Bokelskere.no

Etter hva jeg har lest så er Kalvinismen veldig pietistisk noe man finner mye av på vestlandet - om de praktiserer Kalvinismen eller ei vet ikke jeg.

Denne boken er filmatisert.
A Swedish film made in 1953 by Alf Sjöberg was entered in the Cannes Film Festival.
The novel was turned into a film by Richard Fleischer in 1961, starring Anthony Quinn.
A 2012 American-Italian television movie was directed by Roger Young.

Barabbas - Richard Fleischer

Tror at man må være to som følger hverandre for å sende melding. Før trengte man ikke ikke å følge hverandre.

Når tid var den filmen laget? Hvor finner jeg den ? På Amazon . com?

PS! Fant den på Amazon Det finnes flere filmer fra bl.a. 1967, 1996, 2006, 2019 - Prime Videos

Dett var en interessant tekst. Selv har jeg aldri hørt om kalvinistiske lære før du brakte på banen. Jeg søkte på nettet for mer info og fant en artikkel som omhandler "Jean Calvin og hans lære".

Artikkelen begynner litt nedforbi.

SOMMERBILDE

Den grønne soldag har vinket
til vinden med luftige hender
og sjøen smilte til stranden
med skarpe kritthvite tenner.
Nå sitter urørlige måker
på holmen som barnevakt
og gjøken prøver for siste gang
å si det den aldri får sagt.
Et lykkelig andepar riper
bortover vikens silke
to snorrette gledesstriper
mens solen går ned i rav.
Men fjellet luter sitt hode
rolig mot fjærskyens vifte
og drømmer sin store ensomme drøm
om himmelens stjernehav.

Inger Hagerup, Samlede dikt, 1976 (Publisert i Dagbladet 8.7.1961)

Neil deGrasse Tyson, bestselgende forfatter av Astrophysics for People in a Hurry, bringer sitt kosmiske perspektiv til sivilisasjonen på jorden, og setter nytt lys på avgjørende feilsteg i vår tid - krig, politikk, religion, sannhet, skjønnhet, kjønn, rase og tribalisme - på en måte som stimulerer en dypere følelse av enhet for oss alle.
-fra forlaget

Dette ble bare kjedelig, og egentlig ganske bortkastet tid. For så vidt et spennende tema, og historiene til karakterene er vel greie nok, men det fenger aldri. Tror forfatteren vil for mye, og har kanskje litt lite erfaring som forfatter enda.

Tittelen kan kanskje virke som en selvhjelpsbok, men det er en roman med en liten dose humor.

Uvanlig valg?
Inga mister broren sin og etter tolv år som journalist, velger hun å slutte. Hun møter en ny hverdag som er noe rar å venne seg til og begynner å besøke en pub, hvor hun treffer nye bekjente. Hun blir oppslukt av skriving. Vil skrivingen føre til en slags selvhjelpsbok, eller skriver hun på måfå? Hun opplever en slags ny frihet gjennom skrivingen. Vil hun finne en ny retning i livet?

Fortell om deg selv med hell er en liten roman som byr på både alvor og humor. Man blir helt aldri klok på denne Inga, og det er kanskje meningen også? Hun er både sårbar og prøver å være morsom, og har all slags tanker. Hun går i en slags retningsløs tilstand etter noen alvorlige hendelser og avgjørelser.

Når livet føles retningsløs
Forfatteren er god på å beskrive følelsen av dagene som glir inn i hverandre, og Inga som føler seg rastløs da hun ikke har noe fast i livet. Men bortsett fra det opplevdes fortellerstemmen som noe masete og tungtrødd. Selv om dette var en bok på litt over to hundre sider, var den svært seig å komme seg gjennom. Både på grunn av ingen connection til hovedkarakteren, og handlingen ble en smule tørr. Så dermed ble det noen få sider av gangen.

