Mitt unge andlet
Eg leitar
etter eit bortvendt andlet,
sist sett gråtande
ein gong i min ungdom.
Sidan borte.
No har det kome att
og kvitnar stundom fram
for meg
mot ein mørk bakgrunn
av sorg.
-Gråt ikkje meir,
seier eg.
-Eg finn deg snart.
Og eg leitar vidare
på feil stad,
langt frå folk.
Hildring ved havet
Hud mot hud
i famntak,
puls mot puls...
I dirrande hete
møtest kroppane
og hildrar kvarandre opp
over horisontane
så eit vidunderleg lys
fell på dei,
og alt dei ser
har forgylte konturar
og det fjerne, uoppnåelige,
står tett ved,
stilt,
skjelvande
og vakkert.
Så er det over.
Kroppane
glid dovent på plass
og vert atter til strender
der ingen bur.
Jeg drømte vi var sammen igjen
og ble vekket av min egen latter.
Jeg lette sanseløst rundt meg,
blikket stengt av tårer.
Når jeg ser på henne
sovende i grålysningen,
min elskedes kropp
som en lilje
på engene i mai.
Du vekker meg,
skiller mine lår
og kysser meg.
Jeg gir deg duggen
fra verdens første morgen.
Våren er tidlig i år -
klebefrø, plomme, fersken,
mandel og mimosa,
alt blomstrer på en gang. Under
fullmånen dufter natten av din kropp.
Jeg lengter etter lyden
av stemmen din.
Ansiktet
jeg så tydelig kan se
sier ingenting
Hvorfor skulle jeg føle bitterhet
over en som var meg
fullstendig fremmed
inntil et spesielt øyeblikk
en dag for lenge siden?
Det var bedre aldri å ha sett deg
i drømmene,
enn å våkne og gripe etter
hender som ikke finnes.
De fine løftene dine
var som duggens kyss
for en tørr plante,
men nå er enda en høst
nesten gått.
Det var det Maya egentlig ville ha hver gang hun strakte seg etter et kakestykke: en ørliten smak av lykke.
"Hør her, du forstår det kanskje ikke, men det er dette ekte kjærlighet handler om; å gjøre hverandre lykkelige." "Nei", sa Faith forsiktig, "det er ikke kjærlighet. Det er å fraskrive seg ansvaret for sitt eget liv, og for sin egen lykke.
Ikke lev trygt, lev sant.
Hun sa at jeg kommer til å forelske meg mange ganger i livet, og at det kan hende jeg aldri slår meg til ro med noen, men at jeg ikke skulle bekymre meg for det. Hvis jeg omfavner kjærligheten uten å strebe etter å passe inn i samfunnets forventninger, så kommer jeg til å bli lykkelig.
Hvis du skal kunne lyse opp verden, må du først gjøre deg selv lykkelig.
Jeg bodde en periode i Sverige, lærte meg svensk og brukte det mens jeg bodde der. Etter dette kan jeg nesten ikke tenke meg å lese svenske bøker på norsk - det blir ikke samme opplevelsen, blir litt feil på en måte. Men ettersom svenske bøker også er billigere så er det ikke akkurat et problem ;)
Stort sett foretrekker jeg også å lese engelske bøker på originalspråket. Det begynte vel en gang i tenårene som en måte å lære seg mer engelsk på. Nå gjør jeg det vel fordi jeg liker å få med meg originalen rett og slett - oversettelser innebærer en del endringer og tilpasninger og, det finnes mange dårlige oversettelser som har irritert meg. Jeg skal ikke påstå at jeg får med meg absolutt alle betydningsnyanser, men det gjør nok ikke alltid oversetteren heller, og det er ikke mulig å oversette 1:1.
Jeg har også studert tysk, og har egentlig ikke noe problem med å lese det heller, men det er ikke så ofte jeg leser tyske bøker lenger. Nå er det vel så lenge siden jeg har brukt det at det vil ta litt tid å komme inn i det og få flyten, men jeg har et par tyske bøker liggende jeg gjerne vil lese en gang...
Visdom er å vite hva man bør overse.
Uansett hvor vi skal, er vi til enhver tid der vi er - her og nå - i nuet.
[...] det er er ment for å minne oss om at teorier ikke hjelper oss til bedre forståelse av oss selv og livet. Vi må gjøre en praktisk innsats for å oppnå visdom - vi må gå inn i oss selv og direkte betrakte hva som er her og nå. Det gir oss egne erfaringer som vi kan stole mer på enn andres teorier.
Å meditere er å se seg selv fra innsiden.