Vi som jobber opplever gjerne det vi kan kalle prestasjonsstress eller positivt stress. Tenk at du stresser før en viktig eksamen, eller før du skal holde en presentasjon på jobben. Positivt stress virker motiverende, og får oss ofte til å prestere bedre.
Negativt stress, derimot, er når du stresser over noe du ikke har forutsetninger for å mestre. Det kan være at du ikke har råd til å betale regninger, eller at du er redd for om svulsten i hjernen din er god- eller ondartet. Hvis du stresser – ikke fordi du selv vil prestere eller oppnå noe, men fordi du hele tida må håndtere nye problemer som livet utsetter deg for – begynner stresset å spise opp hjernen din.
Der har vi mamma. Hun har ingen deadliner hun skal rekke, ingen foredrag å grue seg til, må aldri igjen kjenne på nervene etter å ha levert en jobbsøknad. Til tross for at det eneste hun gjør er å sitte hjemme hele dagen og se på TV, er hun mye mer stressa enn meg.
Hvorfor? Fordi i livene til folk som mamma finnes det ingen små problemer. Hver eneste nye telefonsamtale med Hafslund, hver eneste konvolutt fra Stavanger Parkering, hver eneste oppringning til kontofonen er verdt å stresse over. Bare å holde styr på alle pillene hun må ta og alle legetimene hun må på, krever mer administrasjon enn mitt enkeltmannsforetak. Da blir det ikke tid til å tenke på så mye annet enn stress.
Hilde håper du finner en god krimbok - som passer akkurat nå. Jeg har mange bøker og somme tider kan det gå et tiår før jeg åpner en bok som jeg ikke likte før. Vi utvikler oss underveis og bøkene følger med med sitt univers.
Blir litt irritert når det ikke vises en bokomtale fra Forlaget. Er det bevisst fra Bokelskerens grunnlegger > slik at leserne blir nødt til å skrive en bokomtale for å få andre til å bli interessert el vekke interesse ? Bare en tanke som dukket opp.
På Forlagets side > bokomtale:
Dobbel dyne er en smertelig og håpefull historie om det vi holder for oss selv.
"Han springer gjennom det lyse gresset, gjennom det tørre, avkappede kornet, gjennom årene og århundrene, løper i stadig større sirkler, fra seks år til åtte, fra ti år til tolv, fra tretten til tjue, tretti, førti."
En solstorm har slått ut strømmen, og en mor og hennes tenåringssønn er isolert i en leilighet. Sønnen har sluttet å snakke, og moren har noe å skjule. Gatene utenfor er tomme, butikkene er stengt og januardagene er kalde. Hva skjer når de må vaske seg i det samme vannet hver dag, når maten tar slutt og det blir null grader i leiligheten? Moren begynner å skrive om sønnen i et forsøk på å komme nærmere.
Jeg har vært i humør til å lese noe kjent, lett og hyggelig, så jeg fant frem Sølvhammeren av Vera Henriksen, som jeg leste på 60-tallet, da den kom. Det er første bind i en trilogi om Sigrid, søster til Tore Hund, og handlingen utspiller seg for 1000 år siden. Den er litt Kristin Lavransdatter "light", - språklig kan den imidlertid ikke sammenlignes, men det er deilig ferielektyre. Så nå har jeg vært på biblioteket og lånt oppfølgerne Jærtegn og Helgenkongen som skal med til fjells.
God helg. Ja, er vi igjen i slutten av en uke. Være er som det pleier å være i fellesferien overskyet, men temperatur på 19/20 grader. Her på vestlandet er det ikke kjedelig fordi vi vet ikke morgendagen byr på.
Var på posten og hentet hjem - Frikjent - kriminalroman om en fortiet forbrytelse av Ole Kristian Ellingsen Bokomtalen:
Frikjent er en spenningsroman som foregår foran et bakteppe av virkelige historiske hendelser og personer. Hovedhandlingen finner imidlertid sted i dag, utløst av et forsvunnet kunstverk fra middelalderen som plutselig dukker opp i Norge: det juvelbesatte omslaget til bibelhåndskriftet «Book of Kells». Skriftet ble laget på 800-tallet av munker i Iona-klosteret utenfor Skottlands vestkyst, før et brutalt vikingangrep avbrøt arbeidet.
Da tv-reporter Erik Engum og bibliotekar Rakel Maier forsøker å spore opp den anonyme giveren, ledes de uforvarende inn i den mørkeste kroken av norsk krigshistorie, deportasjonen av de norske jødene og ranet av deres eiendeler. Jakten avdekker allianser som gir stygge riper i glansbildet av den norske motstandskampen og landssvikoppgjøret, riper som sterke krefter gjør alt for å skjule.
Selv om romanen er en fiksjon, inneholder den fakta og reiser problemstillinger som samfunnet ennå ikke har tatt et endelig oppgjør med.
Ellers så lytter jeg på lett jazz musikk - går tiår tilbake i tid. Kom til å tenke på det at musikken samsvarer til årstiden og at det er vindstille og havet er rolig. I motsetning til Vamps musikk - da opplever jeg havet i opprør. Vamp får fram at havet synger mens jeg ser for meg bølgene slår innover med full kraft. Mine hemmelige turer som 9 åring var til Haraldsstøtten å se kraften fra havet (Nordsjøen) i ruskeværet. Mine foreldre lyttet på klassikk / musikal musikk på søndager som jeg kalte søndagsmusikk. Stod der å suget til meg energien fra havet,
Hvis jeg hadde vært med på leseutfordringen i år, så hadde jeg valgt Robert Ludlums Hvem var Jason Bourne. Den er spennende, jeg har lest den for mange år siden og boken er lettgjengelig. Når du er ferdig kan du se filmen med Matt Damon.