Noen vil nok like boka og syns den er småmorsom, selv om det ikke er humor boka legger vekt på. Selv er jeg ikke glad i humorbøker da de sjeldent er morsomme. Men som sagt, dette er ikke en humorbok, men en blanding av alvor og humor. Så noen vil nok kanskje like den stilen, men selv satt jeg igjen med en følelse av å ikke bry meg om hva jeg nettopp leste. Jeg kom aldri helt inn i handlingen. Fortell om deg selv med hell var bare for rar for min del.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Rolf Ingemundsen, jeg kan kun gi deg en stjerne. Hadde det vært mulig skulle jeg gitt deg et hjerte for din kommentar.
Akkurat som deg var det tider der bøkene betydde utrolig mye for meg. En tid med sykdom. Når man ikke er diagnosert riktig iht stoffskiftesykdom og B12 mangel går man rundt i en evig døs/hjernetåke (influensa lignende tilstand). DET forsvant når jeg leste, fordi da var jeg konsentrert - her & nå tilstand. Den ene boken etter den andre - fortløpende i flere år. Når man leser så er der så mange ord og uttrykk som inspirerer en - bevisst & ubevisst og ordforrådet øker.

Hei alle sammen. På vestlandet var det meldt styrtregn på torsdag noe jeg ikke så noe av og min pytt ute var tørr. Fredag var jeg på handletur og da kom det noe regn en skvett nå og da.
Været viste hensyn og regnet de små skvettene bare når jeg innendørs. Ser at pytten min ute er fylt til randen nå, men opphold er det.

På handleturen min måtte jeg kikke på bøker som var plassert like utenfor den lokale bokhandleren min og der fant jeg :
Bunnfall av Jørn Lier Horst, kjøpt i går. Den begynte jeg å lese like etterpå etter å ha kjøpt kaffelatte & noe å spise. Den fortsetter jeg med nå.

Ellers så fant jeg der:
En dag vil vi le av det + Hvis det skulle komme et menneske av Thomas Korsgaard til NOK 199 per/stk.

På posten hentet jeg pakken fra Geir Uthaug som inneholdt de tre bøkene jeg bestilte +
Uthaug sendte meg en bok i gave Obelisk alle med en hilsen. En liten diktbok.

Jeg kom over en bok ++ på nettet som var kraftig nedsatt og som jeg tror blir interessant å lese:
Vold og islam : samtaler med Houria Abdelouahed av Adonis --> Liten omtale av forfatteren som mottok Bjørnsonprisen i 2007 på NrK)
Pesten av Albert Camus -->Anmeldelse NRK
Ti myter om Israel av Ilan Pappé -->Anmeldelse av JAN-ERIK ØSTLIE på FriFagbevegelse

Takk for tips. Har satt den på min ønskeliste

Det jeg har erfart er faktisk å søke via google. Da pleier boken dukke opp under Bokelskere som er listet opp blant alle som kommer opp under søkingen.

Denne er til salgs. Den virker å være veldig interessant & aktuell og kjøpte den i dag på Solum Forlag:

Vold og islam, samtaler med Houria Abdelouahed av Adonis (forfatter), Houria Abdelouahed (medforfatter) og Tom Lotherington (oversetter).

«Jeg har oppdaget at hele vår historie var forfalsket, fabrikkert fra ende til annen, og at de som skapte den arabiske sivilisasjonen og dens storhet, ble bannlyst, fordømt, forkastet, fengslet, om ikke korsfestet. Denne sivilisasjonen må leses om igjen og ses på en ny måte, med et nytt blikk og en ny humanisme» (Adonis)

Hvis du legger inn ISBN nummer, så er boka søkbar på nummeret, men dessverre ikke på tittel eller forfatter.

