Bokelskere.no

Det er godt å lese korte bøker innimellom, kos deg med den :)

«Jula kom som den pleide og var som den pleide, lik seg selv og ulik seg selv, for nå så hun den utenfra og kunne ikke annet, selv om hun ofte forsøkte å la være, for hun savnet, hva savnet hun? Det var allerede tapt også for savnet, det var det hun lærte. Farfaren var mindre og mattere enn før og farmoren tørrere, som en av de glemte gamle rynkete potetene i bunnen av potetbingen i kjelleren, og farens bibelstemme for høy og for høystemt, og moren mer ubekvem enn ellers, eller hun så det først nå, og ingen juleaktivitet kunne dempe Elisabets angst for eksamen. Lasse løp ikke omkring og maste ikke, men var høflig og flink, stor gutt og sang alle seks sanger uten innsigelser, uten glede. Falt ikke ned som eple eller pære, men satte seg rolig ned mellom gavene, og hvis han gledet seg til noe, virket det som, var det til å kunne sitte i sofaen med de voksne og snakke stygt om Tofte. Paula ble snart tilbudt plass i sofaen og hadde ikke noe valg, satt mellom putene og kjente vulkanen.»

Etter en repeterende og kjedelig beskrivelse av familiens jule-, påske- og sommertradisjoner, traff historien om Paulas meg som et skudd. Gjenkjennelse er stikkordet. Min egen sorgfølelse da barndommens glans med jula var borte. At jeg ble konfirmert mot egen vilje. For «husfredens» skyld. Som den gang opplevdes som overkjøring. Skulle ønske at presten jeg møtte var like klok som presten Paula møter.

Romanen Femten år. Den revolusjonerende våren av, utgitt i 2022 og 183 sider, er den beste romanen jeg har lest av Vigdis Hjorth. Som etter andre ekstra gode leseopplevelser ser jeg for meg romanen filmatisert.

Paula og Lasse er på besøk hos mormor og er ved rullesteinstranda, sekvensen som starter slik synes jeg er nydelig tenkt og skrevet:

«Det var en usedvanlig varm, lys og vindstille dag, og elva rant mildere og stillere enn ellers. De la seg på de store, glatte og varme steinene like ved bredden og plukket de små grønne steinene, ikke større enn rosiner som lyste på bunnen fordi de var våte. Noen var matte og likevel grønne som irr, mens andre var nesten gjennomsiktige i sola som glass, de la dem i et bærspann og sa ikke noe særlig i det milde suset fra vannet. Samfunnsfaglæreren hadde sagt at man ikke kan gå gjennom den samme elva to ganger, for den elva du går gjennom gang nummer to er en annen enn den du gikk gjennom første gang, vannet vil være et annet. Og hun forsto jo hva han mente, men syntes ikke hun kunne bruke det til noe, det gjaldt jo alt mulig, for alt forandret seg jo hele tiden som biologilæreren hadde lært dem, cellene delte seg ustanselig i kroppen så hun på en måte ikke var den samme nå som for et år siden og ikke den samme i dag som i går og ikke den samme som for to minutter siden, og likevel var hun jo den samme på den måten at hun husket hvordan hun hadde hatt det i går, og særlig hvordan det hadde vært da hun satt alene i kirken og nesten husket diktet læreren hadde lest opp på frigjøringsdagen, også nå kom det nesten før det glapp, men det var nærmere nå, så det kom vel i morgen, og bare det at hun kunne forestille seg morgendagen gjorde at hun hadde en følelse av å henge sammen selv om alt var i kontinuerlig forandring, også steinene.»

Utdrag fra dette blogginnlegget

Jeg leser fint lite tegneserier, men denne ramlet nå ned i fanget mitt og jeg ble hektet med en gang! Peter og mamma flytter til Oslo, det er ikke første gangen de flytter og Peter tror heller ikke det blir siste gang. Peter har alltid sett noe i øyekroken og skimtet noe, men siden ingen andre har sett det har han slått seg til ro med at det bare er innbilning. Men er det virkelig det?

Spennende! Gode tegninger og en god historie og jeg gleder meg til fortsettelsen!

Visste du at det er funnet opp en hatt du kan feste dorullen på så du aldri går tom for snytepapir når du er forkjølet? Eller et paraply-slips i tilfelle du blir overrasket av regn og ikke vil bli våt? Joda, dette og mer til står det om i denne boka!

For deg som har lært å lese, men ikke vil ha så lange bøker ennå. Morsom for 2-4. trinn.

Her var jeg full av forventinger og de ble på ingen måte innfridd. Men jeg er kanskje i eldste laget til denne og langt utenfor målgruppa selv om jeg har rimelig teit humor (bare spør ungene mine!).

Fantastisk vakker billedbok om mormor. Mormor lukter kanel og såpe. Hun bor i et gammelt, rødt hus og så fort jeg sier de magiske ordene "Det var en gang..." så forteller hun de flotteste og mest magiske eventyr!

