Bokelskere.no

Å være lei av seg selv. Denne skapningen som er deg selv og som man ikke får ut av hodet. En klarer å få skapningen ut av hodet i perioder, men den kommer alltid tilbake og begynner på den samme gamle historien.

Hun sa at mobbingen hadde vært verst, den hadde fått henne til å føle seg som taper. Tilslutt får man nesten det samme synet på seg selv som mobberne har.

Senere besøkte gutten meg, mye senere, da han hadde flyttet hjemmefra, og fortalte meg hvordan han hadde opplevd den skjebnesvangre kvelden. Etter det har jeg ofte fundert over hvordan en enkelt episode kan sette sitt merke på menneskers liv for alltid.

Det fins ikke noe verre enn å undertrykke barn med streng oppdragelse og komme med krav som er umulige å oppfylle. Og da snakker jeg ikke om streng oppdragelse i den forstand at barna kan være trassige og har behov for grenser og veiledning, det er noe helt annet. Man skal selvfølgelig gi barna en oppdragelse, det er jo nødvendig. Jeg snakker om å ikke la barn få være barn. At de ikke får nyte det å være det som de vil være, men blir kuet og til og med brutt ned for å være noe annet.

Om du snubler, mist ikke motet, om du tar feil vei på stien, ikke gi opp turen. Våg å gå en ny vei for å finne stien igjen bare litt lenger framme.

Fremtiden vet vi heldigvis lite om. Den ligger der med hele sin uvisshet til glede og frustrasjon. Det er godt vi ikke vet hva morgendagen bringer. Den kommer uansett. Det er det eneste sikre. Vi kan gjøre det beste ut av hver dag vi får være her.

Å flykte fra seg selv kan virke som en god ide der og da, men en dag møter du deg selv i døren og da er det ikke sikkert du er så stolt over det du ser.

Livet er ingen selvfølge - vi må glede oss over de små øyeblikkene.

Lykken har mange ansikter og måles på forskjellige måter.

Lykken har mange ansikter og hva som er lykke for en, trenger ikke være det samme for en annen.

Det fine er at selv om du føler du tok noen gale valg, er det aldri for sent å endre kursen. Om du ikke får forandret akkurat den situasjonen var i, kan du gjøre endringer med livet dit her og nå som får betydning for resten av ditt liv. I det ligger det en enorm kraft som bare du har kontroll over.

Det er så uendelig mange gleder - hvis du bare kjenner etter.

Det høres kanskje rart ut, men jeg heier på meg selv i dag - noe jeg gjorde ikke før. Jeg står opp om morgenen og forteller meg selv at denne dagen skall bli fantastisk. Jeg skal gi bort en klem, smile til en fremmed og møte omverdenen med kjærlighet. Når jeg gjør det, opplever jeg en helt annen varme og treffer mennesker på en helt annen måte enn før.

La det gamle ligge og fri deg fra sårene og det som har vært. Enten det er uvennskap, svik, eller tap av noen vi elsker, er det mulig å stable seg på beina igjen og komme seg videre. Det kan ta tid, men du vil lykkes. Vi kan ikke gjøre om eller ta tiden tilbake, det vi kan er å endre morgendagen og starte endringen allerede i dag.

Ting kan kanskje ikke slettes eller være ugjort, men du kan akseptere at gjort er gjort og at det kommer en ny dag i morgen med blanke ark og fargestifter til. Du kan selv skrive nye linjer på arket som kan bli til et nytt liv slik du selv ønsker det.

Det er ingen skam å snu, det har jeg nå erfart. Du må bare være villig nok og innstille deg på hardt arbeid over tid. Å foreta en endring eller endre et mønster tar tid - men er du villig, er alt mulig.

Jeg lærte at å tilgi ikke er det samme som å si at noe er greit, eller at en aksepterer det gale som har skjedd og den smerten som er forvoldt. Tilgivelse handler om å gå videre. Det handler om å legge noe til side for å kunne leve fritt og føle seg hel som menneske. Vi tilgir for oss selv, ikke for andre.

I hverdagen tilfredsstiller vi ofte menneskene rundt oss og setter oss selv på bakerste rad. Du må fram i førersetet - ta styringen og kontrollen tilbake. Et liv i balanse handler om å ta vare på seg selv og heie seg selv frem. Det handler om å bli din egen beste venn og være god mot seg selv. Det krever mye mot, bevisshet og indre styrke å ta kontrollen tilbake i hverdagen. Det er ikke sikkert alle omkring deg vil sette pris på følgene det får for dem, siden det kan gå utover deres behov.

Hva har skjedd med oss? Hvorfor higer vi så veldig etter det overfladiske? Hva gjør de sosiale mediene med oss på kort sikt, for ikke å snakke om det i lange løp? Hva kan vi sammen gjøre for å spre et tryggere budskap? Hvis boken min kan vekke til ettertanke omkring dette og viktigheten av å tørre å være oss selv og anerkjenne at vi er gode nok slik vi er skapt, vil mye av målet med boken være nådd.

Samtidig vokser vi opp i et samfunn med stadig større ytre plass - vi er omgitt av reklame og sosiale medier som påvirker oss døgnet rundt, hver eneste dag. Det å ta de rette valgene er ikke bestandig like lett og vi påvirkes i mye større grad enn det vi er klar over. Facebook, Twitter, blogger, aviser, magasiner og tv serier er alle ulike påvirkningskanaler. Vi minnes hver dag på hvor mange perfekte mennesker det finnes der ute. Slankefokus, perfekte kropper, feriebilder, sex og festligheter. Vi viser hvor bra vi har det, men det er bare en brøkdel av sannheten som bare viser overflaten. Jeg var selv jenta med glasskoene som gikk på rød løper og frontet en tom brnasje - uten å tenke på konsekvensene. Jeg visste bare en side av tilværelsen - den overfladiske, som jeg trodde at alle ville se. Innerst inne var jeg egentlig veldig redd for å være alene, jeg var en sukkerjente som gjorde alt for å holde på fasaden.