Bokelskere.no

Natta fell
over denne vegen
der ingen går

Dette grå gatehjørnet!

Vi ville se fjellene synke
vi ville se skyggene brenne

Nå har vi løst alle bånd

Hvorfor venter vi her?

STJERNER

I himmelens vegger
slår englene spiker
inn
så hodene lyser
i frosten.

DENNE STILLHETEN

Denne stillheten
foran dører som har
lukket seg
Denne knuten
som tankene
kretser om
lik insekters dans
i en høstkveld
om en tent lampe.

Løs den opp!
Du sjel som kjenner
styrtningen
fra fjell av Sorg
og ned gjennom
isnende verdensrum.

Vinden står kald
over akre med aks
av is
som avstanden skjærer.

NÅ HAR HENDENE

Nå har hendene
rørt meg
for mørket er mitt
legeme

Nå er ordene
utsagt
for vinden
er min munn

ord for ord
bryter havene
mørkner veiene
slår de store
byer sin larm
ut

NÅ STREIFER KVELDEN

Nå streifer kvelden
fuglenes ro
Nå treffer
stjerne-løs skumring
hjertets rede
der alt ble
bygget
under den våkne
søvnen
som livet er.

NÅR VI SNAKKER...

Når vi snakker, har vi glemt
stjernene
Og månen skinner ikke
gjennom ordene

Ordene slår universets
dører igjen!

Men i taushetens månelandskap
i stillhetens stjernebesatte
himmel
strømmer universets ånde
igjennom deg
og du har ingen død
lenger

NÅR NATTEN

Når natten klemmer seg sammen
for å bryte seg inn
gjennom vinduene
gå gjennom værelsene
med støv og stillhet
som lommelykt
stjeler den også mitt hjerte,
mitt liv som blir
pakket inn i fortidens
papir
og gitt til fremtiden
der ute i tonende rom
under stjerne og måne.

Navnløst er alt i natten

Navnløst er alt i natten
Stille, time etter time
legger tingene sine
navn fra seg
Treet og stenen
tolker altets stemme
og mister sin egen
identitet.

Mørket

Mørket samles innenfor
din tanke
så du ser fjerne stjerner
gjennom det
Men intet liv beveger
deg
Ubebodd er din lengsels
planet

Friheten

Og de låser deg inn
i et mørkt rom
og sier: frihet!
Og de lenker deg
med lydighetens jern
og sier:frihet!
Og de binder dine
føtter
og sier:gå!

Og du går ut i det
endeløse rom
der tanken sliter
sine lenker av.

Men august

Men august har ingen sorg lenger
alt roer seg ned
Tretten mellom vinden
og bjerkene er over
Svalt ligger ventetiden
over bittert åndende gress
og styrer langsomt vognen
med augusts mildhet
mot septembers kulde...

Men sommeren

Men sommeren har ikke summet
i sitt overflødighetshorn:
En innestengt veps eller
en flue
som skaper en kjerne av evighet
i sommerens dirrende hete!

Der du er alt på en gang:
Solen og havet og skogene
og akre av korn
som spirer igjennom deg
inne i en ventetid av modning!

KJÆRE Z!

Det
er mye sorg, det er mye
savn, det er
mye faen

skap.Og
en
dag
har sorgen, smerten, hælvete tatt

slutt.
Det gjelder bare
å
tro det.

EN TORSDAG

La
det regne i diktet, la det
skumre
i oker, la henne

vasse
i
fallent
løv - det gir

de bokstavene
hun
er
inne i nå.

SA DE GAMLE

For
kjærlighet kan man ikke
kreve.
Den kommer

som en vind, den farer
som en
vind, den
er en vind - sa de gamle. I dag

er det
vindstille, regn. Slikt vær
står også
på barometret.

KJÆRE Y!

Det er jobben
din
å
elske

deg sjæl. Du vil at jeg skal gjøre
jobben
for
deg. Du sier

du elsker
meg.Hva slags kjærlighet
er det, når
du hater deg sjæl?

UNDER EIKA

Jeg
venter, jeg
ventet, jeg ble stående
og vente

ute på
sletta. Et stort, hvitt tre
vokste
opp, med lysende

løv. Jeg sa jeg skulle
vente
under
eika.