Jeg må starte med å innrømme at jeg ikke har lest noe av Fosse før, - jeg har visst trodd han var for sær og vanskelig for meg. Men nå har jeg lest Trilogien, - og er blitt helt betatt! Underveis tenkte jeg at stilen minnet litt om bøkene til islandske Jón Kalman Stefánsson, som jeg er veldig begeistret for, men så måtte jeg jo sjekke, og det viste seg at det heller er omvendt, for Fosse var først ute! Det er noe utrolig fascinerende med de glidende overgangene mellom nåtid, fortid og fremtid, og mellom drøm og virkelighet! Den nesten tidløse historien dreier seg om det grunnleggende viktige her i livet, - kjærligheten mellom mann og gravid kvinne, og strevet med å skaffe husvære og mat, noe som innledningsvis gir assosiasjoner til Josef og Maria. Men fortellingen blir mer «creepy» etterhvert, før historien avrundes i et større perspektiv, gjennom flere slektsledd. Språket er korthugget og virkelighetsnært med suggererende gjentagelser, samtidig som det altså fører oss gjennom tid og rom, - mesterlig!

UAFHÆNGIG

Jeg trykker på en knap
og den hvide lampe blir gul og moden
Jeg åbner skuffen hvori jeg opbevarer
min bevidsthed
i små bundter med elastik om.
Jeg er herre i dette værelse.
Egen fod under eget bord.
Jeg kan lægge tegnstifter på en stol
og trygt sætte mig i en anden.
I vindueskarmen
tager plantere hverandre i hænderne
og danner kæde
så jeg ikke kan falde ud af vinduet.

Men når jeg lukker øjnene
ser jeg ansigter
ansigter
ansigter.

Benny Andersen, Man burde burde, 1969

En populær oppvekstroman om vennskap og gaming. Noen grunn til at denne boka er så populær som den er?

Uventet vennskap
Sam og Sadie møter hverendre i ung alder på sykehus. Sam er pasient, men det er ikke Sadie. Etter en alvorlig bilulykke har ikke Sam snakket med noen, og Sadie og foreldrene er mye på sykehus fordi søsteren hennes er alvorlig syk. Sam og Sadie kommer i snakk mens de gamer. Underveis hoppes det i tid da de både ikke har så mye kontakt med hverandre, og når de har et nært vennskap. Sammen med en kompis, Marx, oppretter de et gaming firma og sammen designer de og utgir spill.

Man blir kjent med denne trioen gjennom oppturer og nedturer. Gjennom krangling, gjennom jobb, og sorger og gleder. Kommer de til å være venner for bestandig, og er det så lurt å kombinere vennskap og jobb?

Tung bok å komme seg gjennom
Må innrømme at det ble et ork å komme seg gjennom denne boka, spesielt de siste to hundre sidene. Boka er på nesten fem hundre sider, og personlig har jeg ikke noe i mot store bøker, men syntes denne var noe unødvendig stor. Jeg likte vennskapet mellom Sam og Sadie. Det er ogå imponerende at de klarer å være venner oppgjennom årene, i hvert fall stort sett. Selv ville jeg lese boka på grunn av at det handlet delvis om gaming siden jeg gamer en del selv. Så den delen var det lett å kjenne seg igjen i.

Dette er ingen romantisk bok, men heller en oppvekstroman. Handlingen hopper veldig mye frem og tilbake og personlig fikk jeg ikke noen bånd til noen av karakterene, egentlig. Jeg har i det minste lest boka, og jeg ville lese den litt på måfå siden det er kanskje boka jeg hørte mest om på YouTube i fjor.

Konklusjonen er nok at jeg sitter igjen med at på en måte forstår jeg hvorfor boka er populær og samtidig ikke. Men det har hendt før. Ofte styrer jeg unna bøker som er hyperpopulære, og venter med å lese den senere hvis interessen for boka fremdeles er der. Men som regel ender jeg opp med å få et lunkent forhold til dem. Noe som også skjedde denne gang. Problemet mitt med denne boka var nok fortellerstemmen som var svært tørr og syntes at handlingen var en smule kjedelig. Jeg liker egentlig ikke å bruke ordet kjedelig, men det er det mest dekkende ordet denne gang. Beklageligvis var ikke I morgen, og i morgen, og i morgen en bok for meg.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse