En nydelig og poetisk beskrivelse av noe så enkelt som ospeløv.
Du verden så vakkert han beskriver det.

Når jeg er ferdig med en bok, så hender det at jeg innimellom tenker - hva i all verden var poenget?

Dette var en slik bok - hva i all verden var poenget med denne boken? Jeg sitter ikke igjen med noe som helst - men det kan godt være at det var jeg som ikke fikk med meg det (i så tilfelle godt gjemte) dype budskapet i denne boken. Platt pjatt blir vel min oppsummering.

Akkurat nå driver jeg og sorterer ut bøker jeg ikke kommer til å ta med meg når jeg flytter - denne boken kan nok fort havne i bunken av bøker som ikke blir med videre..

Om et meget spesielt oppdrag!

Etter mer enn 20 år med borgerkrig mellom det muslimske Nord-Sudan og det kristne Sør-Sudan, ble det omsider inngått en fredsavtale i 2005. Sør-Sudan fikk indre selvstyre, og uten å ha noen demokratisk tradisjon, skulle landet styres som et demokrati. Med president Salva Kiir i spissen, en mann som virkelig ønsket at alt skulle gå riktig for seg, begynte man forsøksvis å etablere en statsadministrasjon. Salva Kiir slo hardt ned på alle forsøk på korrupsjon. Og som om ikke det var nok, ønsket han også at kvinnenes stilling skulle bli mer frigjort. Å bygge en statsadministrasjon med en egen økonomi, utgjorde en formidabel utfordring i et land hvis ledere i grunnen kun hadde geriljasoldat-bakgrunn. Massemedia fantes ikke.

I forbindelse med etableringen av den selvstendige republikken, sendte den nye regjeringen bud på Tomm Kristiansen, tidligere NRK-korrespondent og Afrika-kjenner. De ønsket at han skulle hjelpe den nye regjeringen med å spre budskapet om fred både internt i Sudan og i verden for øvrig. Kristiansen var kommunikasjonstådgiver for presidenten i årene 2006 - 2008, og det er dette oppdraget denne boka handler om.

Noen av de største utfordringene den nye regjeringen i Sør-Sudan sto overfor var etniske motsetninger - ikke bare mellom det muslimske nord og det kristne sør, men også blant deres egne, hvor muslimer utgjorde et mindretall. President Salva Kiir skulle være president også for det muslimske mindretallet - ikke bare for de kristne. Det var dessuten sterke krefter i sving som ikke ønsket fred, og som gjorde alt for at fredsprosessen skulle mislykkes. Bl.a. ble det satt ut rykter om at president Salva Kiir var død. Forfatteren forteller om at det ikke var gjort i en håndvending å få avkreftet slike rykter, fordi infrastrukturen i landet var ødelagt etter den mangeårige borgerkrigen. En av de største utfordringene var for øvrig at det er i sør Sudans oljeforekomster ligger. Eller rettere: i området på midten av det tidligere Sudan - området de fremdeles ikke kunne enes om hvem som skulle ha rettighetene til. Noe som kompliserte det hele var at oljen måtte fraktes i rør gjennom Nord-Sudan for å nå ut til Rødehavet - der den eksporteres videre. Var det kanskje mest rettferdig at oljeforekomstene ble delt mellom nord og sør?

Å være stasjonert i Sør-Sudans hovedstad Juba, uten tilgang til egen bil, var og ble en utfordring for Kristiansen. Underveis forteller han også om bistandsarbeid, og om hvordan dette virket på befolkningen og de styrende myndigheter i Sudan. Spørsmålet om "kunne kanskje Norge betale ditt og datt" dukket stadig opp. Sør-Sudan hører for øvrig med til det land i Afrika som visstnok har mottatt flest bistandskroner fra Norge.

Kristiansen forteller om Norges-besøk og om en bistandsfinansiert folketelling som holdt på å gå i vasken, men hvor han brukte sine kunnskaper til å påvirke presidenten til å ta hensiktsmessige beslutninger. Presidenten trengte også råd om når det sømmet seg å ta av seg hatten under ulike representasjoner.

På Wikipedia kan jeg for øvrig lese at den omdiskuterte folketellingen ga som resultatet at Sør-Sudan hadde en befolkning på 8,2 millioner mennesker. I januar 2011 stemte et overveldende flertall for løsrivelse av staten Sør-Sudan, og dette landet ble erklært som selvstendig 9. juli 2011.