Men mormor blir for gammel. For gammel til å kjøre bil. For gammel til å sykle. Jeg synes det er veldig rart at noen kan bli for gammel til å bo i hus, men det blir hun også.

En helt nydelig billedbok om det å bli gammel og glemsk, vakkert illustrert av Stian Holde med bilder man kan se på i evigheter og stadig finne nye, små detaljer. For 6 år og oppover tenker jeg.

Om noen av Norges mest kjente gjenferd og noen til... Bør ikke leses om du er alene hjemme om kvelden!

Jeg er så definitivt ikke i målgruppa her, alt for mye rot på hver side så denne ble lagt bort etter noen få sider.

Lada (egentlig Laura Daniela, men det kan jo ingen hete) og Mercedes er søstre og så har de en bror som ikke må nevnes for han er bare liten og plagsom. Lada er 12 år, eller i alle fall så nære 12 at det like godt kan regnes som 12 mens Mercedes er 13.

Mercedes skal bli berømt blogger og får Lada til å filme hennes første forsøk på å lage vegansk gresskarsuppe, hun har nemlig blitt veganer. Lada vil også bli rik, berømt og lykkelig, men hvordan?! Hun får en fantastisk plan - hun skal filme Mercedes mislykkede forsøk på å lage mat og legge dem ut på youtube!

Dette tar selvfølgelig alskens vendinger og mye rart skjer og selvfølgelig går det meste ikke som planlagt. Jeg lo masse underveis, og ekstra godt av den rare mannen i bruktbutikken, men jeg lo aller mest av slutten på boka! Den var helt fantastisk og jeg så slettes ikke den komme! Vil nok passe godt for mellomtrinnet, men også som høytlesing fra 3. trinn kanskje.

Helt grei som underholdning og det var koselig å få litt førjulstemning. Samtidig fremstår boken litt monoton og kjedelig.

Ingrid har lagt bak seg klatrekarrieren, og er hjemme på familiehotellet, Himmelfjell. Det har vært i familien i generasjoner, og nå er det Ingrids tur til å overta driften. Det er jul, og mange gjester. En av gjestene har en hemmelighet, og så viser det seg at det ligger flere hemmeligheter skjult innenfor hotellets vegger.

Søt julehistorie, med en nydelig forside.

Les hele omtalen her

BOKOMTALE: En kjæreste til jul av Joanna Bolouri. Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

Familien til Emily maser stadig om det er en mann i livet hennes, og nå, røper hun at hun er sammen med Robert, og at hun tar han med hjem til jul. Men så blir det slutt. Det er da hun lager en avtale med naboen Evan, som går med å utgi seg for å være Robert. Så spørs det da, om de klarer å overbevise familien hennes.

Fin, søt og morsom historie!
Les hele omtalen her

Malfi skrev denne boka for å hedre sin nære venninne som ble skutt og drept på jobb.

Det samme skjer med en karakter i boka Come with Me. Hun blir ikke skutt og drept mens hun er på jobb, men mens hun gjør et ærend. For dette er ikke en bok om hans venninne, men han skrev denne for å bearbeide sorgen og samtidig hedre henne.

Bunnløs sorg
Come with Me er horror som ble utgitt i fjor, og er om sorg og hemmeligheter. Man blir kjent med Aaron Decker som mister sin kone like før jul. Begynnelsen av denne boka og Bag of Bones av Stephen King har litt av den samme følelsen i begynnelsen. Ektemenn som mister sin kone og som føler seg hjelpeløse uten å vite hvordan de skal komme seg over sorgen. Men der stopper også likheten.

Hans kone er på et stripesenter for å gjøre et ærend. En av de siste tingene hun sa til ham var: Come with me, men av en eller annen grunn blir han ikke med henne. Da hun ankommer stripesenteret, er det en ung, bevæpnet mann som ankommer stedet, og han er der for å ta hevn over en ekskjæreste. For å hindre ham i å drepe og skade flere, blir hun selv drept i forsøket på redde andre. I sorgen finner Aaron noe hans kone har holdt hemmelig. Det virker som hun hadde et eller annet prosjekt på gang som han ikke helt forstår, og ved hjelp av ledetrådene hun har etterlatt seg gjennom dette prosjektet hun aldri har nevnt et ord om, fortsetter han å følge disse ledetrådene uten helt å vite hva det egentlig handler om. Han tror han gjør det for å komme seg gjennom sorgen og samtidig av ren nysgjerrighet. Men klarer han å fullføre prosjektet for henne og finne ut av hva dreier det seg egentlig om?

Vet at det virker noe vagt i beskrivelsen om handlingen, men det er også med vilje, for hvis jeg avslører hva prosjektet Aaron kommer over, så avslører jeg også en del av handlingen, og det vil jeg nødig gjøre. Poenget blir på en måte borte, hvis prosjektet avsløres. Det er en fordel å begynne på boka uten å vite mye om den på forhånd.

