Bokelskere.no

Tusen takk for forslaget, Marithc! Jeg har lagt «Gjenferdet inn» til på listen over bøker om Palestina og på min egen ønskeliste. Inntrykket av at boken skulle være tung har holdt meg litt tilbake. Men nå gleder jeg meg til å lese den!
Bør man kjenne Hamlet først? :-)

Håper det er greit at jeg sakser fra din omtale, i bokomtalen i listen.

Dette var en vakker, rørende, gripende og tankevekkende bok! Olin kaller den en roman, men den er ikke oppdiktet, den skildrer hennes liv og opplevelser mens hun holdt på å lage filmen «Fedrelandet», med innslag av eldre minner. Jeg så den filmen da den gikk, og etter alle de gode anmeldelsene ble jeg dessverre litt skuffet, - den ble litt for langdryg, med litt for mye bre og vann etter min smak, - da. Nå tror jeg at jeg vil forstå den bedre og vil se den igjen, - den ligger nemlig på nrk.no!

Men boken handler jo om så mye mer enn breen, - den handler om moren og faren, om deres kjærlighet til hverandre, og til slekten, stedet og barna. Og den handler om døden og det å miste dem som står en nær. Jeg røper ikke for mye ved å skrive at moren dør uventet på slutten, - det står på omslaget. Men for alle som har mistet foreldre, eller andre, var det en utrolig gripende opplevelse! Og nå vil jeg se filmen om igjen med større forståelse!

For meg fungerte det i hvert fall godt å lese Uroens bok i små porsjoner. En veldig mettet tekst, som jeg trengte tid til å ta inn og fordøye.
Forsto jeg deg rett i at du hadde prøvd å lese den som digital bok? Det hadde ikke jeg klart, måtte gå tilbake i teksten flere ganger for å få med meg alt/det meste.

«Skriveboken» til Morken Andersen har jeg bare lest sporadisk i. Nå leste jeg utdraget som du gjorde oppmerksom på. Enig – utrolig fint.

Lykke til med Pessoa, Tone!
Jeg ble så inspirert at jeg bestilte Det er ikke meg jeg forestiller.

En imponerende og aktuell liste, Lillevi! Veldig fint med dine kommentarer til hver bok.

Denne underfundige boken må tas inn i små porsjoner. Da jeg begynte å lese i den igjen i dag (2011), var det nesten ett år siden sist. Siden boken ikke rommer noen egentlig handling, tror jeg den fint kan leses på denne måten - over lang tid og med lange mellomrom. 350 sider med Pessoas skarpe observasjoner, poetiske skildringer og filosofiske betraktninger.

”Jeg er en nomadisk vandringsmann i min egen bevissthet”, skrev Pessoa selv. "Uroens bok kan betraktes som notater fra disse vandringene.” Istedenfor å prøve å forklare, gir jeg noen tilfeldig valgte smakebiter (fra tekst 151):

”Solnedgangen øser alt hva himmelen eier over de spredte skyene. Bløte reflekser i alle slags farger fyller himmelens mangfoldighet og svever fraværende i det høyes store smerte. Over de strittende takene, halvt lys, halvt skygge, antar de siste, langsomme solstrålene nyanser som hverken tilhører dem selv eller det de faller på. Det hviler en stor fred høyt der oppe over denne larmende byen, som selv begynner å falle til ro nå. Bortenfor farge og lyd glir alt inn i et dypt og stille åndedrett.
(…)
Alt det jeg har søkt i livet, har jeg sluttet å lete etter. Jeg er han som tankespredt søker noe, men som drømmer meg bort og nå har glemt hva det er han søker. De konkrete bevegelsene til de søkende, synlige hendene – som er bleke og lange med nøyaktig ti fingre til sammen – blir mer virkelige enn den fraværende tingen de søker, mens de snur og vender, flytter og plasserer.
(…)
Alt det jeg er eller har vært, eller det jeg tror jeg er eller har vært – alt dette mister plutselig [i mine tanker så vel som i den sluknende skyen høyt der oppe] hemmeligheten, sannheten, kanskje lykken som befinner seg hvem vet hvor i livet. Dette er det eneste jeg har igjen, liksom en sol som er gått ned, og det spredte lyset lar sine hender gli ned over byen, slik at alle tings indre skygge kommer til syne i takenes kompakte masse.
I det fjerne funkler den første stjernen som en liten skjelvende dråpe.”

