Bokelskere.no

Du kan kontakte admin - admin@bokelskere.no. Om noe blir gjort det er en annen sak.
Jeg har tidligere sendt email angående en bok som hadde andre utgaver - ikke samme bok/annen tittel + annen forfatter med egen boktittel. Noe svar fikk jeg ikke. Når det er sagt så har jeg ikke undersøkt om de var utgitt fra samme forlaget og at feilen ligger der.
(f.eks. Norsk etymologisk oppkok : du veit ikkje kva du snakkar om by Kristin Fridtun)

Lurer på om admin kan legge til et serienavn. Eller importerer Bokelskere bøker rett fra forlaget og kan av den grunn ikke endre noe?

Tja, lager man en ny utgave av en bok, vil ikke den leve sitt eget liv og ikke samlet under de andre utgavene av boken ?

Her på Bokelskere kan man ikke endre noe. Det man kan gjøre å sende admin en email -> admin@bokelskere.no.
Ellers så kan man lage egne lister, f.eks en serie over bøker man har lest/er i hyllen din.

Dagens sitat:
Bøker luktar heilt spesielt, dei luktar ein slags klokskap som ikkje finst andre stadar.
Frode Grytten

Takk for tips. Nok et hull tettet. Var innom en bruktbutikk og fikk med meg den nevnte boken pluss Artamonovs verk I-III & Min universitetstid

Riktig god helg!

For å gå til spørsmålet ditt først, om lesing av bøker med tyngre tema. Det varierer veldig hvilken «taktikk» jeg bruker. Noen ganger lager jeg en leseplan, hvor jeg skal lese så og så mange sider hver dag - eller uke. Ofte er jeg mest motivert for det om vinteren, gjerne i starten av et nytt leseår. Etter å ha lest en tyngre bok, leser jeg alltid en lettlest bok uten å ha noe spesielt formål med å lese den - som en slags belønning :) I år har jeg lest ferdig 3 veldig forskjelige bøker som det av ulike grunner har vært vanskelig å komme igjennom. Det var da vi var yngre, av Oliver Lovrenski, The tree of Yoga, av B.K.S. Iyengar og Og bakom synger skogene, av Trygve Gulbranssen.

Akkurat nå leser jeg Den hemmelige historien, av Donna Tartt. Dette er hennes debutbok fra 1992. Boka fikk stor internasjonal suksess, og gjorde henne til litterær kultfigur. Boka lå 13 uker på New York Times bestselgerliste og er oversatt til 25 språk. Jeg har lest ca 50 sider, og så langt liker jeg den veldig godt. Språket er av en slik art at det fanger meg inn, og gjør (foreløpig) boka lett å lese - selv om det er en bok jeg har tenkt/trodd vil være en tyngre bok å lese. Vi får se hvordan det går videre :)

Jeg hører også på Nedtegnelser om sorg, av Chimamanda Ngozi Adichie på lydbok. Det er en bok om sorg, etter at forfatterens far dør. Jeg er veldig glad i CNA sine bøker, tekster og foredrag. Hun har en kraftfull stemme, berører veldig aktuelle temaer og skriver veldig bra.

Nå er vi atter i slutten av en uke, men springbrett til en ny ubrukt uke. Hva jeg har tenkt å lese har jeg ikke blitt enig med meg selv enda, diskusjonen pågår.

Etter å ha gått bananas i mai og pakker hentet på posten har jeg noe å velge imellom. Får mye inspirasjon her på Bokelskere og takker dere for det. Ønskelisten min øker, ikke minskes.

Etter å ha lest en post om hekser & heksebrenning på FB er jeg ute etter info. Ingen hekser ble brent på bål bare kvinner. Hvordan en kunne ha ett slikt tenkesett at der overhode fantes hekser forstår jeg overhode ikke og det gjorde ikke ettertiden som avsluttet heksejakten

Do you know how many witches the Inquisition burned..
None of them.
witches don't exist.
It wasn't witches who burned..
it was WOMEN.
Beautiful..
cultured and intelligent WOMEN.
Women accused of having water in the well..
or for cultivating and caring for their beautiful plantation.
They were convicted of having a birthmark..
for being skillful with herbal medicine..
for being tall..
black or red-haired.
They condemned those who showed a strong connection to nature..
those who danced or sang.
The ones who looked happy.
To those who looked independent and powerful.
For the Holy Inquisition and many other groups throughout history..
any free-spirited woman should have been burned or thrown into the water.
If she floated..
She was guilty and executed.
If she was sinking and drowning..
she was declared innocent..
and then her soul would go to heaven.
Many thousands of them were thrown off cliffs ..
or placed in deep holes in the ground..
by beings who felt superior to them,..
almost gods.
Why am I even writing this.
Because knowing history is important when it comes to building a new society..
and a new world.
It is urgent to give voice to all women..
in honour of those who were humiliated..
beaten..
tortured and massacred.
Long live..
to independent..
strong and powerful women.
It wasn't witches who burned..
it was WOMEN

Kuriositet/undring er at kvinner ble brent for andre "kriminaliteter" og ikke hengt, fordi å unngå at folk kikket under de hengte kvinners skjørter.

