Bokelskere.no

En koselig julehistorie, litt enkel og banal, men den ga god stemning.

Fin bok for fugleinteresserte barn i 8-12-årsalderen. Vi følger fiskeørnen Freddy fra han klekkes ut ei et rede et sted i Norge, på veien ned til Afrika hvor han blir lenge (til det har vært to vintre i Norge) og til han kommer tilbake igjen, treffer en hunn-fiskeørn, bygger rede og hun legger et egg.
Vi får også vite en del fakta om både fiskeørnen og andre fugler Freddy møter på sin vei. Boken er godt illustrert med fine tegninger og har gode, tydelige oppslag, synes jeg.

Jeg har vært veldig av og på når det kommer til Unni Lindell, hennes forrige kom jeg ingen vei med (kanskje jeg skal gi den et nytt forsøk?), men denne ble jeg sugd inn i fra side en og klarte nesten ikke å legge den fra meg!

Lille Lucy forsvinner fra barnehagen og politiet oppdager snart likhetstrekk med en lignende sak som foregikk for 30 år siden. Snø begynner å grave i denne saken og ting eskalerer fort!

Mange navn å forholde seg til, men det går greit å holde oversikten allikevel. Likte boka godt, full fart, action, drama og spenning, men aldri groteskt eller blodig.

Boken er rett og slett notater fra byggingen av og avslutningen på oppholdene 30 år senere, en liten hytte på øya Klovharun, lengst ute i den finske skjærgården. Her bor forfatteren Tone Jansson og kunstneren Tuulikki Pietilä hver sommer. Og hver vinter tar vinterstormene med seg det meste, bortsett fra selve hytta.

Vakkert skrevet, jeg følte i alle fall at jeg kunne kjenne det barske været, selv om jeg satt i min varme stue med tekopp og tent juletre mens jeg leste.

Nydelig om hva som påvirker menneskers helse

En nydelig liten historie, trist og tankevekkende.

Denne boken har gått under radaren min, tror jeg må ha forvekslet den med Hushjelpen. Den er ganske forutsigbar, helt til den snur fullstendig. Det blir litt kaotisk, men den når ikke helt opp i forhold til andre bøker av forfatteren.

Litt mye overnaturlig, men fengslende og spennende

Nå vet ikke jeg om det er fordi jeg hørte den som lydbok og ikke leste selv men denne fremstod veldig masete og rotete. Når jeg har hørt snakk om denne boken, har det som oftest vært morens demens som har stått i fokus, men dette syntes jeg kom veldig i skyggen av utroskapen og mannens forhold til en annen kvinne,som tok altfor mye plass etter min mening.
Når det er sagt så var det flere fine,sterke og såre sekvenser som omhandlet morens demens. Skulle bare ønske at man fikk mer av det og mye mindre av utroskap, som man har lest om mange ganger før. I hvert fall med tanke på at den " ble solgt inn" som en bok om en kvinne midt i livet som opplever at moren forsvinner inn i tåkelandet.

En grei historie, men altfor forutsigbar til å gi noe spenning. Ikke forfatterens beste.

Spesielt å bli glemt på sin egen dag ...

Ensom bursdagsfeiring
Valkyrie fyller 11 år, og hun har ikke akkurat den beste dagen. Foreldrene hennes eier en fornøyelsespark, og er alltid opptatte på grunn av den. Derfor hater Valkyrie fornøyelsesparken. Hun feirer bursdagen alene fordi foreldrene hennes har klart å glemme den. Hun er også venneløs. Noen folk er hyggelige mot henne, bare fordi de vet at foreldrene hennes eier denne parken, og håper på noen gratisturer.

Etter en berg-og-dalbane tur blir hun venn med Bastian som hun aldri før har sett. Det merkelige med berg-og-dalbanen, er at det føles ut som om tiden, luften og alt er forandret seg. Det virker som om hun er den eneste som kan se Bastian etter turen. Hun vet at han er ekte, men de andre tror han er en fantasivenn eller noe. Men når en gutt forsvinner, ber de Valkyrie om hjelp.