Nok en gang har jeg lest en besettende spennende og interessant bok av Tomm Kristiansen, lest av forfatteren selv - slik jeg foretrekker det. Denne gangen var det nesten den reneste thriller - selv om jeg visste utfallet på forhånd - fordi forfatteren får oss til å forstå hvor mye som faktisk kunne ha gått galt underveis i prosessen. Med stor respekt omtaler han de grep president Salva Kiir tok, og som førte til at det likevel gikk den rette veien. Balansert og engasjert er forfatteren når han snakker om temaet som opptar ham aller mest: Afrika! Her blir det terningkast fem!

Pussig at du spør. Da jeg leste "Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede" visste jeg at jeg kom til å lese den igjen. Da jeg leste den sist var det en lånt bok, men jeg anskaffet meg den selv etterpå. Ville eie den. Den ønsker jeg å lese igjen nå.

Gleder meg til en god leseopplevelse igjen, og den kommer garantert

Her er noen skildringer av livet i Paris, og ved fronten litt før og under 1. verdenskrig.
Bojer skriver bl.a. -
"unge videnskapsmænd, kunstnere, diktere - de er ved fronten. De dør. De dør hver dag. En generations aandsliv dør. Hvad der gaar tilgrunde av geni, av veldige ævner, som kunde ha bragt menneskeheten andre værdier end dræpende gasarter, se det er det best ikke at tale om".

Dette gamle heftet av Johan Bojer er fra 1916, og heldig var jeg som ved en tilfeldighet kom over denne boka.
Her skriver han om den blodige store krigen og dens redsler i Frankrike, og om alle de mennesklige verdiene som gikk tapt.

Ei lita bok, med et lite historisk innblikk i verdenskrigen som gjorde at "kvinder og barn går i sort over hele Paris".

Av de 100 favoritt-bøkene, har jeg 5 av de som også er blandt mine favoritt-bøker. Har lest flere av de, men de er ikke blandt favorittene.
Det er 29.The road – Cormac McCarthy. - 50.Sult – Knut Hamsun. - 51.Barnepiken – Kathryn Stockett. - 56.Forbrytelse og straff – Fjodor Dostojevskij. - 95.Før jeg brenner ned – Gaute Heivoll.

Tusen takk,Toril. Jeg ønsker deg en flott pinsehelg.

Den filmen husker jeg godt. Gjorde ihvertfall inntrykk den gangen jeg så den.

Dette var bare helt fantastisk, Kirsten. Dette er et dikt jeg skal skrive opp og henge på kjøleskapsdøren. Ikke bare med tanke på at jeg sliter med lesningen for tiden, men for mange andre situasjoner også. Og ikke minst kunne bruke det som oppmuntring til andre som opplever slitsomme og stressende dager. Tusen takk og god helg.

Takk for ditt engasjerte og nyttige svar, Annelingua. "Guden for småting" er nå notert. Jeg simpelthen elsker asiatisk litteratur, og tenker at den må jeg anskaffe meg fort. Jeg ønsker deg en flott pinsehelg og god lesning.

Enig i at det finnes så utrolig mye annet spennende å lese enn skjønnlitteratur, bøker som ikke krever den samme innlevelsen. Takk for godt råd. God helg, Oddmund

Takk for et befriende svar. Og vet du av alle ting spanderte jeg på meg et lekkert interiørblad i dag, og det er utrolig herlig å lese og bla i det. Eller som du uttrykker det: "smelter på tunga som sjokolade" - ja, faktisk. God helg.

Takk for oppmuntrende ord, Karin og gode forslag til bøker. Det er bøker jeg absolutt skal prioritere. Godt å se at jeg ikke er alene om å oppleve lesevegring. Ønsker deg en fin pinsehelg

Takk for oppmuntrende ord. Tror du har helt rett, Hilda. Nå tar jeg tingene som de kommer. God helg.

Takk for fint svar, Lillevi og oppmuntrende dikt av Børli. Ble overrasket da jeg logget meg inn nå og fant alle de flotte svarene på innlegget mitt. Bokelskere er en trøst både i lesetid og dvaletid. Er det noe rart at vi trives her.

Det har du rett i. Bøker skal være til glede og ikke til frustrasjon

Det blir neste bok ut for meg. Bjørnstad er en av mine yndlingsforfattere

Ja, det er vel med leselyst som med andre ting, det går litt i bølgedal. Men det er sjelden det har gått så tregt som det har gjort i det siste. i dag nyter jeg ihvertfall sommer'n og gleder meg til å hente barnebarnet mitt i barnehagen. I kveld blir det garantert Karsten og Petra. Det er hyggelig lesning for mormor også. God helg.