I dette tilfelle blir Helene Holst Hammerfeldt benevnt som et kollektivpseudonym for Anne B. Ragde og to forfattere til. Da er de ikke skyggeforfattere etter min mening, men forfattere som bruker et pseudonym.
Har du hørt om gutten som ropte ulv?
Spennende vendepunkt for Varg
Varg er en ensom gutt som sliter med sitt. Han har ingen venner, bortsett fra rottene Mikke og Mus, og han mistet moren sin for noen år siden. Han sliter med å passe inn i klassemiljøet, og han føler seg også utenfor i sosiale medier. Ting forandrer seg da en eldre mann flytter inn i et hus i nærheten, et hus som er litt falleferdig. På grunn av en skoleoppgave, havner han i trøbbel, men noen av klassekameratene blir imponerte. Det gjør til at de kontakter ham mer, og Varg håper at han er i ferd med å få venner. Men denne eldre mannen finner ut hvem Varg er, og truer ham. Vil noen tro på det Varg sier, eller skrøner han bare for å få nye venner?
Forfatteren beskriver Varg godt som en gutt med altfor mye rastløshet, og har kanskje ikke full oversikt på alt, noe som gjør at det skremmer andre som ikke kjenner ham så godt. Alt han vil er å få venner, og være en del av noe. Forfatteren gir også et godt eksempel på hvor eksluderende og det å vekke ensomhetsfølelsen ved bruk av sosiale medier og gruppechatter. At man kanskje ikke er god nok til å være en del av noe. Hvor langt er man villig til å gå for å bli kvitt ensomhetsfølelsen, og vil man alltid bli sett på som av tvilsom karakter?
Å føle seg ensom og annerledes
Selv om Ulv ulv er målrettet for unge lesere, vil nok mange kjenne seg igjen, da man begynner med Internett i tidlig alder, i hvert fall dagens ungdommer. Sosiale medier har aldersgrense, men noen slipper til selv om de kanskje ikke er gamle nok. Så det er vel mye å kjenne seg igjen både for unge og voksne lesere i noen av aspektene. Å ta vare på sin egen helse og ikke bli like påvirket over andres hverdag, uansett hvor glansfullt og kult det kan virke som.
Selve boka er lettlest, og det skjer noe hele tiden. For min del kunne noen av partiene bli litt gjentakende og som voksen leser ble retningen vel åpenbar. Det gjorde ikke noe, da jeg stort sett ble underholdt. Unstad er uansett god på karakterbeskrivelser i begrenset format, og beskrive det vanskelige på en nøytral måte. Ser ikke bort i fra at jeg kommer til å leser mer av henne, selv om jeg ikke er i målgruppa.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse
William Faulkner har jeg ikke turt å begynne på ennå, jeg har den du har lest, Larmen og vreden og Absalom, Absalom!. Han er vanskelig nok å forstå på norsk, langt mindre orginalspråket, tenker jeg. Oppmuntrende å høre at slutten er vittig og overrraskende.
Helene Holst Hammerfeldt er et pseudonym., ikke en forfatter, fant jeg ut, trodde selv det kunne væe et alternativ.
En god ide, jeg gleder meg.
Kanskje er hans bøker oversatt - hvem vet. Du bør muligens spesifisere hva du ser etter.
Beklager , det overså jeg. Mener du skrevet på norsk eller er oversatt til norsk greit?
Kanskje du finner noe her.
Her er en link til John Harman
John Harman is a successful ghostwriter who has written for a living all his working life, first in advertising followed by many years as a journalist in the UK and America and then, as the owner of a small film production company, writing countless documentary, training and corporate film scripts. During that time he was also writing scripts for many popular UK television series.
Er ikke flere av de som skriver biografi i samarbeid med kjente/berømte i USA ghostwritere. Kanskje er jeg helt på jordet. F.eks. (hentet fra nettet) The ghostwriter for Hillary Clinton's memoirs received a $500,000 payment for collaborating with her. Link til Ghostwriter Widepedia. Ghostwriters har egen organisasjon fikk jeg tak i.
Det var en inspiserende bokomtale. Sitter og lurer på hvilken utgave jeg skal kjøpe - norsk eller engelsk. Iom den norske er en oversatt utgave og da lurer jeg på hvor mye av sørstats dialekten er forstått / misforstått underveis. Dette er virkelig en bok som jeg vil lese. Liker bøker som får meg til å reflektere og utvide horisonten.
Jeg har snust litt på nettet og funnet at redaktører har vært på verket. Cormac McCarthy & Michael Gorra. Fant Cormac McCarthy's navn nevnt mens jeg leste en bokomtale av verket på LibraryThing at han var bedre.
Takk for å inspirere meg til å ta en titt på denne boka som er en serie på 2. Tok en dykk på nettet og fant et intervju på BOK365
Bøkene har jeg notert meg også Ninas. Først vil jeg lese biografien av William Faulkner - The Saddest Words - William Faulkner's Civil War av Michael (Smith College) Gorra. For å snirkle meg inn på mannen & bøkene.
Michael Gorra, one of America's most preeminent literary critics, asks how we read William Faulkner in the twenty-first century.