Tja, man kan legge til egne bøker, men hvilket år som skiller mellom de som allerede er innlemmet eller ikke vet jeg ikke. Hva er grunnen - vet jeg heller ikke. Bokens popularitet ? En forfatter kan ha noen innlemmet & andre ikke. Søking på bøker er - forfatter, boktittel eller ISBN. Jeg har funnet flere ved å søke ute på nettet. Gretemor ga meg og andre ett tips i en annen tråd > søke på ISBN. Bøker kan være gamle, men ved ny utgave fra forlag gjør at boken garantert ligger inne her. Noen bøker som er utgitt utenfor de etablerte forlag ligger nok ikke inne her - noe jeg har oppdaget & synes er urettferdig (BIBSYS). Under fanen FINN BØKER kan man legge til bøker "SØK ETTER BØKER" > på høyre side dukker opp "Legg til ny utgave". Under kommer "Importer bøker" > den virker ikke har jeg opplevd. Har flere bøker jeg har prøvd å importere som går flere år tilbake.

Håper flere kommer med sine kommentarer & erfaringer.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg leste Dødens spill av samme forfatter for en tid tilbake, som var en fantasytrilogi for ungdom. Det er en sjanger jeg ikke leser særlig ofte, og derfor var det overraskende at jeg likte den så godt. Trilogien hadde noen forfriskende elementer, og bøkene heter: Dødens spill, Den sorte bruden og Mørkets tjener.

En sykepleier med hemmelig fortid
Du kan kalle meg Jan er en psykologisk thriller for voksne. Den handler om Ida som er psykiatrisk sykepleier. Hun jobber med ungdom som sliter psykisk. Man blir kjent med at Ida har en hemmelighet. Hun forsvant som barn, og kom tilbake to år senere. Etter det har hun og moren levd et hemmelig liv ved å bytte navn og alt mulig. Det på grunn av at mannen som tok Ida, ikke skal finne henne igjen. Men når en tidligere pasient forsvinner, frykter Ida det verste. Hun mistenker at det kan være samme mann som står bak.

Trenger noe annet
Det er flott at psykiske lidelser blir tatt opp i både bøker og film, men i det siste har det vært svært mye av det, at jeg tror jeg trenger en liten pause fra det temaet. Jeg føler jeg trenger noe annet. Det er en av grunnene til at jeg ikke likte boka noe særlig. Jeg er heller ingen fan når en bok er skrevet som en slags feberaktig drøm, eller at man får følelsen av å sitte fast i hodet til hovedpersonen.

Boka hadde mange interessante aspekter, men syntes dessverre at Ida ble noe irriterende i lengden. Jeg var heller ikke helt engasjert i handlingen. Men jeg kommer selvfølgelig til å lese mer av denne forfatteren, fordi skrivestilen hennes er veldig tøff og annerledes.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Leste på 'Nrk nyheter', da jeg kom over en rykende fersk anmeldelse om Ole Paus. Ikke viste jeg at der er en bok om ham, av ham. Den ble raskt satt på min ønskeliste. "Rørende om en rastløs sjel. Ole Paus kom aldri i mål med å skrive om livet sitt. Men som han lever mellom permene!"

Ole Paus var full av motsetninger. Han var en borgerlig anarkist, tvileren som gjorde salmer til hits, refseren som aldri sparket nedover. Før han døde, begynte han på en selvbiografi. Han skrev for å samle trådene, og skapte poesi ut av levd liv.

Ole Paus ble 76 år gammel. Dette er manuset han skrev mot slutten av livet, selvbiografien som han, på typisk Paus-vis, ga tittelen For en mann:

«Alt som ligger bak meg, er tilfeldige bilder og brokker. Jeg har ingen sammenheng i opplevelsene mine eller i livet mitt, men et sted begynte det. En gang var alt ugjort. Det er på tide å samle sammen brikkene og forsøke å få lagt dette fordømte puslespillet en gang for å se hvordan det ferdige bildet ser ut.»

