Bokelskere.no

Dagens sitat:
Når du leser en klassiker på ny, finner du ikke mer i boken enn du gjorde før, men du finner mer i deg selv enn du gjorde før.
Clifton Fadiman

Husk etter hvilken stol du noensinne har sittet i & hvorfor akkurat den var god.

Jeg er enig i at en stol som du kan regulere ryggen på. Skammel er ikke å fornekte. En stol som har alt dette, men vær OBS på UNNGÅ skinn pga når du sitter lent inntil over lengre tid så kan det forårsake sår (bruk en pute imellom for å unngå svette fra ryggen).

Hvor stor plass har du til stolen?

Det er bare å prøvesitte de diverse lese-stolene. Du vet hvor stor plass du har til disposisjon.

Ja det er vondt å lese om barn som har alt annet enn en god oppvekst.

Har nylig kjøpt:
Brev til min datter, I et hus i Alvdal : eldstesønnens historie & Mammas svik
Lena fra Tysfjord en historie om rasisme, svik og forsoning, Den mørke hemmeligheten i Tysfjord
av Anne-Britt Harsem

Ikke noe lystig lesing, men det er skjebnen til noen. Det har også vært omskrevet i mediene, men bør ikke glemmes. Hva vet vi hva som skjer i vårt nærmiljø? For mange år siden hadde jeg en sommerjobb i bl.a. Barnevernet og da fikk jeg noe nærkontakt i andres privatliv. Det er noen ganger ikke bare-bare å være et menneske.

Her er noen eksemplarer . Selv bruker jeg sofaen med pute i ryggen i kortenden.

Jeg leser Knut Faldbakkens Uår. Har kommet halvveis i del 1 og liker den veldig godt. Samtidig er jeg i gang med Bjørnstjerne Bjørnsons samlede og har startet på bind 5. Mye jeg aldri har hørt om i den. Leser nå en novelle som heter Absalons hår.

På lydbok hører jeg Slagside av Horst og Enger.

Ja, nå er det helg igjen. Dagene flyr.

Jeg plukket med meg sist jeg handlet "Den eneste ene" av Jørn Lier Horst som jeg skal begynne på snart. Har litt igjen på Røykteppe. Leser litt om gangen, fordi jeg har hatt lesesperre og det ønsker jeg ikke å oppleve en gang til.

Været er ikke å skryte av, mørke skyer i horisonten, men de blåser nordover og ikke innover. Bak huset på andre siden av veien er der et stort fjell. Når skyene båser innover så lesses alt vann ned.

Jeg bruker Bookfinder . com når jeg jakter på bøker. Gjorde et søk og fikk opp flere som selger boka ny/brukt («Who killed Roger Ackroyd»)

Jubilanten som fyller femti år i år og som holder seg svært godt. Noe av språket og noen av ordene som er brukt kan være noe utdatert, men samtdidig gjorde det ikke noe, da meste av spenningen var til stede.

Et sjeldent haiangrep
Den er om politisjef Martin Brody som har mye ansvar nå som feriesesongen er i anmarsj, også 4.juli feiringen som nærmer seg med stormskritt. Amity (som er et fiktivt sted), er et sted folk strømmer til om sommeren og leier seg hus for hele sesongen på grunn av strendene, og for å komme seg vekk fra byene en stund. Da en kvinne forsvinner og blir senere funnet, mest sannsynlig på grunn av haiangrep, vil Martin Brody stenge strendene for noen dager. Selv som politisjef, har han andre over seg på øya som også kan bestemme over ham, så han kan ikke alltid gjøre som han vil. På grunn av redsel for avisoppslag og skremme vekk turistene vekk, får han beskjed om å late som ingenting, og heller følge ekstra nøye med.

Da flere angrep skjer, er Martin Brody mer bestemt på å stenge strendene for noen dager. Han er usikker på om det er bare en, eller om det er snakk om flere haier, og om den eller de eventuelt kommer tilbake. Samtidig klarer han å få overtalt en marine biologist (Hooper) til å komme for noen dager for å observere. Men er det nok og kommer alltid turismen fremfor sikkerhet til å komme først? Snakker han til døve ører?

Sterk åpning
Jaws ble utgitt i 1974 og filmatisert året etter. Har fått med meg at boka er noe upopulær og at mange foretrekker filmen. Selv syns jeg at boka og filmen er omtrent er like gode, og filmen ser jeg omtrent årlig. Boka har en del likheter og ulikheter når det gjelder filmatisering. I boka har Martin Brody mer ryggrad og kan være litt drittsekkaktig. I filmen er han mer beskjeden og puslete på en sjarmerende måte. I boka har han tre sønner, men i filmen har han to. Kona Ellen er noe fraværende i filmen, men har en større rolle og egne partier i boka. Boka er veldig lik filmen de første 140 sidene, så begynner forskjellene å merkes mer. Det boka og filmen har til felles er at de har en av de beste horror åpningene. De er også litt forskjellige, men like intense og fascinerende. Susan Backline som spilte jenta i introen i filmen døde dessverre tidligere i år, og det er en åpnig jeg ikke glemmer. Føler det samme med boka. Det er sjelden man leser slike intense og urovekkende åpninger.

