Demeter siterer Nattmaskin av Stein Mehren (side 65)
21:38, 18. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Historie
Husker du da vi var nyforelsket
og trodde at det var fordi vi lignet hverandre
VI som ikke ligner på oss selv engang
Med kjærtegn ransaker vi hverandre
Fordi vi vil lære hverandre å kjenne, sier vi
Og leter i virkeligheten etter oss selv
Den dagen jeg kan fortelle deg klart
hvorfor jeg elsket deg, det er den dagen
jeg forteller deg at jeg ikke lenger elsker deg
Demeter siterer Nattmaskin av Stein Mehren (side 27)
21:36, 18. november 2013 Ingen har det som favoritt.
De (Nattmaskin)
De klemmer sine barn inntil seg og ler
omfavner sin elskede, tar vare på sine venner
med samme kraft som de forandrer arvestoff
utrydder planter og dyr og forgifter vannet
De dømmer, fordømmer og forfølger andre, med
samme lidenskap som den de viser seg frem i
når de dyrker sin gud, skaper levende kunst
og storslagne minnesmerker, helbreder syke
og skaper sykdommer, frigjør bevisstheten
og fanger den inn i en magisk vev av bilder
gjør kloden til ørken mens de bygger byer
som natten kan sees fra stjernene
De er ikke uhyrer, De er mennesker
Demeter siterer Smilerynker av Øyvind N. Nøhr (side 143)
21:27, 18. november 2013 2 har det som favoritt.
Frykt ikke for tidens furer på din panne, men frykt for angerens furer i ditt hjerte.
~ Johan Olof Wallin
Demeter siterer Smilerynker av Øyvind N. Nøhr (side 120)
21:25, 18. november 2013 2 har det som favoritt.
Et av tegnene på alderdom er at du må bære sansene dine rundt i veska - briller, hørselsapparat, gebiss.
~ Kurt Strauss
Demeter siterer Smilerynker av Øyvind N. Nøhr (side 97)
21:23, 18. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Rynker går i arv. Foreldrene får dem av barna sine.
~ Helen Hayes
Demeter siterer Smilerynker av Øyvind N. Nøhr (side 96)
21:22, 18. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Ingen blir gammel bare ved å leve lenge. Vi blir gamle av å undertrykke våre idealer. År kan rynke på huden, men å gi opp entusiasmen, rynker sjelen.
~ Samuel Ullman
Demeter siterer Smilerynker av Øyvind N. Nøhr (side 78)
21:20, 18. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Kvinnen frykter ikke alderen. Hun frykter bare mennenes mening om gamle kvinner.
~ Jeanne Moreau
Demeter siterer Smilerynker av Øyvind N. Nøhr (side 65)
21:18, 18. november 2013 1 har det som favoritt.
Døden er den største greia som finnes, det er derfor de har spart den til slutt.
~ ukjent
Demeter siterer Smilerynker av Øyvind N. Nøhr (side 17)
21:16, 18. november 2013 2 har det som favoritt.
Hver alder har sine fordeler, man oppdager det bare for sent.
~ ukjent
Å pisse piggtråd. Å tråkke barbeint på glasskår. Å skjære seg i fingertuppen med en sløv kjøkkenkniv. Å stikke hull på en svulmende vannblemme. Slik føles det å lese Yahya Hassan, den unge mannen og debutanten som har sprengt seg gjennom den tjukke mursteinveggen av vedtatte regler innen litteraturverdenen med sin diktsamling; stappfull av mentalt sprengstoff, frustrasjon og sinne fra oppveksten som statsløs palestiner i velfødde og striglede Skandinavia.
Yahya Hassans foreldre kom til Danmark på slutten av 1980-tallet som palestinske flyktninger fra Libanon. Selv vokste Hassan opp i Århus, i det som etter hvert ble mer og mer som en ghetto, og han levde ut rollen som en kriminell, sint og frustrert ung gutt som ble arrestert første gang som 13-åring, og deretter fulgte opp med flere institusjonsopphold før en lærer oppdaget at han kunne skrive. Nå er Hassan student ved forfatterskolen i København, og har med debuten satt ord på oppveksten sin og det han kaller den foreldreløse generasjon.
For å i stedet for å gå den åpenbare og forutsigbare veien med å rakke ned på det danske velferdssystemet, i stedet for å tråkke på enhver dansk sosialarbeider og påberope seg å være misforstått og misbrukt, er Hassans diktsamling aller mest et knallhardt ballespark – ordbruken føles helt på sin plass – til sitt eget folk, til sin egen familie og til alle innvandrere som lever opp til høyrevridde stereotypier á lá Frp om snylting, latskap og utnyttelse av det demokratiske velferdssystemet.
Hassan nøler tilsynelatende ikke ett sekund med å beskrive nære familiemedlemmer i mildt sagt lite ærefulle vendinger, og han snur flomlyset rett mot det han ser på som mange konservative muslimers hyklerske livsstil. Likestilling, tvangsekteskap, kriminalitet, trygdesnylting, narkotikamisbruk, flerkoneri og Israels overgrep i Palestina er bare noen av temaene han berører i tekstene, men aller mest er han forbannet på sine egne foreldre som han føler forlot ham og søsknene. Faren er voldelig, brutal og hyklersk, og forteller barna at moren deres er et ludder og at han skulle ønske de aldri var født. Samtidig snur moren troskyldigst ryggen til, før hun forlater familien og blir erstattet av ei ny kone. Alt kan vel rettferdiggjøres ved å gå i moskeen og be, Insha’Allah?
Yahya Hassan er ingen språklig virtuos, men det er nettopp det nakne, ujålete språket som skaper nærvær, som hogger tak og gjør diktene så sterke. Som i «En radius af 100 meter», som åpner med linjen «For nylig slog far mine søstre ned på åben gade» og i «Februaruforudsigelighed» med linjene «Jeg er det svævende det bevidstløse, kønsløs i nøgen luft«. Det er ikke lenge igjen av 2013, så det er lett å våge påstanden om at dette er et av årets aller beste og viktigste litterære utgivelser.
Demeter siterer Frodig, freidig, frisk og flott av Wenche Yamamoto (side 226)
22:47, 7. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Overalt hvor vi befinner oss - er vår blotte tilstedeværelse en form for visuelt slag midt i vellykkethetens og konformitetens solar plexus!
Demeter siterer Frodig, freidig, frisk og flott av Wenche Yamamoto (side 225)
22:45, 7. november 2013* Ingen har det som favoritt.
Hva er det som gjør at tykke mennesker virker så uhyre provoserende på sine omgivelser? Og hvorfor er omverdenen så voldsomt opptatt av oss som er tykke?
Fra alle hold kommer det forbud (mot å spise - så mye), påbud (om å slanke seg - i hvert fall spise mindre) og tilbud (om alskens remedier, kurs, opplegg og bøker som skal hjelpe oss til å bli mindre).
- Hvorfor skal ikke vi få lov til å være som vi er?
Demeter siterer Frodig, freidig, frisk og flott av Wenche Yamamoto (side 117)
22:39, 7. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Om jeg ikke har idealvekt kan jeg jo være en ideell kvinne. Personligheten min sitter ikke i mine fettreserver. Om jeg har mislykkes med vekta, er jeg ingen mislykket person.
Demeter siterer Shoppingfri av Irina Lee (side 172)
22:48, 4. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Egentlig har jeg ikke lyst til å klistre identiteten min opp til noen form for logoer, det være seg av religiøs, politisk eller kommersiell art. Jeg ønsker å være et bevisst medmenneske, som tar fornuftige valg basert på reelle behov.
Demeter siterer Shoppingfri av Irina Lee (side 157)
22:45, 4. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Det funklet i julelys. Glory, glory, halleuja. Glorete, glorete, hele jula.
Demeter siterer Et sted starter minnene av Stine Johanne Dåbakk (side 13)
22:41, 4. november 2013 2 har det som favoritt.
Så forandret verden blir om morgenen
Så fremmed alle mennesker er
selv om jeg kjente dem i går
Så forandret verden blir
når menneskene reiser seg
og forlater
Så ukjent dagen blir
når snøen daler tett
Så fremmed du blir
når du ikke hjelper meg over
dørterskelen
til den nye dagen
Så fremmed verden er
Jeg står alene i skumringen
Demeter siterer I forhold til av Sidsel Mørck (side 70)
22:37, 4. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Tegn
Av alle himmelens og jordens tegn
har jeg størst godhet for spørsmålstegnet.
Punktum kan være så lite og gjerrig
eller hvasst
som stikket etter en spiss pil.
Komma er helst en måte å trekke pusten på
eller et svakt risp i papirhuden.
Mektig er derimot utropstegn
når det er mange av dem
står de plutselig frem som soldater.
Den myke smidige spennende formen
har spørsmålstegnet.
Det bor gåter i det
og stadig friske svar.
Men må jeg likevel tvinge spørsmålstegnene
til å rette ryggen en gang
for selv å bli soldater
som velger side
i kampen om Sannheten?
Demeter siterer I forhold til av Sidsel Mørck (side 64)
22:32, 4. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Sirkus
Fanfare.
Svepen smeller -
apekattunger i kjeledress
turner og triller ball.
Svepen smeller -
hunder i tyll og kjole og hvitt
danser engelsk vals.
Svepen smeller -
hester med stjernebånd
marsjerer i formasjon.
Applaus.
Så rørende
de ligner jo mennesker dyrene.
Det er vel oss selv vi klapper for da?
Eller disiplinen
dressuren
torturen?
Demeter siterer I forhold til av Sidsel Mørck (side 10)
22:30, 4. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Kontakt
Vi leter alltid
i vrimmelen av kropper ansikter ord
etter et helt menneske.
Og så kan det plutselig skje
at vi leter og finner
samtidig.
Da sprenger vi inn i hverandres vesen
yre yre
med varm glede i blodet
inn i hverandres vesen
helt til noe brister
forsvinner.
Og vi glir tilbake
i trette profiler.
Demeter siterer I forhold til av Sidsel Mørck (side 9)
22:27, 4. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Erkjennelse
Hver dag den samme
utsikten
fra det samme
vinduet.
Hver dag det samme
treet
i den samme
jorden
Hver dag den samme
solen
på den samme
himmelen.
Hver dag den samme
lengselen
etter ny erkjennelse.
Sist sett