Musikkjournalist Asbjørn Bakke har skrevet etterordet i boka, som er like langt som selvbiografien.

'Ole Paus' anmeldelse på NrK

Godt sagt! (4) Varsle Svar

På måfå søkte jeg på NrK bokanmeldelse - skjønnlitteratur , som også innebefatter :

Film- og serieanmeldelser, Boktips for unge voksne, Kunstanmeldelser, Musikkanmeldelser, Bokanmeldelser, Spillanmeldelser & Scenekunstanmeldelser

Bare noen vises om gangen, det er bare å trykke på "vis flere". Man oppfatter bøker forskjellig så Nrks anmeldelse er bare en måte å oppfatte bokens budskap på / lesetips, men man får et nyansert bilde av boken. Bokelskere.no kan somme tider mangle bokomtale. Da kan man også gå til diverse nettbutikker & forlag, men da får man bare oppgitt teksten på baksiden av boken. Kanskje noen anmeldelser fra flere aviser - som kan være ganske overflatiske noen ganger > kommer an på boken selvfølgelig.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Kunne et alternativ være såkalte POP-UP-lesesirkler? Da kan hvem som helst, når som helst, foreslå en bok. De som ønsker å bli med, blir med. Forslagsstilleren tar en enkel ledelse, bestemmer dato o.l.

Pippokatta arrangerte en slik POP-UP-sirkel om Gjenferdet av Alexander Wolf for en stund siden. Jeg husker den som en suksess med flere deltakere og mange interessante innlegg.
Det krever selvfølgelig at noen tar et initiativ, men ikke forpliktende til mer enn en runde!

Så kommer kanskje tiden for en mer stabil lesesirkel tilbake senere.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Kan du sørge for henvisningene blir gjengitt - til en relevant bok. For tråder som dette forsvinner i mengden og er vanskelige å finne igjen. Henvisningen til Norsk oversetterleksikon er meget godt skrevet, men man glemmer innholdet over tid, bare at der har vært gitt en fordypning hvordan oversettelsen har foregått > direkte > sekundæroversettelser + hvordan forfatternavn endres

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Interessant, er der noen plass på nettet hvor dette er skrevet/utdypet ?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, det er faktisk skuffende dårlig respons. Og faktisk bare den boken jeg selv har foreslått som frister. Mulig det er tid for en pause nå. Men jeg er med så lenge samlesingen består, selv om jeg ikke føler jeg ta på meg noen lederrolle. Et blikk på leselisten vår viser hvilken inspirasjonskilde dette har vært.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg har lest en god del krimbøker av skandinaviske forfattere oppgjennom årene, men ikke mange fra Danmark, bare noen få. Jeg er nok mer kjent med filmene enn bøkene deres. De er fordømt gode til å lage filmer. Det skal de ha.

En sak som vekker mange farer
Økseskipet er den første boka i Nina Portland serien. I denne boka er det om hennes første sak som hun ikke helt klarer å gi slipp på. Saken var om et skip hvor alle om bord ble drept. De ble drept med en øks og kastet i vannet. En mistenkt i saken slapp unna fordi bevisene ikke hadde nok grunnlag. Nina bestemmer seg for å operere litt på egen hånd, og spore opp denne mystiske mannen. Det hun ikke vet, er at det setter henne i en stor fare. Hun har ikke bare seg selv å tenke på, men også sønnen Jonas. Livet som kriminalassistent er ikke bare, bare. Er hun villig til å risikere sitt eget liv for denne saken?

Dette var ganske tørt til krim å være. Det er jo en kjent sak at krimromaner kan for så vidt være tørre, men det hjalp heller ikke at forfatteren la på med mye historie. Jeg liker historie og er interessert i det, men jeg ttrenger det ikke i krimbøker. Nina var også en person som var vanskelig å ta på alvor, siden hun oppførte seg som MacGyver. Det vil si, det var ikke spesielt realistisk. Handlingen var også veldig uinteressant og det var ikke mange karakterer å like. Derfor ble dette svært kjedelig i lengden. Dette er første bok i Nna Portland serien, og min siste. Det frister dermed ikke å lese videre.