Hei, Jostein. Vet ikke om du husker meg for det er unektelig lenge siden jeg har vært særlig aktiv på disse flotte sidene. Jeg ser innom av og til og noterte bla. dette flotte brevet til din mor. Og; jeg gikk gjennom de bøkene som hun hadde ervervet seg , de 100 som du så spandabelt og flott lar oss se her. Nå har det jeg har å si svært liten betydning , likevel fant jeg det kunne være av en viss verdi for deg å vite at av de 100 titler vi får se, har jeg hele 71 ( syttien) i mine hyller. Og dette er en slags anerkjennesle både av henens valg, og at du finner den verdi som både din mor og forfatterne fortjener. For: èn ting er å ha bøker, en helt annen er å lese dem. Og jeg er nok en smule krevende , man kan med hånden på mitt 80 år gamle hjerte si : Jeg har lest dem hver og en . Noen av Falberget har jeg nok lest, men er ikke eier av dem. Kjekt å værte på "gamle tomter" å se at nettstetdet fremdeles er oppegående. Dermed fikk jeg også en anledning til å ønske deg og andre kjente , en riktig god sommer. Med vennlig hilsen Rolf Ingemundsen (bassebuff ).

Etter hva jeg har notert meg på Librarything og på nettet har Engmann to serier :

Vanessa Frank
Ildlandet
Rottekongen
Kokain
Enkene
X
Kokain
Bestselger (kun innbundet)

Skymningsland
Skammens vei
Til minne om en morder
Nomaden (kun på svensk)

François-Marie Arouet, mer kjent som Voltaire, var en av de viktigste opplysningsfilosofene og forfatterne. Han skrev mer enn 20 000 brev og 2000 bøker og hefter i løpet av sin levetid. Hans forfatterskap dekket nesten alle litterære former fra skuespill til dikt til essays til historier. Kjent for sin vidd og skarpe kritikk av religion og politikk, spesielt romersk-katolisisme og slaveri, tok han til orde for sivile friheter som ytringsfrihet og skille mellom kirke og stat. Voltaires magnum opus er Candide - en novelle som satiriserer mange temaer som er utbredt i det attende århundres Europa som intoleranse, religiøse dogmer, byråkrati etc. Gjennom dette arbeidet - og alle verkene hans - etterlot Voltaire en varig arv til samfunnet vårt i dag, og satte et eksempel for de som ønsker å uttale seg mot standardnormer som truer.

Jean Calas.Voltaire var den første franske forfatter som engasjerte seg offentlig i en rettsdom. Allerede i 1762 kjempet Voltaire for en annen protestantisk familie, Sirven, som ble beskyldt for å ha druknet sin datter som hadde vært i et katolsk kloster. Også denne familien var uskyldig.

François-Marie Arouet, som skrev under pseudonymet Voltaire, ble født i 1694 i en parisisk borgerlig familie. Utdannet av jesuitter var han en utmerket elev, men ble raskt rasende over dogmer. (Voltaire trodde fremfor alt på fornuftens effektivitet. Han mente sosial fremgang kunne oppnås gjennom fornuft og at ingen autoritet—religiøs eller politisk eller på annen måte— burde være immun mot å bli utfordre av fornuft. Han understreket i sitt arbeid viktigheten av toleranse, spesielt religiøs toleranse.) En tidlig rift med faren som ønsket at han skulle studere jus, førte til "lampoons " (en skarp, ofte virulent satire rettet mot et individ eller en institusjon) på ledende notabiliteter og ble to ganger fengslet i Bastillen.

I midten av trettiårene utløste hans litterære aktiviteter et fire år langt eksil i England hvor han mottokros fra Swift og Pope for sine politiske traktater. Hans publisering, tre år senere i Frankrike, av Lettres philosophiques sur les Anglais (1733)—et angrep på den franske kirken og State— tvang ham til å flykte igjen. I tjue år bodde Voltaire hovedsakelig borte fra Paris. I denne, hans mest produktive periode, skrev han slike satiriske historier som “Zadig” (1747) og “Candide” (1759). Hans alderdom i Ferney, utenfor Genève, ble hans liv fylt med glede og håp av hans adopterte datter, “Belle et Bonne,” og preget av hans forbønn på vegne av ofre for politisk urettferdighet. Skarpvittig og mager i sin hvite parykk, utålmodig med alle passende ritualer, døde han i Paris i 1778—, den fremste franske forfatteren på sin tid.

I løpet av store deler av livet hans gjorde Voltaires skuespill og vers ham til en populær person for samfunnet, men hans underliggende kritikk forkledd med vidd og engasjement for fornuft fikk ham også i trøbbel. Fengslet to ganger og til slutt forvist av kongen, var han en frittalende kritiker av religiøs intoleranse og forfølgelse. Hans personlige liv var like fargerikt som hans intellektuelle. Voltaire giftet seg aldri, men hadde langvarige affærer med to kvinner: Emilie, som døde etter å ha født barnet til en annen elsker, og niesen hans, Marie-Louise, som han tilbrakte sine siste tjuefem år med. Med sine fortellinger om illegitimitet, fengsel, stjernestatus, eksil, kjærlighetsforhold og utrettelige kamper mot kritikere, Church og King, bringer Roger Pearsons strålende biografi Voltaire levende til live.

