"Now she knew why Magrat Garlick had always worn those soppy floppy dresses and never wore a pointy hat. Wear the pointy hat and dress in black, and on Agnes there was plenty of black to go around, and everyone saw you in a certain way. You were A Witch." Carpe jugulum av Terry Pratchett.
"This self of yours who is present within but is different from darkness, whom darkness does not know, whose body is darkness, and who controls darkness from within - he is the inner controller, the immortal." Upanisads. A new translation by Patrick Olivelle.
Ja, jeg har f.eks. vært med i en lesesirkel, og da leste jeg jo ferdig noen bøker som jeg ellers ville ha avbrutt. Da har man jo en forpliktelse overfor noen andre, og det er også mer givende i og med at man får diskutert boka etterpå og får innsikt i hva andre har fått ut av den.
Jeg har vel fått såpass nok av de dårlige bøkene at jeg slutter når jeg merker at det er noe jeg helt klart ikke har glede av. Det føles mye mer meningsfullt å få med seg flere av de som er bra i løpet av livet. Men vi er forskjellige og heldigvis for det.
På et eller annet tidspunkt har man kanskje fått nok av de dårlige.
Det trenger jeg absolutt ikke. Det holder i så fall med de sidene jeg leser før jeg finner ut at det ikke er noe for meg.
Jeg har sluttet med det der for lenge siden. Det er fullstendig bortkastet tid når det finnes så mye annet jeg heller vil lese.
Livet er for kort sammenlignet med hvor mange interessante bøker det finnes, så da er det bare bortkastet å lese en bok når man heller vil lese en annen.
Unntaket er selvfølgelig det man må lese i forbindelse med jobb eller studier.
Skjønner ikke jeg heller. Fikk pris gjorde den også. Det var ikke noe spesielt med den, og kjedelig skrevet. Kjempet meg videre for å se om det ble bedre, men det ble det jo ikke. Jeg mistenker at alt oppstyret var mye fordi både temaet og forfatteren var veldig aktuell i media på den tida.
Enig, Mort er en av favorittene. En annen som er veldig god, er Hogfather, men den er jo et stykke ut i serien.
Ja, åpningen var genial, og første halvpart av boka var skikkelig god, men så ble det bare en veldig lang jakt for å finne ut hvor morderen befinner seg - den ble veldig langdryg og lite interessant, synes jeg.
Det va godt å få det forklart :) Og søskenebarnet mitt sa at det sannsynligvis va nåkka sånt. Dumt å la mæ irritere av sånne småting ;)
Helt enig. Jeg synes den er direkte kjedelig, men har ikke funnet noen som er enig med meg før nå. Derimot kjenner jeg flere som synes den er fantastisk. For meg må ei god bok først og fremst ha ei god handling og interessante personer.
Jeg kommer på ei god SF-anbefaling sånn i farta: Look to Windward av Iain M. Banks. Leste den for mange år siden og ble imponert, så jeg begynte å lese bøkene hans fra begynnelsen, men ble lei etter et par bøker - mulig han ikke var like god i begynnelsen av forfatterskapet, for de bøkene syntes jeg også ble litt kjedelige.
There's nobody more rightous than a guilty Lutheran with a reasonable excuse
The pure thing about Shotokan is that when you fuck up you find out right away
Her fant jeg nytt lesestoff! Takk!:)
Tja, den var ikke helt av de store bøkene. Litt springende og til tider krevde det konsentrasjon å holde rede på de forskjellige typene - selv om det handlet om disse tre tvillingene.
Jeg slet faktisk med boken og klarte ikke å la meg fange. Orket ikke lese den ferdig. Dessverre. Jeg elsker tittelen!
Når jeg bare kom meg over "irritasjone" over at hun skriver "tell" i stedefor "til" og "fesk" i stedefor "fisk" så gikk det utmerket å lese boken :) Måtte snakke med noen andre finnmarkinger og høre om vi virkelig sier "tell" og "fesk" og noen mente at kanskje. Jeg har ikke hørt det selv. Og jeg er finnmarking.
Å, dette kom ikke til å bli noen enkel avgjørelse. Men enkle avgjørelser var vel ikke noe morsomt?
Enig med deg. Noen timers avslapping.