Lettvint grøss
Dette er en grøsser for barn, så jeg vet at jeg er litt for gammel til å lese den. Norske forlag tar ikke skrekk på alvor. Når de publiserer skrekk, er det mest for for unge lesere. Noen ganger leser jeg bøker for barn og ungdom på grunn av nysgjerrighet, og jeg liker å se hva som blir publisert for forskjellige målgrupper.

Skulle ønske at jeg likte denne boka siden konseptet hørtes interessant, men dette var litt for barnslig og åpenbart for meg. Jeg likte atmosfæren delvis. Men jeg slet med å være engasjert i handlingen. Jeg leste Ulv ulv av samme forfatter for en stund siden, som er en thriller for tenåringer. Jeg likte den litt bedre. Men jeg er sikker på at Død -og- dalbane blir en hit i Halloween sesongen for barn som vil prøve seg på litt skummel litteratur.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Som vanlig er det vanskelig å sette karakter på en biografi, men denne var interessant, lærerik, spennende og litt rystende.

Bok nr to med Ylva nådde ikke opp, det ble litt tungt å henge med på handlingen, selv om det tidvis var spennede.

Ved nærmere øyesyn ser jeg at jeg har lest to romaner av denne forfatteren jeg har likt veldig godt, men siden har han av en eller annen grunn blitt glemt. Nå fikk jeg en fin påminnelse,tusen takk.

Spennende om livsmestring uten å belære

For et språk, og fine diskusjoner rundt det å være et fritt menneske

«DET ER SOM om han blir smuglet inn del for del, som et byggesett av en pappa. Han er ei jakke i gangen, et par jeans i skittentøyskurven, en stemme i kjøkkenet om natta. Han er noe hun sakte setter sammen i ly av mørket og vil vise oss så fort hun har fått ham til å virke. Jeg vet fremdeles ikke hvordan pappaer begynner og slutter, men hvis dette er en pappa, har han nok begynt nå. Og i så fall kan de tydeligvis begynne før man har sett ansiktene deres.»

Uvisst av hvilken årsak; jeg hadde ikke tenkt å lese Andrew Waldens prisbelønte og kritikerroste bok: Jævla menn. Men så stod den i hylla for bøker på hurtiglån på biblioteket. Nå er den lest. Det tok noen sider før jeg kunne istemme jubelkoret. Men så ble jeg nærmest hekta på å lese videre. Fantastisk bok. Kan ikke fri meg fra tanken at forfatteren må ha hatt en mor som kommer under kategorien «hodeløs høne».

Aftenpostens anmelder skriver her bl a dette.

«Ordet stefar er forlengst byttet ut med bonuspappa på norsk. Barn skal helst føle det som en tilvekst når mor får ny partner.
Enkelte av de syv farsfigurene som dukker opp i «Jävla karlar» har da også noe å bidra med. Men denne svenske romanen er fremfor alt en heftig historie om menn som kommer og går, som forstyrrer med sin sjalusi og ignorerer barnet etter den første innsmigrende fasen.»

Kan anbefale samtalen med Andrew Walden her i NRK radioprogrammet Drivkraft.

Burde ha droppet å lese videre, men gjennomførte på et vis. Usedvanlig dårlig.

Ylva og Leo er naboer og bor ved Lilleskogen som ligger ved Uendeligskogen. Her bor også Skjæreungen og Lavskrika og mange andre fugler og dyr. Skogen er vakker med snø, akebakker og trær og bekker, men en dag kommer det noen menn og setter på oransje pinner rett gjennom Lilleskogen! Det skal bygges en ny vei, hva kan barna og dyrene gjøre for å redde skogen!?

Historien er i seg selv ganske fin, men jeg synes den var lite julete bortsett fra helt, helt på slutten. Den handler om det å være venner og uvenner, å kunne be om unnskyldning og hjelpe hverandre.

Supersøt bok for de aller minste! Åse er heldig for hun har en hund. Hunden Kjeks er heldig for han har Åse. Åse kan gjøre både hundeting og Åseting.