For mye historie
Sier det ikke for å være krass, men det var bare ikke helt min type krim. Det var altfor mye latterlig spionasje, europisk historie og lokal historie. Skjønner jo at det hadde en hensikt med handlingen, men det ble litt tekstbokaktig, og det gjorde at man falt litt ut av selve plottet. Nina var heller ikke særlig interessant å lese om. Hun hadde ikke personlighet eller drivkraft som var fengende å lese om. Det ble altfor mye overdrivelse i det meste hun gjorde. Personlig foretrekker jeg krim som er nøktern eller krim som har litt horror elementer. Økseskipet ble dessverre for langdrygt og tørt.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Helt enig, velskrevet - men "plot" ble for lite utnyttet - for lite spenning og driv.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Rytterarmeen av Isaak Babel ble med meg hjem. Da jeg la den inn her i dag - var det ingen bokomtale - terningkast 1 > hva! Da var det straks en tur til forlaget. Tok også med bokomtaler fra andre for å få et nyansert bilde av boken.

Med forord av Erika Fatland.
Ljutyj er ukrainsk jøde med borgerlig bakgrunn. Sommeren 1920 er han krigskorrespondent blant kosakker på sovjetisk side i krigen mot Polen. Han beveger seg gjennom krigens landskap - i det som nå er Vest-Ukraina - som i en drøm, eller snarere et mareritt: Ljutyj deler seng med lik, hører en stupfull kosakk spille på et kirkeorgel, ser ryttere kjempe mot brølende fly og passerer plyndrede landsbyer. Hendelsene i "Rytterarmeen" har historisk forankring, samtidig peker de bakover og fremover: på krig som aldri tar slutt, makt som aldri kan vinnes. For hvordan kan menneskelighet og forstand opprettholdes når vold og brutalitet blir betingelsen for alt?

De ekspressive og kraftfulle fortellingene i "Rytterarmeen" springer ut fra Isaak Babels egne erfaringer som korrespondent ved fronten i 1920. Boken har blitt kalt novellesamling, episodisk roman, barokkroman og moderne epos. Uansett sjanger hører den til den sovjetiske epokens største litterære klassikere. Våren 2023 utkommer den i ny norsk oversettelse.

TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN
"Babels fortellinger fra fronten i 1920, «Rytterarmeen», virker enda sterkere i lys av vår tids front i Ukraina … «Rytterarmeen» er en litterær, definerende fortelling om krigens redsler … Fortellingenes særskilte kvalitet ligger kanskje nettopp i presist å vise fram kaoset ved fronten – og gjøre det mulig å reflektere over den etterfølgende forvirringens konsekvenser … en uovertruffen skildring av krig – sett fra både kosakkenes, polakkenes og jødenes perspektiver"

IVAR DALE, VÅRT LAND
"Selv om få nordmenn er kjent med konflikten som danner bokas bakteppe, etterlater den sterke inntrykk fra en kaotisk tid i europeisk historie. … Babel er kjent nettopp for sine kompakte, presise formuleringer og evnen til å skape fargerike, levende verdener med færrest mulig ord … Babels tilsynelatende enkle fortellinger er samtidig en form for poesi ... Vi skylder Isaak Babel å lese det han rakk å skrive"

ODDMUND HAGEN, DAG OG TID
"Isaak Babel skildrar ein nær gløymd krig i Ukraina for 103 år sidan … Språket i desse novellene er både poetisk med flotte naturskildringar og nyansert bildebruk kring skumring og nattlys, nært og sanseleg, samtidig som det også er direkte, folkeleg og usentimentalt i skildringa av fattigdom, plyndring, stank, råskap, valdtekter, vilkårlege avrettingar og hjelpelause menneske, ofte jødar, som er ramma av krigen»"

INGUNN ØKLAND, AFTENPOSTEN
"Denne korrespondenten skildret krigsforbrytelser begått av både høy og lav på begge sider, som voldtekter, tortur og likvidering av krigsfanger. Underlig nok er «Rytterarmeen» likevel lystbetont lesning. De harde partiene står side om side med vakre, burleske og følsomme skildringer. Glimt av galgenhumor trenger gjennom mørk materie …. «Rytterarmeen» setter dagens krigshandlinger i perspektiv og gir samtidig en unik leseropplevelse"

JON ROGNLIEN, DAGBLADET
"framragende ivaretatt av prisbelønte Marit Bjerkeng. Babel har evne til hele tida å mynte ut overraskende sammensetninger av ord, eggende metaforer, tankemessige saltomortaler og ville sprang … Til tross for gørra: givende og gøy å lese"

Godt sagt! (3) Varsle Svar

God Helg alle sammen. I dag følte jeg skikkelig at høsten var kommet 5 grader & regnbyger. Huff. Var som vanlig på min handletur i dag. Stoppet opp med den lokale bokbutikken. Blikkfanget - bøker til salgs, fylle en pose med bøker til 150NOK. Av alle de som lå der fikk 5 bli med meg hjem, mao 30 kr/bok. Det ble litt av hvert.

Den ene boken som jeg har lyst å lese akkurat nå > Matrix av Lauren Groff

Forlagets bokomtale
Året er 1158 og 17 år gamle Marie de France blir kastet ut av hoffet til sin slektning, dronning Eleonore av Aquitania, og sendt til England hvor hun skal stues bort som priorinne i et stort kloster herjet av sult og sykdom.

Som den siste i en lang rekke krigere og korsfarere, kjennes klosterlivet som å begraves levende for Marie. Men etter hvert vekkes stridslysten i henne, også innenfor de tunge steinveggene, og hun innser at rollen hun er tvunget inn i, kan romme både store kamper og stor makt.

Ettersom årene går, blomstrer det isolerte og skakkjørte klostret under Maries styre. Og i et kvinnesamfunn preget av hardt kroppsarbeid og religiøs overgivelse, vokser det fram både sterke viljer, vilt begjær og høyst verdslig ekstase.

Inspirert av to virkelige kvinner, begge så godt som oversett av historikerne, har Groff skrevet en av årets mest kritikerroste, sanselige og originale romaner.

De andre:
Rytterarmeen av Isaak Babel
Snu deg, Edvins bok av Therese Tungen
Syng, Gravløse, Syng av Jesmyn Ward
Frida av Nina F. Grünfeld

Som sagt så spriker det i alle retninger.

Ønsker dere alle en god lesehelg :)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Leste meg opp om henne på Wikipedia. Hun har en far & bror som også er forfattere.

Wikipedia - Tidlig liv og utdanning
Han Kang er datter av forfatteren Han Seung-won. Hun ble født 27. november 1970 i Gwangju og flyttet til Suyuri (som hun snakker kjærlig om i sin roman Greek Lessons) i Seoul, som barn. Broren hennes Han Dong Rim er også forfatter.
Hun studerte koreansk litteratur ved Yonsei University. I 1998 ble Hang registrert ved University of Iowa International Writing Program.

Nobelprisen ble gitt leser jeg på Norli pga.:
Hun tildeles prisen for sin «intenst poetiske prosa som konfronterer historiske traumer og framstiller livets skjørhet», heter det i begrunnelsen.

Bøker oversatt til norsk - forlag Pax
Leksjoner i gresk (roman) oversatt av Jarne Byhre Pax 2023
Dette er ikke farvel (oversatt av Jarne Byhre) Pax 2022
Hvit (biografisk roman) oversatt av Jarne Byhre, Pax 2019
Vegetarianeren oversatt av Vivian Evelina Øverås, Pax 2018
Levende og døde (roman) oversatt av Vivian Evelina Øverås, Pax 2017

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Uforglemmelig god :
Det er ikke vanskelig å se hvorfor karibiske Jamaica Kincaid blir nevnt som kandidat til nobel­prisen.

