berilia som svar til Natalie Normann :
11:48, 6. august 2012 Diskusjon: Fra en serieforfatter - er det flaut å legge serieromaner til sin side?
Nå blir jeg litt nysgjerring på hva forfatterforeningens definisjon av serieromaner er. Hva med Olav Duuns Ragnhild-trilogi f.eks. - det er da en serie? Eller krimforfattere som skriver mange bøker med samme hovedperson? Og er ei bok som ikke inngår i en serie, men som bare inneholder overfladisk romantikk og kliss bedre?
Fantastisk bok. Herlig hvordan man kan lage en historie av sin egen familiehistorie. Beundrer henne for all forarbeid som er gjort.
Demeter som svar til Terje :
20:09, 4. august 2012 Diskusjon: Terje siterer Bibelen Den hellige skrift : Det gamle og Det nye testamentes kanoniske bøker
Halleluja......
Jeg synes også det kan være vanskelig av og til. Jeg tror faktisk jeg hadde foretrukket omvendt rekkefølge i forhold til det som er nå, altså at de nyeste svarene kommer sist og ikke først som nå. Da ville ikke svarene på svarene brutt opp rekkefølgen på samme måte som nå fordi de kommer under det de svarer på. Alt ville fulgt samme rekkefølge og vært lettere å følge.
berilia som svar til Lene Benedicte :
23:55, 31. juli 2012 Diskusjon: berilia om Nådens omkrets kriminalroman av Jørgen Brekke av Jørgen Brekke
Tja, de ble kanskje færre enn først fryktet, men noen var det. Bl.a. trodde jeg forfatteren var lokalkjent, men det ble litt problemer med geografien. Og hovedpersonens relasjoner med kvinner kunne vært mer troverdige. Jeg er fortsatt ikke sikker på om jeg kommer til å lese neste bok.
Akkurat no
Ver eit ekstra hudlag for meg i dag
Eg frys
Ver ei hand eg kan halda om
dette stykket veg
Eg treng deg
At du er her
Eg treng ingen store ord
Eg treng ingen haltande lovnad
Eg treng ikkje trøyst
Men at du tåler meg slik eg er
akkurat no!
eg kan kjenna
handflata di
kor ho trykkjer
mot mi
kor du er langt
langt borte
og nær
du rørte ved
noko i meg
nådde dei
dirrande strengar
av ufødd liv
naken
lengtande opna eg
mine dører for
ein vikande draum
ropande og såra
enno ikkje mogen
ta i mot meg
mot natt
når eg sprengjest
og strekkjer mitt
namlause rop
mot di einsemd
min kjære
Age for stengslene
mellom oss
for stilla og
ord
open for straumane
ingen veit namn på
At vi høyrar
saman
Også dråpen
kjenner seg einsam
før han møter
havet
og blir eitt
Demeter siterer Lukkelege båt av Bente Bratlund Mæland (side 11)
20:58, 27. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
LENGT
Vil at du skal koma
vil kjenne handa di varm om mi
vil gå vegen ved di side
Vere trygg når du er nær
Ropar fra stranda
Kjem du?
Demeter som svar til Amanda :
12:28, 27. juli 2012 Diskusjon: Amanda siterer Yoga - en livsstil din guide til yoga i hverdagen av Maya Fiennes av Maya Fiennes
Ja dette er jo veldig kjent, må le litt for meg selv her nå :)
Maske
Nettene
er mine.
For i dei er
eg trygg,
der kan eg
dekke ansiktet
med hender.
Nettene er mine.
I dei sluker mørket
alt mitt.
Demeter siterer På liv og død, på måfå, på leven av Heikki Gröhn
18:03, 24. juli 2012 2 har det som favoritt.
Surdeig
Slik surdeigen kan vare
gjennom hundrevis av år
ved at ein rest heile tida blir halden tilbake,
slik tenkjer eg på deg litt kvar dag,
så du aldri blir heilt
vekk
Reise
Å falle inn i deg, å seile inn
mot bakhodets himmel, bak dine
smilende øyne.
Å holde deg, ditt tunge hode,
kjenne varmen fra smilet
i håndflatene.
Å falle, å bli dratt mot deg,
ditt tyngdepunkt, ditt smil,
din stjerne.
Forvandling
Du hulte meg ut
med din pust, du fylte meg
helt, jeg rant over,
en skål i dine hender,
en kant mot dine lepper.
Avkle
Ta ansiktet mitt i hendene, børst alle
maskene vekk, spindelvevansikt, et
ansikt av støv, et unøyaktig speilbilde,
knus det! Ansiktet av leire; den myke
deigen som former seg etter min hud,
ligger som et kjølig lag utenpå, jeg
tror du kan finne fram til tungen med
tungen, tror du kan kysse meg naken,
hel
Sår
Jeg forlot deg i en høstskog med
høy himmel over, svarte blader i
luft av gull.
De faller aldri ned, det er snakk om
utsettelse, for alltid, og du smiler
uforstående.
Mens jeg løftes opp, vekk, minsker
du til en flekk, et sår som aldri
leges helt.
Omfavnelse
Nå har han omfavnet henne,
og vugger henne som om han
var et tre i vind, hun en fugl.
Hun hører suset fra kronen,
kjenner at luften rusker
i dun.
Sist sett