Lavmælt og kryptisk fortellerstemme
Denne horror boka er min første av Malfi, og det blir heller ikke den siste. Har sett bøkene hans en del i det siste, og skjønner hypen. Han ga ut en ny bok i år som heter Black Mouth som jeg allerede har i samlingen, for jeg fikk fort sansen for skrivestilen hans. Trodde Come with Me ville bli en typisk bok om ektepar med hemmeligheter, men det var det ikke. Boka er mer enn som så og det skrives om en tragisk fortid. Liker at Malfi skriver lavmælt og kryptisk. Noe som gjør konseptet enda mer spennende, og man blir like nysgjerrig som Aaron om hva slags prosjekt Allison har holdt på med bak hans rygg.

Han er også god på å beskrive mennesker og deres skjebner, beskrive redselen for det ukjente og en umenneskelig sorg. Boka er ikke skremmende på noen måte, men er ikke av den grunn kjedelig. Den har flust av stemning, realistiske karakterer og en handling som hele tiden tar forskjellige vendinger. Ikke en bok til å bli skremt av, men Come with Me har en del småuhyggelig atmosfære. En av de bedre horror bøkene jeg har lest så langt i år.

Fra min blogg: I Bokhylla

Lukket rom mysterie med miss Marple.
Altfor mange karakterer å holde styr på. Rotete. Mulig den er bedre på originalspråket.

Har du et forhold til språk og kunst er denne lille godbiten virkelig noe for deg

Hilda bor med mamma, men mamma får en ny kjæreste og de flytter til et gammelt hus han har arvet etter sin tante. Eller har han det? Folka i Søderdal er så rare, de er bare sinte og alvorlige hele tiden og på skolen er det ikke lov til å le eller leke. Og hvor blir det av de som forsvinner? Hva skjuler seg på loftet hos stefaren?

Jeg er ikke i målgruppen her så boka traff ikke helt blink hos meg, men den var ikke dårlig av den grunn. :o)

Her falt jeg av etter 4 kapitler gitt. Ulike jeg-stemmer i hvert kapittel orker jeg ikke, blir for krevende å måtte holde styr på hvem som er "Jeg" denne gangen i hvert kapittel så det gidder jeg ikke.

Tidligere i høst leste jeg Død for deg av Bley, og det var litt av en krim, men det er jo noe nabolandet virkelig kan.

Død for deg er en småskrullete krimbok på en god måte. Den er om Caroline og Gustav som ser ut til å ha alt. De har det huset, fine barn og vakkert ekteskap. Men sjeldent at ting er som det ser ut. Gustav tjener gode penger, og Caroline har gitt opp karrieren for å være hjemmeværende husmor, men var det egentlig hennes avgjørelse? Sammen har de to barn og en som er på vei. En dag Gustav er på jobb, blir han oppringt av politiet. Det ser ut til at Caroline er borte, barna også, og det er Carolines venninne som har ringt politiet. Spørsmålet er om det har skjedd dem noe, eller om Caroline har tatt dem med seg, og dratt frivillig.

Karrieresprang
Tidligere fotballstjerne Henrik Hedin, kjent som The Killer fra fotballkarrieren, begynner på en ny arbeidsplass som etterforsker, og han blir straks kastet ut i saken med en uventet makker. Dette er første bok med Henrik Hedin.

Visste ikke noe om boka på forhånd og det er heller ingen bok som ikke har vært så synlig, noe som var forfriskende. Bley har en fortellerstemme med trøkk, og er ikke redd for å skrive om det mørke som kan skje i hverdagen. Dette er på ingen måte en trivelig krimbok, noe hun formidler godt. Hennes fortellerstemme har tempo, virker ekte og usminket. Selv om det ofte skiftes perspektiv, blir det gjort på en ryddig og engasjerende måte, og man blir godt kjent med karakterene man leser om.

Svært engasjerende plot
Plottet egner seg nok ikke for alle da den er svært bedrøvelig uten at jeg skal avsløre mer, og kanskje ikke alle tåler det, men jeg fikk mersmak, og vil svært lese mer om Henrik Hedin. Likte ham ikke helt i begynnelsen, men han ble bedre og noe menneskelig. Så leser gjerne neste bok i serien. Dette ga mersmak for Bleys fortellerstemme og plotoppfinnsomhet er rå. Har heldigvis Jenter uten navn av henne som ikke tilhører denne serien, men serien om Ellen Tamm, og håper å få lest den boka i løpet av året. Håper den har litt av den samme stilen. Er heller ikke så nøye på kronologisk rekkefølge i krimserier, for man får med seg en god del bakgrunnshistorie om de faste karakterene uansett.

Som nevnt, en bedrøvelig krimbok, og det morsomme med denne er at når den er ferdiglest, er man litt usikker på hvem av dem som egentlig er den sprøeste.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Jeg har lyst til å foreslå Jeg dro ned til bror av Karin Smirnoff.
Denne ser interessant ut, og har fått gode omtaler.
Smirnoff har skrevet to bind til som fortsettelse av denne første boka, så det er nå blitt til en trilogi.

Synes denne ble litt rotete, litt skuffende i forhold til omtale.