Bokelskere.no

I heten her på Østlandet fullførte jeg Jørn Lier Horsts siste, "Tørt land", i går. Den utspant seg under en hetebølge i Vestfold og passet jo bra, - jeg fikk meg en mental tur dit, mens den fysiske heten var den samme. Horst er en mester i å skildre norsk hverdagsliv så detaljert at jeg tror jeg er der, samt i å skape komplekse krimhistorier!
Siden jeg ble ferdig med den i går, kan jeg nå konsentrere meg mer om Toril Mois Norgesreise på 50-tallet, men nå i varmen må jeg ha noe lettere også, - antagelig fortsetter jeg på Olive Kitteridge, som jeg bare så vidt har begynt på, - hvis jeg ikke unner meg en Wisting-bok til😉
Og så kan det være jeg hviler øynene og lytter til de sist utlagte kapitlene i The Great Gatsby, - god helg!

Ønsker alle velkommen til ny lesehelg. De siste dagene har det vært høy temperatur og lyn/torden med plaskregn her på vestlandet. I dag var det normal temperatur på 18/19 grader. Ark.no har noen billige bøker og man kan finne en godbit. Norli.no har også sommersalg.

Jeg har valgt denne helgen/uken : Med kaldt blod av Truman Capote
Boken har fått gode tilbakemeldinger/terningkast av medlemmer både her og på Librarything.

15. november 1959 ble fire medlemmer av familien Clutter myrdet. Noen måneder senere arresteres to unge menn, Richard Eugene Hickock og Perry Edward Smith, for mordet. Etter en lang rettergang og en enda lengre venting i dødscellen henges de, med kaldt blod, i Kansas statsfengsel 14. april 1965. Capote fulgte rettssaken og publiserte etter henrettelsen denne boken, en blanding av roman og dokumentar.

Hva ønsker dere å lese denne helgen ?

Ønsker alle en videre god sommerlesehelg

Bør og bør, - man får nå lese det man har interesse for og lyst til😉

Den har jeg nå anskaffet meg. Tine Sundal hadde en fin omtale av boken og den gikk rett i ønskelisten min, men jeg kjøpte den i dag. Tror det er en bok flere bør lese.

Da tror jeg du vil ha glede av å lese "På jakt etter Norge" av Toril Moi, - den tar for seg (bl.a.) litteraturen på 1950-tallet, sammenlignet med tiden før og etter.

Ellen, jeg gikk på nettet for å finne noe som kunne ordlegge meg med det jeg grublet over. Det er ikke enkelt alltid å ordlegge seg. Bøker på 1930-tallet var kanskje konstruert på en annen måte enn i våre dage. Eller var de det? Forventninger til en bok var annerledes på den tiden. Dette synes jeg er interessant. Det var ikke mening å bombardere deg. Sitter her og har god ferietid og hadde tid til å undre meg.

Utrolig hva man finne ut via nettet! Men jeg lurer litt på om du misforsto meg med det om antall bøker på 30-tallet, - jeg var nok ikke opptatt av det, men skrev at det var for mange "høker", med referanse til tittelen.

Du inspirerte meg der. Kina, en reise på livets elv av Torbjørn Færøvik høres interessant ut. Det gjør flere av hans bøker.

Du fikk meg til å gruble der. På 1930 årene var det ikke det mangfoldet av bøker i handelen og en bok ønsket å vare en lang stund. Interessant å høre din mening.

Henvendte jeg meg til nettet for å finne svar - KI:

Forskjellene mellom bøker utgitt på 1930-tallet og bøker utgitt i 2025 er mange, men kan oppsummeres i temaer, sjangerpreferanser, språklig stil, produksjonsteknikker, og ikke minst, mottakelse og distribusjon.