Gamle bøker blir som nye

Jamaica Kincaid, som egentlig heter Elaine Potter Richardson, kom til USA fra Karibia som au pair som 16-åring.

I stedet for å sende penger hjem, som moren mente hun skulle, skapte hun seg et nytt liv som skrivende. Først i tids­skrifter som The New Yorker, så med egne romaner, novelle­samlinger og essays.

Nå har hun fått en renessanse her til lands, etter at Cappelen Damm for to år siden ga ut romanen «Lucy» fra 1990 i serien Oversette mesterverk.

«Annie John» er Kincaids første roman. Den kom i 1983 og ble faktisk utgitt på norsk allerede i 1986. Nå som sist er det Sissel Lies utmerkede oversettelse, i en noe modernisert utgave, som åpner teksten for norske lesere.

"Annie John" - utgitt i Norge i 1986 første gang, den engelske utgaven ble utgitt i 1983. Nyeste utgave 2024. Min utgave kjøpte jeg på et Antikvariat, så dette blir en spennende lesing.

Leste meg opp på NrKs anmeldelse

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Ååå, - dette var en fin bok! Den er så liten og lett, - språket er fjærlett og hverdagslig, og rommer likevel så uendelig mye! Om klassesamfunn og familier, på vondt og godt, om å være spesiell og ville skrive, - om selve livet! Og altså så tilsynelatende enkel og fjærlett, - terningkast 6!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Slutten ble litt rar ja, men det var ikke så mye å forstå - jeg synes den tapte seg en del på slutten. Dette var nok en ganske "forskrudd" hovedperson - uten å røpe for mye.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dagens sitat:
Blant de mange verdener som mennesket ikke har fått i gave av naturen, men har skapt på egen hånd, er bøkenes verden den største.
Hermann Hesse

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Vindmøller til besvær

Hva skjer i den lille landsbyen Unterleuten når innbyggerne får presentert planer om utbygging av en vindmøllepark? Handlingen foregår omkring 2010 i en landsby som ligger i nærheten av Berlin, men virker ganske fjernt fra storbylivet. De "innfødte" har sin egen historie og sine egne lover, jf. fra begynnelsen av boka:

Landsbyer som Unterleuten hadde overlevd DDR og visste hvordan man holdt staten fra livet. Unterleuterne løste problemer på sin engen måte. De løste dem seg imellom.

Ved å plassere noen nykommere som har kort botid på stedet, greier Juli Zeh å si mye både om historie og dagens samfunnsutvikling. Her får vi blant annet illustrert motsetningene mellom by og land, Vest- og Øst-Tyskland, kommunisme og liberalisme/kapitalisme, naturvern kontra behov for ikke-fossil energi og nye inntekter til kommunekassen. I tillegg kan jo egeninteressen komme inn og gjøre at tidligere prinsipper ryker ...

Alt dette har en thrilleraktig innpakning hvor de ulike personene (de blir ganske mange) får sin egen historie. Med ulike innfallsvinkler får historien gjerne en ny vri som kanskje er nærmere sannheten, eller kanskje ikke? Boka er både underholdende og satirisk.
Underveis måtte jeg notere noen sitater, som:

Siden politikerne, slik de selv så det, uansett ikke kunne bestemme over noe lenger, forvandlet de seg til politiske skuespillere som hadde som sin viktigste oppgave å spille følelsesteater, iscenesette overbevisninger og simulere at de tok beslutninger.

Der Jule hele tiden sto i fare for å drukne i et hav av informasjon, varianter og versjoner og derfor var tvunget til å interessere seg for færrest mulig ting, sugde Gerhard den kaotiske verdenen til seg, kjørte den gjennom prinsippfilteret sitt og spyttet det ut i små pakker med hver sin lille etikett på. Denne prosessen kalte han "kritisk tenkning".

Borgermesterens tanker om ungdommen og om deltakende demokrati:
Ungdommen i dag hadde noen forbløffende ferdigheter. For eksempel en vanvittig effektivitet kombinert med et fullstendig fravær av humor. ... Det som drev denne generasjonen, var det absolutte ønsket om å gjøre alt riktig. Å ikke begå noen feil, og dermed gjøre seg selv uangripelig.

Deltakende demokrati var et fint begrep som egentlig betydde at folk som manglet ethvert sakskjennskap, skapte masse problemer og til slutt klagde over at alt tok så lang tid.

Investorens tanker om den nye generasjonen:
Når Meiler forestilte seg den nye generasjonen, så han en hær av unge mennesker med utstrakt høyrearm, ikke for å gjøre hitlerhilsen, men for å ta bilde av sitt eget ansikt med smarttelefonen.

Her krangles det om skogteiger, adkomst for slamsugerbilen som må tømme septiktanken hver uke, hvem som skal få hvilken kattunge av "kattedama" Hilde, om hestehviskeren skal få lov til å gjerde inn et område av naturreservatet, og det spekuleres i om den lille jenta Lillekron egentlig ble kidnappet, og i tilfelle - av hvem. Hva har så dette å gjøre med beslutningen om det skal bygges vindmøller? Tja, det sier kanskje noe om hvordan beslutningsprosesser kan foregå.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Takk for du fremhevet Joseph Roth. Har satt denne på min ønskeliste. Har allerede noen bøker av ham så da blir det snart et gjensyn.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Kristine S. Henningsen har tidligere gitt ut bøker ved hjelp av forskjellige forlag, men nå gir hun ut bøkene selv.

Et annerledes begravelsesbyrå
Den siste festen er den andre boka i Irma Dahl serien. Irma er skilt og har to sønner med eksmannen. Mange syns at hun er litt rar og skremmende. Mest fordi hun viser nesten aldri følelse, og hun er veldig direkte når hun prater. Og hun driver sitt eget begravelsesbyrå. I stedet for å føle tristhet for menneskene som har gått bort, ønsker hun å arrangere fest for å feire livene deres.

Hun trekker seg heller ikke tilbake når det gjelder utfordringer. Hennes eldste sønn er blitt ranet av en ungdomsgjeng. De har stjålet den nye mobiltelefonen hans. Hun kan jo ikke bare sitte og ikke gjøre noe med det ...

Ofte vanskelig med humor
Dette er roman blandet med litt humor. Humor i bøker og filmer er ofte vankelig, og det er sjeldent at jeg ler. Jeg likte noe av humoren, men ikke sexcscenene med Irma og en fyr. Jeg brydde meg ikke særlig mye om båndet mellom dem. Det føltes ikke helt ekte.

Bortsett fra det og noen skrivefeil her og der, var dette en god oppfølger. Selv om jeg ikke er helt fan av Irma, vil jeg gjerne vite hva hun skal gjøre videre. Anmeldelsen er litt kort denne gang, i og med at dette er en oppfølger.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra forfatter, mot en ærlig anmeldelse

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

St. YngheadStine SevilhaugVannflaskeBerit RElin Katrine NilssenCathrine PedersenHelenesiljehusmorHildNina J.B.KristineTorill RevheimBruno BilliaertRandiAHildaGladleserKjerstiMargrethe  HaugenStein KippersundTonje SivertsenReidun SvensliLeseaaseHilde Merete GjessingNicolai Alexander StyveIngebjørgBertyKirsten LundJulie StensethPiippokattaRisRosOgKlagingmarvikkisLilleviSvein Erik Francke-EnersenBjørg L.Ellen E. MartolKaren PatriciaTanteMamieAnniken RøilTine SundalAlice Nordli