Bokelskere.no

I Rendalen hører en sjelden uttrykket «før og etter Kristus», og ingen taler om den julianske kalender. Her heter det «før og etter elgjakta». Dersom en kjent politiker eller kulturperson gjester bygda, kan det nok komme både 10 og 12 tilhørere. Men holdes det et foredrag om elgjakt, kommer det 200!

Stjernene på himmelen er til for alle dem som strever og har det tungt. De blinker til de forkomne for å gi dem nytt mot.

En ting er uomtvistelig sikkert: Alle som blir misbrukt seksuelt som barn, vil få store psykiske problemer som følge av dette – før eller seinere. Hvor alvorlige problemer en får, avhenger av hvor nær gjerningsmannen eller -kvinnen en sto, hvor lenge misbruket varte, og om det er vold og trusler involvert i tillegg. Dessuten hvor sterk en selv er som person. Jeg tror de fleste forstår dette.

En av følgene av å bli seksuelt misbrukt er at selvtilliten blir borte. En tror en er mye mindre verdt enn alle andre, at en ikke er verdt noe i det hele tatt, en tror at alle andre er sterkere enn en sjøl. De voksne gjør jo det de vil med en, uansett hva en vil sjøl. Det er ikke noe en kan gjøre for å forhindre at det vonde skjer. Denne følelsen forfølger en gjennom livet. En føler seg alltid underlegen, uansett hvor mye en sliter med å late som en ikke er det. Når en i voksen alder kjemper mot noen som på ulike vis vil en vondt, eller som bare er uenige, så kjennes det som å slåss mot mammuter.

Gjennom dager og måneder og år var det èn ting som holdt meg oppe og som jeg kjempa desperat for: det var å overleve. Ikke bare i fysisk forstand, men også som et menneske med hjerte og vettet i behold.
Og jeg klarte det! Ved siden av oppreisningen jeg fikk ved at jeg aldri gjorde mine egne barn noe vondt da de var små, så er dette at jeg overlevde det største jeg har fått til i livet. Ondskapen til mamma og pappa ødela meg ikke, selv om den skada meg aldri så mye.

Seksuell mishandling, da ofte i sammenheng med vold, er trolig den viktigste årsaken til alvorlige psykiske lidelser.

Den lille gården lå slik til at når månen skinte på den om natten, så den ut som den var av sølv. Derfor ble den kalt Silverstuen.

Nicky var et fenomen i det stygge huset, hvor veggene sugde opp eimen av kastebevissthet og det ubestemmelige innholdet av de evig boblende kjøttgrytene. En ener i en støyende, etnisk fargeorgie.

Al-Hadra, området innenfor og utenfor, i flere dagsreisers omkrets, hadde vært slik siden Gud skapte jorda. Fordi folks liv i stor grad var preget av vansker og prøvelser som følge av regnet som aldri kom, og karavaner som uteble, og med det prisstigning på mel, sukker og lin, var de blitt såpass vant til dette livet at de ikke ventet seg noe bedre. Hvis det ble trangt av folk på jorda, så måtte noe skje. Som oftest var døden en sikker løsning på problemet. Døden i form av plyndringstokt eller strid, som ofte oppsto som følge av uoverensstemmelser om beitemark og vann, eller i form av sykdom som brøt ned folk og dyr. Det var døden som skapte balansen som gjorde folk i stand til å fortsette å leve, og hvis noen av mennene var trette av død og ikke kunne eller ville drepe hverandre, så drev den innstendige, sterke trangen til å reise som kom med karavanene dem til å dra uten større forberedelser eller forutgående planlegging. Da de var reist, var det litt bedre plass på jorda til dem som ble igjen, og livet gikk videre.

"Beduiner har kort lunte," sa amiren, "som en stormsky som rister av seg regnet og drar videre. Hvis man overlater dem til seg selv, tar de kål på hverandre."

Detaljer falmer, blir uklare og forsvinner, selv de som fortsatt sitter i minnet. Kanskje fødtes de av et ønske, kanskje av en tøylesløs fantasi. For ethvert forsøk på å hente fram igjen bildene av ting, steder og konturer butter mot glemselen som brer seg som varm vind og gjør alt som hendte til noe drømmeaktig.

Men ritualer gjør oss alle til komplette idioter. Akkurat som sånne fugler som sover med hodet bakover fordi forfedrene deres sov med hodet under vingen. Plutark har skrevet at det er tåpelig å bære sin nygifte kone over dørterskelen, for vi har glemt at det egentlig er en referanse til den gangen romerne røvet sabinerkvinner - og det skrev Plutark, for faen, for to tusen år siden. Vi ser fremdeles for oss døden som en mann med ljå. Vi burde i stedet brukt et bilde der han kjører John Deere-traktor.

Det medisinsk sett merkelige ved min beslutning om å la en oppdiktet, overnaturlig størrelse velge retning i livet mitt - som om universet liksom skulle hatt en bevissthet, eller en form for handlende instans - er at det overhodet ikke gjør meg kvalifisert til diagnosen sinnslidende. Diagnostic and Statistical Manual, som tar sikte på å sortere symptomer på psykiatrisk lidelse såpass at man kan fakturere etter dem, er klar på det punktet. Det står der at hvis en tro skal kunne kalles vrangforestilling, må den være "basert på feilaktige konklusjoner om en ytre virkelighet som er solid underbygd, til tross for hva nesten alle andre mener, og til tross for alt som måtte finnes av ukontroversielle og åpenbare bevis på det motsatte". Og tatt i betraktning hvor mange mennesker som kjøper lodd, banker i bordet eller føler at noe har skjedd av en viss grunn, er det ikke lett å karakterisere noen form for overtro som noe sykelig.

Akk, ungdom. Den er som heroin du røyker i stedet for å snorte. Den fordufter så fort at du ikke kan fatte at du fremdeles er nødt til å betale for det.

Ifølge professor Marmoset skal du aldri prøve å huske hvor du har lagt noe. Du skal bare forestille deg hvor du ville lagt det nå, og lete på det stedet du ville valgt. For hvorfor skulle du velge et annet sted nå enn det du gjorde sist? Personligheten din er mer stabil enn som så. Vi våkner jo ikke opp hver dag som forskjellige mennesker. Vi stoler bare ikke på oss selv.

Det finnes utallige øyeblikk i et vanlig menneskeliv der en må avgjøre om en skal være åpen eller begrave ting dypt inni seg. I kjærlighetslivet, på jobb, i familien, sammen med venner oppstår øyeblikk da en må avgjøre om en er rede til å vise hvem en virkelig er.