I The Secrets of Alchemy, Lawrence M. Principe, en av verdens ledende autoriteter på emnet, bringer alkymi ut av skyggene og gjenoppretter den til sin viktige plass i menneskets historie og kultur. Ved å kartlegge hva alkymi var og hvordan den begynte, utviklet og overlappet med en rekke ideer og sysler, belyser Principe praksisen. Han skildrer alkymiens plass levende under dens storhetstid i det tidlige moderne Europa, og utforsker deretter hvordan alkymien har passet inn i bredere syn på kosmos og menneskeheten, og berører dens varige plass innen litteratur, kunst, teater og religion, så vel som dens nylige aksept som et seriøst studieemne for vitenskapshistorikere. I tillegg introduserer han leseren for noen av de mest fascinerende alkymistene, som Zosimos og Basil Valentine, hvis liv påpeker alkymiens lange regjeringstid fra det tredje århundre og frem til i dag. Gjennom sin utforskning av alkymister og deres tid, samler Principe sammen tett bevoktede ledetråder fra obskure og fragmenterte tekster for å avsløre alkymiens hemmeligheter, og - mest spennende for spirende alkymister - bruker dem til å gjenskape mange av de mest kjente oppskriftene i laboratoriet hans, inkludert de for "glass of antimony" og "philosophers' tree." Denne unike tilnærmingen bringer leseren nærmere det faktiske arbeidet med alkymi enn noen annen bok.

Sir Isaac Newton etterlot etter sin død en stor samling artikler om alkymi, for det meste med sin egen håndskrift; viktigheten av denne arven har vært diskutert siden den gang. Da den først dukket opp, stimulerte professor Dobbs detaljerte analyse av grunnlaget for Newtons alkymistiske sysler interessen for emnet ytterligere ved å fastslå viktigheten av alkymi i Newtons tankegang. Denne boken legger grunnlaget for Newtons alkymi i deres historiske kontekst i Restoration England. Det er vist at alkymistiske tankemåter og spesielt de av nyplatonisk art, var ganske sterke hos mange av dem som ga dynamikken for den vitenskapelige revolusjonen på det syttende århundre, og at disse tankemåtene hadde viktige forhold til generelle bevegelser for reformer i samme periode: reform av religion, filosofi, læring, samfunn og av mennesket selv. Newtons alkymi blir dermed sett på som en kritisk kobling mellom renessansehermetikk og den rasjonelle kjemien og mekanikken i det attende århundre.

Interessant perspektiv om Svalbard som er og blir et fascinerende sted.

Imponerende kunnskap
Er det noen som kjenner Svalbard godt, er det journalist Birger Amundsen. Han har tidligere skrevet bøker om Svalbard, blant annet Førti år alene på Svalbard. I anmeldelser liker jeg å fortelle litt om hva boka er om, men siden dette er sakprosa og historie, har jeg ikke tenkt å måle "kunnskapene" mine om Svalbard med Amundsen. Derfor blir det en noe kortere anmeldelse enn til vanlig.

Spillet om Svalbard kan kanskje ved første øyekast virke noe tørr og saklig, delvis er den det også, men den har også noen thrillerpartier. Det er mye om politikk, og om at mange viste stor interesse for Svalbard, blant annet Russland og datidens Sovjetunionen. Amundsen skriver også om hvor strengt det var på Svalbard etter krigen og at mye var mistenksomt. Det er til og med hemmelighetsskremmerier som er strengt hemmelig den dag i dag. Det skrives også om KGB- agenter, CIA og avhoppere. Han møter blant annet avhopperen Galina som han blir god venn med. Han beholder kontakten med henne og datteren hennes oppgjennom årene, og besøker dem ofte. Mot slutten er det en stor del om Ukraina og turbulentene der, siden det er der Galina bor, og Birger holder øye med hvordan hun og datteren klarer seg i den urolige tiden.

Innholdet kunne ha vært mer begrenset
Amundsen vet godt hva han skriver om og kunnskapene hans er imponerende. Til tross for at det meste av boka var interessant og man lærte mye nytt, var kanskje fortellerstemmen en smule monoton. Skjønner at dette er sakprosa, men språket ble vel leksikonaktig. Selv om det som skjer i Ukraina er leit, syntes jeg at den delen kanskje kunne ha vært i en bok for seg selv som en en oppfølger eller noe. Det tok vel mye plass og det føltes litt som man leste to bøker i en, men skjønner verdien i et vennskap.

Selv om språket kunne til tider være noe tung, var det en bok der man hele tiden lærte noe, og Svalbard fascinasjonen har ikke bleknet.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse