen døde dessverre tidligere i år, og det er en åpnig jeg ikke glemmer. Føler det samme med boka. Det er sjelden man leser slike intense og urovekkende åpninger.

Mange vil nok synes at midtpartiet i boka er noe treg og kjedelig da det er en del snakk om politikk og turisme angående om de skal bevare turismen eller stenge strendene på grunn av haiangrepene, men syntes også den delen var veldig fascinerende å få med seg. Det nevnes jo også litt om det i filmen, men i boka går de litt mer i dybden om nettopp det. Den eneste delen som kjedet meg litt var å lese om Martin Brodys kone om hennes hverdagsproblemer. Syntes det skapte en liten ujevnhet i handlingen.

Personlig foretrakk jeg å lese om haipartiene siden haier er fascinerende og misforståtte dyr, og om Martin Brody som krangler om øyas sikkerhet. Boka er tynn og hadde en fin og jevn tempo, så kjedet meg ikke med denne. En bok som er ypperlig å lese nå som sommerferien nærmer seg for de fleste.

Peter Benchley døde i 2006 og selv om han også har skrevet andre bøker, skrev han en bok som de aller fleste kjenner til. Noe som er godt gjort.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ganske så utspekulert må jeg si. Går ut fra at det er en ide fra forlaget, kanskje. Det er nå fastslått at polonium ikke er med i teksten, så blir forsiden ganske så overflatisk og det kan slå tilbake på forfatteren. Er forfatteren noe overflatisk? Jeg har ikke mottatt boken enda så jeg kan ikke si noe om innholdet. Bare et salgsmimikk. Hmmmm.

Hehe ja. Du inspirerte meg til å kjøpe boken.

I bakhode har jeg hatt lenge en tanke om å lese mer om grunnstoffer.
I tillegg noen engelske bøker - bl.a. Voltaire Almighty A Life in Pursuit of freedom av Roger Pearson
+
Menneskets grunnstoffer byggeklossene vi og verden er laget av av Anja Røyne.
Forsiden her bruker grunnstoffene ; U-Fe-S (som er leselig)

Dagens sitat:
Bøker er de stilleste og mest trofaste venner, de er de mest tilgjengelige og kloke rådgivere, og de mest tålmodige lærere.
Charles William Eliot

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden

I
Det første bud er ganske lett:
De som er flest, har alltid rett.

II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.

III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.

VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)

VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.

VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du din beste livspolis.)

IX
Av
sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen
taktfull sjel forteller
et ord til ham som ryktet gjelder!)

X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
– men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
– én time forut for din tid!

Jens Bjørneboe, 1963, Samlede dikt

Flere bøker jeg skal lese iår

Dette er en leseutfording med Olympisk tema for Juni, Juli og August, med 24 prompts med sportstema knyttet til OL i Paris iår (2024)

Lest 2/24

The Summer 2024 Prompts are:

OPENING CEREMONIES
1) Set in Paris
2) Flame on the cover
3) Going for Gold

ATHLETICS:
4) 100M SPRINT: A short story collection
5) LONG JUMP: Audiobook is 15+ hours
6) STEEPLECHASE: Character is a spiritual leader

INDIVIDUAL SPORTS:
7) BOXING: A strong opening hook
8) WRESTLING: A heavy read
9) FENCING: Dialogue with witty banter! Touche!

GYMNASTICS:
10) BALANCE BEAM: About finding balance in life
11) UNEVEN BARS: Series with uneven number of books
12) RINGS: Jewelry on cover

WATER SPORTS
13) SYNCHRONIZED DIVING: A sports romance novel
14) WATER POLO: A book that made a splash
15) BUTTERFLY: Plot featuring “butterfly effect”

CYCLING:
16) ROAD CYCLING: Time period without modern transportation - LEST
17) TEAM PURSUIT: Featuring a group of friends
18) CROSS-COUNTRY: Related to word “endurance”

TEAM SPORTS:
19) HANDBALL: Author shares same last name as an Olympian
20) VOLLEYBALL: Set in a country that wins a 2024 Olympic gold in Volleyball
21) FOOTBALL/SOCCER: Double letter word in title - LEST

CLOSING CEREMONIES:
22) At least four Olympic ring colors on cover - LEST
23) An author who hasn’t released a book in the past four years
24) Memoir / Biography about an Olympian

Dette fant jeg på nettet:
77 år gammel ble Halldis Moren Vesaas kjæreste med den ti år yngre skuespilleren Gisle Straume. Det vakre diktet Ferdaminne er skrevet til ham. Da hun ble intervjuet i en dokumentarfilm, fortalte hun at følelsene kan være like sterke i syttiårene som i ungdommen. «Men du er betre i stand til å takle dei. Du veit betre enn å prøve å forandre på den andre, gjere han til det du ønskjer at han var», fortalte hun. Halldis Moren Vesaas og Gisle Straume var kjærester fra 1984 til han døde tre og et halvt år senere.

Sjekket nettopp boken og den høres interessant ut. Den boken appellerer til meg. Laila den har jeg satt på ønskelisten min. Jeg vil også si at den er like aktuell uansett årstall.

Skjønner ikke dette med mørkere hudfarge som kan føre til at mange ikke vil ha noe med
en "farget" personen å gjøre. Folkens det er bare hud som har sine funksjoner + å holde muskulaturen & organene på plass. Hjernen sitter fremdeles i skallen hos hvert eneste menneske. I psykologien kalle de det generalisering - tar alle under samme kam.
Jeg deler folk inn i 3 grupper uavhengig av hudfarge & religion : De vise/gode, de dårlige/vonde + de i midt imellom som kan gå begge veier.

Vil sånn stort sett bare si hei til denne trofaste gjengen som fortsetter å bruke sida, for jeg har ikke vært innom her på lenge... har begynt å lese om igjen Robin Hobbs The Soldier Son-trilogien (kan ikke se at jeg noengang har fylt inn lesedato på dem). Er såvidt inn i den første. Har ikke tid! Hehe
Jeg har omsider begynt å skrive selv.

God kveld i stuen til alle sammen

Nå er jeg godt i gang med Røykteppe av Jørn Lier Horst & Thomas Enger og liker den godt.
Må innrømme at Jørn Lier Horsts Forræderen falt ikke helt i smak. Kom ikke inn i historien og endte med å skumlese siste del av boken.

I forrige uke var jeg innom Ark og fikk med meg "Til våren" av Anna Bache-Wiig - tilbud til Arks venner/medlemmer. Historien begynner våren 1945. En tid da alle følelser var satt fri etter 5 år under tysk okkupasjon. Hver generasjon har hatt sitt. Noe jeg har tenkt på - det var Hitler som tapte krigen, som resulterte i at vanlige tyske borgere ble satt fri de også da de allierte tok opp kampen.

Våren 1945 synes alle muligheter å stå åpne for Ingrid Abrahamsen. Endelig er landet fritt, og hun kan gifte seg med mannen hun elsker. Men freden kaster også skygger. Faren hennes, krigsseileren, som ingen har hørt fra på flere år, kommer ikke hjem til bryllupet. Kanskje har han sine helt egne grunner til å holde seg borte. Og da bestevenninnen Tove dukker opp, etter å ha blitt jaget fra byen etter et forhold med en tysk soldat, flyter også gamle lengsler og hemmeligheter til overflaten.

Hvilken krig har de tre utkjempet, og er den egentlig over? Og er Ingrid så fri som hun tror? Hva former en ung kvinnes lengsler og håp? Hvilke muligheter har hun i et samfunn som skal bygges på ny?

Har ikke lest noe av henne før, så hvis noen har det, tar jeg imot forslag. På Ark fant jeg heftet bøker på tilbud som fanget min interesse:
Å sette sammen bitene : min historie om vold, skam og reparasjon av Martin Eia-Revheim.

Martins fortelling er en opprørende historie om svikt og svik. Om å vokse opp med en voldelig og uberegnelig far. Om alvorlig omsorgssvikt og vold som aldri ble oppdaget.

Alice Feeney er en svært populær thrillerforfatter for tiden, og jeg valgte å lese hennes mest kjente bok for å se om det var noe spesielt med den eller ikke.

Jeg liker ikke hype og ofte styrer jeg unna det. Hvis det er en bok jeg er interessert i, venter jeg med å lese den når bokas populæritet har sunket. Jeg venter ofte med å lese en bok til da i stedet mens mange andre leser den.

Et siste forsøk
Rock Paper Scissors er om et spesielt ekteskap. Amelia og Adam har vært gift i ti år og har bare en hund. De er barnløse fordi de har gitt opp håpet med å få barn etter mange forsøk. Amelia vinner en weekendtur gjennom jobben og tar med seg mannen og hunden i et forsøk på å redde ekteskapet. De skal overnatte i et kapell som ligger øde til, som er renovert til et overnattingssted. Det nærmeste er en hytte som en gammel kvinne bor i. Ellers er de isolerte med nedsnødd landskap.

Adam har alltid drømt om å skrive noe eget, men inntil videre er han en manusforfatter som skriver manus som er basert på bøker. Samtidig er han ansiktsblind. Han gjenkjenner ikke ansikter, ikke en gang konas ansikt. Dette blir nevnt til det kjedsommelige. Skjønner det er en ubehagelig tilstand, men trenger ikke å nevne det i nesten hver eneste kapittel.

Man blir kjent med Amalie og Adam gjennom nåtiden og gjennom brev som kona skriver, som hun ikke vet om hun skal la mannen lese eller ikke. For på hver bryllupsdag skriver hun et brev om ekteskapet og livets hendelser.

Underveis i boka gis det små hint at bare en av dem kommer til å dra derfra. Skal de gå fra hverandre eller kommer det til å skje noe mer drastisk? Under oppholdet opplever de også uhyggelige ting i kapellet.

En noe vag beskrivelse av boka og det har en årsak. Dette er en thriller man må lese uten å vite så mye om den på forhånd, for plottet er ikke så stort, og dermed kan det heller ikke skrives så mye om det uten å røpe noe.

Svak fortellerstemme
Likte at denne psykologiske thrilleren besto av et lite persongalleri og foregikk i et øde landskap i Skottland. Personlig foretrekker jeg bøker med mange karakterer, men det var fint med en bok med få karakterer til en forandring. Det svakeste delen av boka må vel være fortellerstemmen og skrivestilen, for her er det mye som gjentas og det er en luftig tekst. Forfatteren går aldri helt i dybden, hverken i plottet eller karakterene. Det blir noe overfladisk. Det er en bok som er mest ute etter å sjokkere fremfor å levere noe stødig. Ble heller ikke overrasket over slutten, og jeg likte å lese fra nåtiden fremfor konas brev. Er ikke spesielt glad i brevformat i bøker av en eller annen grunn. Synes ofte det ikke har noen virkning.

Et underlig ekteskap som var fascinerende å lese om og man bare venter det verste. Men ikke forvent helt det store. I det store og hele var dette en helt vanlig psykologisk thriller som er underholdende der og da, men ikke noe mer enn det. Den var ikke så sjokkerende som mange skulle ha den til å være, og det er heller ikke en bok man grubler på lenge etter at den er ferdiglest.

Fra min blogg: I Bokhylla

Dagens sitat:
Et hus uten bøker er som et legeme uten sjel.
Marcus Tullius Cicero

Ferdaminne frå sommaren 1985

Vi har fått rom i 2. etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?

Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set seg i gang.

Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning:

Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?

Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.