Temaer og sjanger:
1930-tallet:
Realismen var fortsatt en sterk kraft, med fokus på sosiale spørsmål, klasseforskjeller og den individuelle skjebnen i en tid preget av økonomisk krise. Det var også en periode med økende interesse for psykologiske romaner. Sjangre som spenner fra tradisjonelle romaner til noveller og lyrikk, ofte med et preg av samfunnskritikk, var fremtredende.

2025:
Litteraturen i 2025 speiler et bredere spekter av temaer, inkludert globalisering, teknologi, identitet, klimaendringer og psykisk helse. Sjangre som fantasy, science fiction, YA (Young Adult) og eksperimentell litteratur er mer fremtredende enn på 1930-tallet. Samtidig ser man en gjenoppblomstring av historiske romaner og en økende interesse for litteratur som tar for seg minoriteters erfaringer.

Språklig stil:
1930-tallet:
Språket var gjerne mer formelt og tradisjonelt, selv i realistiske romaner. Det var en tydeligere skille mellom høyt og lavt språk.

2025:
Litteraturen i 2025 kan være mer eksperimentell med språket, bruke slang, dialekter og uformelle uttrykk. Det er også et større fokus på å bruke stemmer fra ulike kulturelle bakgrunner, noe som gjenspeiles i språket.

Produksjon og distribusjon:
1930-tallet:
Bokproduksjon var i stor grad avhengig av trykkerier og fysiske bokhandler. Distribusjonen var begrenset av avstander og transportmuligheter.

2025:
Digitalisering har revolusjonert bokproduksjon og distribusjon. E-bøker, lydbøker og trykk-på-etterspørsel har åpnet for nye muligheter. Forfattere kan utgi selv, og lesere har tilgang til et enormt utvalg av bøker gjennom nettet, uavhengig av geografi.

Mottakelse og leserkultur:
1930-tallet:
Bøker ble ofte lest i en mer konsentrert og langsommere tempo. Bokklubber og anmeldelser i aviser var viktige for å spre kunnskap om bøker.

2025:
Sosiale medier og digitale plattformer har skapt nye måter å diskutere og dele bøker på. Lesere kan raskt danne seg en mening om en bok og dele den med et stort publikum. Bokanmeldelser finnes på nettet, i blogger og på YouTube. Det er også en økende interesse for podcaster om bøker og litteratur.

Individorientering:
Litteraturen reflekterer ofte et økt fokus på individets opplevelser og indre liv.

Eksperimentering med språk og form:
Mange forfattere utforsker nye måter å skrive på, og stilen kan være mer eksperimentell og kompleks.

Globalt perspektiv:
Litteraturen har i dag et mer globalt perspektiv, med temaer som spenner over ulike kulturer og samfunn.

Økt fokus på mangfold og representasjon:
Forfattere og fortellinger representerer et bredere spekter av identiteter og perspektiver.

Oppsummert:
Bøker fra 1930-tallet reflekterte en tid preget av økonomisk krise og tradisjonelle verdier, mens bøker fra 2025 reflekterer en mer globalisert og teknologisk avansert verden, med et mangfold av temaer, sjangre og uttrykksformer. Produksjon og distribusjon har også endret seg dramatisk, fra fysiske bokhandler til digitale plattformer.

Piippokatta, jeg er noe forundret at der ikke er en leseklubb for barn på NrK. Sendte i går en etterspørsmål om nettopp dette til NrK radio. Hvis andre gjør det også, så vil NrK kanskje gjøre noe med det.

Jeg kom over et eksemplar av denne fra 1934 på hytta, og i begynnelsen koste jeg meg veldig med den. Det er en god gammeldags forviklingshistorie, som i stilen kan minne om "The Importance of being Earnest" og "Den spanske flue" som jeg synes er ellevilt morsomme. Men, - etter en stund var den ikke like festlig lenger, den ble for lang, og det var for mange høker som rotet det til, så det endte med at jeg ga den en firer, - jeg ble utålmodig og gledet meg til neste bok i bunken min.

Jeg var ikke klar over at Ingvar Ambjørnsen gikk bort i går. Trist at han ikke fikk med seg sin siste utgivelse - en novellesamling med tittelen «Sorgen i St. Peter Ording». Kommer til å lese mer av David Nicholls. Karen det er i det varmeste her også, de neste dagen vil temperaturen være 26-18 grader.
Karin Slaughter har jeg lest flere bøker av tidligere. Takk for påminnelsen. Det er alltid greit å ha flere forfattere i minne som man vet skriver godt. Mine bøker er fra 2005-2011 så der må være mange utgivelser etter 2011. De jeg har kan jeg lese på nytt for jeg har glemt innholdet.

Gjennom innlegg her ble jeg tidligere i sommer oppmerksom på Leseklubben på NRK, - da var det Stolthet og fordom som ble lest og samtalt om der. Jeg kjente jo historien, men hadde ikke lest boken, og var nå mest interessert i å høre hva panelet hadde å si. Jeg syntes stort sett at de presterte mye vrøvl, men ble gledelig overrasket over at mennene glemte sine fordommer og ble gledelig overrasket. Så prøvde jeg å høre på lydboken, men ble umiddelbart skuffet over den norske utgaven og innlesingen, så jeg løp og kjøpte boken på engelsk, - men har foreløpig bare lest litt i den, - men kjekt å ha.
Men, - jeg oppdaget jo at det lå flere lydbøker der, og kastet meg over Dopler. Lydbøkene er veldig avhengig av innleserens stemme, og denne ble lest av forfatteren, Erlend Loe, og det var helt perfekt! Det var en fin historie om denne mannen som rømmer, ikke bare fra sivilisasjonen og hverdagslivet, men også fra alle menneskene der. Han søkte ensomheten og flyttet inn i skogen og fikk en elgkalv til venn, - en trivelig og tankevekkende historie som var fin å lytte til. Men jeg har ikke orket å gå inn og høre hva panelet har å si om den.
For mange år siden var jeg aktiv bruker av lydbøker, - på kassetter og cd’er og en elektronisk dingsboms som jeg ikke husker hva ble kalt, men jeg har ikke klart å følge med i utviklingen. Men med høreapparat har jeg nå fått denne boken rett fra mobilen og inn i øret, og jeg er klar for å lytte til de andre bøkene i Leseklubben, - nå først The Great Gatsby som jeg både har lest og sett to filminnspillinger av. Men om jeg gjør det, er nok avhengig av innleseren, og jeg gjør det nok i mitt eget tempo ...

I vår hektiske hverdager så er det lett å glemme å ta fram den filosofiske undringen over ting og tang. Har man den på lur så er det lett å hente den fram. Går vi ute i naturen med barn så er det mye å stoppe opp med og ta med seg hjem. Under mikroskop så får de se mye mer enn det blotte øye kan se. Barn lærer å se og ikke bare haste av gårde. Der er så mye på markedet som er beregnet på barn, så lærer også de en del om fysikk/kjemi også. Det skal ikke mer til enn å fylle et glass med vann og følge med og de lærer at boblene er oksygen som flyter opp. hehe tankene vandret litt her.

Oppfølgeren spinner videre på førstebokas mysterium og avdekker en vill reise i sinnets uro og absurditeter, som hele tiden er på grensen til å miste deg men drar deg tilbake. En verdig oppfølger som både tar ting helt ut av proporsjoner men også henter det inn. Et absolutt unikt verk.

Herlig. Elsker å bli dratt inn i den japanske naturen, det underlige menneskesinnet og en surrealistisk idé som bare spinner på og utfolder seg.

Helt ok. Ikke noe voldsomt stort verk, men en din historie og en tydelig tidslinje. Grei pauselesning.

Tja. Startet interessant, men mistet meg underveis. Håpet å bli svøpt inn i landskapet og historien som i en Murakami-roman, men den mistet meg litt mot slutten. Mulig den bare må tolkes mer, men klimakset ebbet litt ut i noe kvasifilosofisk som kjeder meg mot slutten.