Mange vil nok synes at midtpartiet i boka er noe treg og kjedelig da det er en del snakk om politikk og turisme angående om de skal bevare turismen eller stenge strendene på grunn av haiangrepene, men syntes også den delen var veldig fascinerende å få med seg. Det nevnes jo også litt om det i filmen, men i boka går de litt mer i dybden om nettopp det. Den eneste delen som kjedet meg litt var å lese om Martin Brodys kone om hennes hverdagsproblemer. Syntes det skapte en liten ujevnhet i handlingen.

Personlig foretrakk jeg å lese om haipartiene siden haier er fascinerende og misforståtte dyr, og om Martin Brody som krangler om øyas sikkerhet. Boka er tynn og hadde en fin og jevn tempo, så kjedet meg ikke med denne. En bok som er ypperlig å lese nå som sommerferien nærmer seg for de fleste.

Peter Benchley døde i 2006 og selv om han også har skrevet andre bøker, skrev han en bok som de aller fleste kjenner til. Noe som er godt gjort.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ganske så utspekulert må jeg si. Går ut fra at det er en ide fra forlaget, kanskje. Det er nå fastslått at polonium ikke er med i teksten, så blir forsiden ganske så overflatisk og det kan slå tilbake på forfatteren. Er forfatteren noe overflatisk? Jeg har ikke mottatt boken enda så jeg kan ikke si noe om innholdet. Bare et salgsmimikk. Hmmmm.

Hehe ja. Du inspirerte meg til å kjøpe boken.

I bakhode har jeg hatt lenge en tanke om å lese mer om grunnstoffer.
I tillegg noen engelske bøker - bl.a. Voltaire Almighty A Life in Pursuit of freedom av Roger Pearson
+
Menneskets grunnstoffer byggeklossene vi og verden er laget av av Anja Røyne.
Forsiden her bruker grunnstoffene ; U-Fe-S (som er leselig)

Dagens sitat:
Bøker er de stilleste og mest trofaste venner, de er de mest tilgjengelige og kloke rådgivere, og de mest tålmodige lærere.
Charles William Eliot

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden

I
Det første bud er ganske lett:
De som er flest, har alltid rett.

II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.

III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.

VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)

VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.

VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du din beste livspolis.)

IX
Av
sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen
taktfull sjel forteller
et ord til ham som ryktet gjelder!)

X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
– men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
– én time forut for din tid!

Jens Bjørneboe, 1963, Samlede dikt

Dette fant jeg på nettet:
77 år gammel ble Halldis Moren Vesaas kjæreste med den ti år yngre skuespilleren Gisle Straume. Det vakre diktet Ferdaminne er skrevet til ham. Da hun ble intervjuet i en dokumentarfilm, fortalte hun at følelsene kan være like sterke i syttiårene som i ungdommen. «Men du er betre i stand til å takle dei. Du veit betre enn å prøve å forandre på den andre, gjere han til det du ønskjer at han var», fortalte hun. Halldis Moren Vesaas og Gisle Straume var kjærester fra 1984 til han døde tre og et halvt år senere.

Sjekket nettopp boken og den høres interessant ut. Den boken appellerer til meg. Laila den har jeg satt på ønskelisten min. Jeg vil også si at den er like aktuell uansett årstall.

Skjønner ikke dette med mørkere hudfarge som kan føre til at mange ikke vil ha noe med
en "farget" personen å gjøre. Folkens det er bare hud som har sine funksjoner + å holde muskulaturen & organene på plass. Hjernen sitter fremdeles i skallen hos hvert eneste menneske. I psykologien kalle de det generalisering - tar alle under samme kam.
Jeg deler folk inn i 3 grupper uavhengig av hudfarge & religion : De vise/gode, de dårlige/vonde + de i midt imellom som kan gå begge veier.

Vakkert!

Jeg går ofte inn i helgen uten å ha en bok jeg leser på. Så også denne. Så da får jeg skrive litt på søndagen i stedet :) I dag startet jeg å lese Det som forsvinner, av Brit Bennett. Jeg husker ikke hvordan jeg kom på at jeg ville lese denne, men antakeligvis har den blitt foreslått som en bok som passer til flere av punktene i årets leseutfordring i regi av The 52 book club reading challenge. Boka handler om identitet og rase, og om familie og tilhørlighet. Jeg har har akkurat startet å lese denne. Så langt, lettlest og interessant. Riktig god uke, alle!