Halldis Moren Vesaas, Fra Livshus, 1985

Ble inspirert av Hufsamor - nynorsk uttrykk to-eine.
Moren Vesaas’ dikt handler mer enn de flestes om å være i live, være til stede i livet, og kjenne livet strømme gjennom kroppen. Ordet to-eine i samme strofe er kanskje litt poetisk, i alle fall litt sjelden. Det er oppgitt i nynorsk ordbok, som to uten nærvær av tredjemann.
(Hentet fra https://heltgreipoesi.wordpress.com/tag/alderdommen/)

Jeg vil bare si meg enig med deg, Hufsamor. Så mange gode, gamle ord som forsvinner, og to-eine er et vakkert og presist uttrykk. Tviler på at vi har et godt alternativ på bokmål. To-somhet synes jeg lyder mer ensomt - om det gir mening :-)

Dette er en tekst jeg fant på Gyldendal:

I Arvestålets sluttscene stanser hovedpersonen Håvard på en høyde og ser ut over den fremmede bygden han skal slå seg ned i, der han ikke kjenner et menneske.

"Noen vei tilbake fantes ikke. Hjem igjen til Telemark kom han aldri mer. Han var æreløs, men ingen visste det her. Han kunde gå sin gang mellem folk, og ingen kunde peke på ham bak ryggen hans og hviske hvem han var."

Arvestålet er den første delen av storverket om Håvard Gjermundsson Viland, Sigurd Hoels "studium i janteloven" fra et norsk bygdesamfunn omkring 1820, som senere fullføres i mesterverket Trollringen.

Ut i fra denne teksten ville jeg begynt med Arvestålet som er bind 1. Har serien men har ikke kommet så langt til å få lest den. Dette var en påminnelse :)

Det sies at man skal følge med på hva barn gjør på nettet, og det gjelder vel også ungdom? Noe som denne boka er et godt eksempel på. For hva gjør ungdom egentlig på nettet?

Isolert bygdesamfunn i hardt vær
Fritt vilt er bok nummer fire i Bengt Alvsaker serien, og det er mengder av snø i Øystese. Stedet er rystet fordi en ung gutt er funnet død, og en tenåringsjente er forsvunnet. Tiden er knapp med tanke på værforholdene. Samtidig blir Bengt mast på om å snakke om følelser, noe han helst ignorer, og fokuserer på jobben i stedet. Mens politistasjonssjef Bengt Alvsaker graver i saken, oppdager han mørke hemmeligheter og det gjør ham bekymret for sønnen Thomas. Kan man noen gang vite hva ens barn driver med til enhver tid?

Matre tar opp et viktig og aktuelt tema, om det "usynlige" livet på Internett, og hva som kan foregå der. Det er også grenser over hvor mye oversikt foreldre kan ha. Noe Matre beskriver godt i denne boka. Man tror man kjenner noen, men kanskje man ikke gjør det likevel. Det er en ubehagelig tanke. Det er også et mareritt å få noe på Internett om seg selv, som man ikke vil skal være der. Hun er samtidig god på å beskrive været, og det å føle seg noe isolert på grunn av det. Følelsen av å være innestengt.

Spenningen uteblir
Til tross for aktuelt og skremmende tema, er ikke Fritt vilt den sterkeste boka i serien. Matre skriver fremdeles godt, og karakterene er like engasjerende å lese om, spesielt siden det stadig skjer noe i Bengts private liv. Men denne gang uteblir det en del spenning som de tidligere bøkene hennes har hatt. Dialogene og handlingen har ikke den samme snerten som har vært der før.

Likevel en god bok som er verdt å lese. Selv om Fritt vilt ikke nådde helt opp spenningsmessig, leser jeg gjerne neste bok i serien. Det er også forfriskende å lese krim som ikke foregår i Oslo eller langt opp i nord, slik at man i bøkene blir kjent med flere steder i Norge.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse.