Bokelskere.no

Det er sikkert ikke så mange her inne som har lest sakprosa/faglitteratur om Israel, men det må da være noen som har lest "Morgen i Jenin". Det er jo skjønnlitteratur. Hva slags utbytte fikk dere av den boka?

Det kommer også en bok av Med Israel For Fred i høst og til vinteren en bok av Jon Andersen.

I høst kommer det flere bøker om Israel. Odd Karsten Tveit har nettopp kommet med en. Ellers gis det ut bøker av Sidsel Wold, Fredrik Græsvik og Erling Rimehaug. Det kommer sikkert bøker på kristne forlag også. Hva slags utbytte får man av å lese for eksempel "Checkpoint" av Sidsel Wold kontra "Morgen i Jenin"?

På forhånd takk!

Skyhøye forventninger som innfris i løpet av de 100 første sidene i boka. Minuttene går fort der borte i sofakroken, det bites negler mens man av og til gløtter ut gjennom en mørk verandadør der bjørketrærne rasler hemmelighetsfullt i vinden. Er det ikke et ansikt eller noe der ute...?
Alt ligger til rette for et grøss av en leseopplevelse, og så detter jeg rett og slett av.
Intensiteten fra Hypnotisøren er borte, og jeg er avspist med nitide, groteske skildringer av blod, død og sex. Hva i all verden skjedde, Lars Kepler?? Eller rettere sagt; Alexander og Alexandra, - dette ekteparet som står bak pseudonymet Lars Kepler. Hadde dere kranglet og kom liksom ikke videre med historien? Jeg må innrømme at resten av boka bare ble skumlest, dette gadd jeg ikke å bruke mer tid på, jeg ble ikke overbevist og terningen lar jeg skuffet og harmdirrende lande på en toer. Beklager, dere får ta det på kammerset....

Hvordan blir vi oss selv egentlig, og hva kan vi gjøre med ballasten vi alle bærer med oss i en sekk på ryggen? Er det så enkelt at fortida farger framtida, eller går det an å slutte fred med indre demoner? Mange slike spørsmål melder seg etter å ha lest historien om Sebastian, som blir familiens svarte får, - en misforstått, uelsket og irriterende flekk på et slektstre som kan skilte med fine fasader og hemmelige historier.
Forfatter Kjell Erik Ullmann Øie skriver rått og realistisk om Sebastians eskapader som prostituert, til tider nesten litt ubehagelig. Dette kunne etter min mening vært tonet ned, og heller med fordel løftet fram de flotte passasjene med beskrivelser av menneskers indre liv mer. Forfatteren viser i disse avsnittene treffende beskrivelser av den menneskelige psyke, med troverdige handlinger og dialoger. Uten å røpe for mye av handlingen er det en fryd å lese om Sebastians mormor på sykehjemmet, og hvordan de to knytter bånd og samtidig vikler ut hele familiens historie i løpet av noen nattetimer. Rystende og forfriskende på samme tid.
Man kan også humre godt over byborgernes fordomsfulle beskrivelse av folkene som lever i bygda på Byneset. Det vil alltid være sånn at byfolk karakteriserer bygda som en samling raringer, og omvendt.
Helhetlig sett er dette en flott debut. Historien som utspiller seg kan fremkalle ettertenksom tankevirksomhet og gjenkjennelse for de fleste som er ærlige nok i å granske sitt eget slektstre med realisme istedenfor romantisk hyllest av fine fasader. En firer får du av meg, Kjell Erik Ullmann Øie, dette lover bra for senere utgivelser.

Så flott at jeg kunne gi ny inspirasjon, og takk for tipset om flere bøker fra Picoult. Hadde aldri hørt om henne før "Historiefortelleren", men nå har jeg virkelig fått øynene opp. Gleder meg til å låne "Ensom ulv" :-)

Fra meg er svaret til ditt dilemma som følger: Har du kommet halvveis og de fleste sidene er et strev, bruk tiden på noe annet. Det er så mange flotte bøker der ute som da fortjener oppmerksomheten din bedre. Men jeg skjønner deg også, det føles som et svik å gi opp en bok, nesten som å såre noen man er glad i. Noen ganger er det dessverre nødvendig. Lykke til med annen lesning :-)

Nok en klassiker som har fått fornyet glans med tanke på at forfatteren kom med fortsettelsen av denne boka i år.
Siden boka kom midt i de verste raseopptøyene i USA på 60-tallet kom nok denne oppveksthistorien fra et depresjonspreget Alabama på 30- tallet som en sprengladning. Boka setter søkelyset på fordommer, de fargedes rettigheter (eller mangel på sådanne) og bekriver oppveksten til guttejenta Scout på en god og detaljrik måte.
Gjennom hennes øyne tar leseren del i voldtekstanklagen som blir rettet mot en farget mann, og hvordan faren, Atticus forsvarer mannens uskyld. Atticus gir kloke svar på de mange spørsmålene et barn midt i barndommen og en til tider uforståelig voksenverden ønsker svar på. En varm, ettertenksom og viktig bok som fortjente sin Pulitzerpris, men etter min mening ikke noe mesterverk, derfor en fjellstø firer på terningen denne gangen.

Det er sjelden terningen ruller seg inn på en sekser, men denne gangen ble dette et helt riktig valg for en kresen bokorm som undertegnede etterhvert har blitt.
Jodi Picoult, det må være et lysvesen fra en høyerestående dimensjon som sitter på den ene skulderen din når du skriver, - dette er så vakkert, så spennende og tvers gjennom solid håndtverk (det var nesten så jeg skrev bakverk, kanskje ikke så rart siden tillaging av dette beskrives på en nydelig og troverdig måte i boka), at jeg både tar av hatter, bøyer meg i støvet og svelger haugevis med kameler.
Når fortid og nåtid banker på døra står dilemmaene i kø for Sage som gjemmer seg bort i bakeriet på natta og ikke tror hun er elskverdig, annet enn som sengevarmer for en gift mann. Det nyvunne vennskapet med den gamle mannen Josef, gir jødenes historie nytt liv, og setter ord på bestemor Minkas fortelling fra Hitlers dødsleire.
På finurlig vis er dette flettet sammen til en pageturner som forflytter seg fra nåtid til fortid, og som kaller på hele følelsesregisteret. Ærlig talt trodde jeg ikke det gikk an å få flere vinklinger på Holocaust, men denne boka setter etikk, moral og ansvar sammen til påtrengende ettertanke hos leseren.
Eva Weavers bok fra 2013: "Dukkemesteren fra gettoen" er i samme genre, -liker du "Historiefortelleren", vil du også elske Weavers bok. Løp og kj.......lån, - begge to!

Nydelige Jonas som gleder seg sånn til å begynne på skolen!
Scenarioet som Bjørneboe her så kløktig beskriver er både et historisk tilbakeblikk og en fortelling om skolen som mange kan kjenne seg igjen i. Alle husker vi skoledagene og har minner og opplevelser som også kan prege oss i voksen alder.
En av våre aller største forfattere gjennom tidene gir leseren både rå realisme og vakre setningspassasjer når han lar historien om Jonas og skolen få utbrodere seg.
Undertegnede elsker den delen der tankene og følelsene til Jonas beskrives før han faller i søvn. Dette er diktning på sitt ypperste, og akk så relevant. Det er faktisk litt forskrekkelig å se hvor mange likheter skolevesenet i dag faktisk har med tiden denne boka ble skrevet på. Selv om forståelsen og kunnskapen om lese- og skrivevansker har blitt større, er lærere fortsatt mennesker, på godt og vondt, med makt til å påvirke et lite menneske.
Boka handler om å ha en rett til å høre til og bli hørt, selv om man tilsynelatende ikke passer inn i det velsmurte samfunnsmaskineriet, og at små mennesker trenger voksne som ser dem for det de er og ikke for det de skulle ha vært.
Historien om Jonas er så godt beskrevet, - både på det ytre og indre planet. Også de andre barnas opplevelser og tanker er usedvanlig detaljrike og troverdige. Har du ikke lest denne klassikeren før, så vil jeg på det sterkeste anbefale den. Et "must" for alle voksne, enten de arbeider med barn eller ikke. Jens Bjørneboe - en solid femmer får du av meg i dag.

"Berlin" av Antony Beevor handler om nederlaget til Tyskland i 2. verdenskrig. Har ikke lest så mye i den selv, men har hørt det er en fantastisk bok.

Helt enig med deg. Som om jeg skulle skrevet det selv :-)