Bokelskere.no

Hva som i hjertet
er gjemt, ditt
eget ( og andres) - du tror det er glemt men
hvordan kan hjerter

glemme? Det som er sett
er sett, det
som er følt er følt - varme blir aldri
annet enn varme det.

Er du
der du er? Er du
ikke
der du

er? Gå
dit du er, jeg venter
på deg
- der.

uten vakre
øyne ingen
vakre ting

det er
ikke sånn. det bare er
sånn

ansiktet
søker
ansiktet, mykt

Godmorgen

Hver dag som klinker lys i rutene: Lys
det er når jeg prøver lukke
drømmen omkring meg selv
Men blikket slår plutselig vingene ut
og omslutter rommet!

Jeg våkner, naken som et dyr
i min egne kropp, naken mot din
Jeg stryker søvnen
bort fra ditt ansikt
og kjenner fingrene blomstre!
Gjennom dugg og sove-tårer
smiler du lys -
våkne kjenner vi blomstenes smak
av frukt og solgylne ord:
Godmorgen, elskede, godmorgen alle ting!

Hver dag sønderslites Vietnam
Men vi våkner, elskede
til hverandre, til alle ting
Et under, elskede, vidunderlig og ondt
Godmorgen galskap, godmorgen, verden!

Vi taler vårt språk, og tingene sitt
Lykkelig er vi bare i et nu forenet
nu, da synlig og usynlig møtes, dikt
er spor etter slike øyeblikk, språk
er farbare veier av slike spor. Ord.

Barndom eller en skog
Snur du deg, er den bare et billede
du har forlatt
Men et øye er igjen der inne
Og ser

Døden

Døden er alltid nær oss
Det er som den bare har vendt
en annen side mot livet
og rører ved oss

Den svøper seg inn i et fravær
så mørkt at det blender deg
Utvendt mot livet - kanskje å dø
er å snu seg en annen vei

Til ei kvinne som elskar

Nei,tvil aldri på kreftene i kjærleiken!
Også i dag har dei gjort ein person vakrare:
deg sjølv.
~ Marie Takvam

Vi avvikler hverandre,
ord for ord,
slukker øynene og avlyser;
ansiktet, kroppen
og ordet
som sto lys levende
forsvinner i en liten skrift
Så er alle netter grå

~ Cathrine Grøndahl

Norsk kjærleikssong

Eg er grana, mørk og stur.
Du er bjørka. Du er brur
under fager himmel.
Båe er vi norsk natur.

Eg er molda, djup og svart.
Du er såkorn, blankt og bjart.
Du ber alle voner.
Båe er vi det vi vart.

Eg er berg og naken li.
Du er tjørn med himmel i.
Båe er vi landet.
Evig, evig er du mi.

~ Tor Jonsson

Fortsettelse

Hun har noe hun ikke
vil vise ham, og likevel
vil, som ikke han har.
Og denne deiligheten i hennes
sanser og i hennes
gjemsel, som ikke han har.

Han har sin plutselige
vilje til favntak og sin omsorg
og sine krefter til adgang.
Ugjendrivelig vet han
å presse sitt søkende overmot
inn i hennes villige varme.

Sensommerkveld

Det er en lettelse, sa Johannes
å være kommet til endelig
uklarhet om meningen
med vårt liv.

Og en proper padde,
som i sin tungnemhet
åndet med halve
buken i mot oss, sa ingenting.

Som øyer av stillhet vitner stirringen på en bokside om at vi alle har et behov for å hvile, for å ignorere lys og lyd og gå inn på vår egen private kino. Det å lese blir en konsentrasjonsakt, en miniandakt, et privat tilfluktssted man oppsøker.

Hensikten er verken å være spesielt dypsindig eller å nå ned til skjulte mystiske dyp, men ganske enkelt å finne ro og samling i å iaktta verden: verdens dufter, lys, smak, forandringer. Det gjelder å se det man omgis av, uten at det blir slukt av impulser innenfra. Poenget er å la tanker og forestillinger komme, men også fare.

De fleste har, mer eller mindre bevisst, skapt seg sitt eget musikalske apotek. Der finner man medisin mot livsglede og tingenes langsomme forfall. Piller i sambarytmer eller afro-brasiliansk musikk. Beroligende midler i koralenes stramme majestet. Uten musikk ville vi knapt nok overleve. Hvis ikke musikken fantes, ville verden vært tom og taus, kanskje til og med meningsløs.

På engelsk finnes det to ord for ensomhet. Det ene er solitude, og betyr blant annet den selvvalgte eller gode ensomheten. I slik ensomhet kan man føre dialoger med seg selv; der får man mulighet til å hente seg inn. Loneliness, derimot, er et ord som har mer å gjøre med å være utenfor; man har ingen venner, ingen å omgås.

Antakelig er det viktigere enn noen gang å unne seg selv noen timer fri, verne om sin rett til ikke å være nyttig, til ikke å utrette noe, til å se på skogen, betrakte folk som går forbi et vindu eller la en vennskapelig samtale forbli dvelende - uten å komme fram til noe som helst.