Jeg tvinger meg til å lese så sakte jeg kan – for å få med meg alle nyansene og de uvante og uventete tankesprangene. Selv de minste og mest hverdagslige ting kan forfatteren løfte opp og gjøre vakre, overraskende, tankevekkende og foruroligende.

Pessoa gjør bruk av såkalte heteronymer, dvs. oppdiktete forfattere. Uroens bok er ført i pennen av regnskapsassistenten Bernando Soares. Jeg ble oppmerksom på boken gjennom José Saramagos Det året Ricardo Reis døde. Ricardo Reis, et annet av Pessoas heteronymer, får liv i Saramagos roman. Gjennom ett år møtes legen Reis og den avdøde forfatteren Pessoa gjentatte ganger. Mer om den boken her.

I fjor høst (2012) gikk jeg i Pessoas og Saramagos fotspor (i hvert fall noen av dem) i Lisboa. Det ga en ekstra dimensjon til forfatterskapene. Jeg oppsøkte Casa Fernando Pessoa og fikk inntrykk av at han har fått en slags kultstatus. Det er kanskje ikke så rart; både hans tekster og hans liv har noe særegent og nærmest mytisk over seg. Saramago er av mine favorittforfattere, og Det året Richardo Reis døde noe av det beste jeg har lest.
To portugisere som anbefales!

Terningkast 6 til Uroens bok! (Vet ikke hvorfor det ikke kommer opp her.)

Takk for omtalen din, Beathe! Den fikk meg til å tenke på "Uroens bok", som jeg leste for mange år siden. Fernando Pessoa er en forunderlig og interessant forfatter; du vet aldri hva som kommer. Etter din omtale fikk jeg lyst til å lese "Det er ikke meg jeg forestiller".

Er der noen her fra Møre og Romsdal & Ålesund som skal høre > Ivo de Figueiredo : Vårens turné "Alt du vil vite om Edvard Munch - og litt til!" ?

Dessverre jeg bor legger sør - mellom Stavanger & Bergen. Har hans første bok om Munch

PS! De som bor i nærheten og deltar på møte - kan dere dele ?

Kommende fredag dukker Ivo de Figueiredo opp på Kunsthuset i Ørsta for å snakke om Munch med Kåre Gjengedal - med et sideblikk til Ørstas egen ekspresjonist, Olav Strømme.

Neste uke blir det miniturné i Møre og Romsdal:
Mandag 3. Brattvåg bibliotek kl. 19.00
Tirsdag 4. Ålesund bibliotek kl. 12.00
Tirsdag 4. Sunndal bibliotek kl. 19.30
Onsdag 5. Storyville, Molde kl. 19.00
Torsdag 6. Ørsta bibliotek kl. 12.00
Torsdag 6. Moa bibliotek kl. 18.00
Fredag 7. Herøy bibliotek kl. 12.00

Det er en veldig god idé! Det hjelper både skriving og tenking, men jeg kan dessverre ikke melde meg, for jeg skriver ukentlige lange brev med en venninne, så jeg har ikke tid til mer. Men ellers sier sier jeg til andre bokelskere; grip sjansen!

Tralte jeg søkte på historiske romaner på Norli og fikk opp en del bøker av ymse slag

Ja, jeg har kjent på det, men som Knut Nærum har sagt : "Kjøp flere bøker enn du rekker å lese. Ellers vil du fremstå som et menneske uten ambisjoner"

Ellen det blir ikke jeg heller. Boken har jeg satt på min ønskeliste, fordi jeg sanser her er der mer info om hennes familie. Den gangen var det noe konfliktfullt å leve eget liv vs hva samfunnet forlangte - 2 forskjellige verdener som man ser hos Sigrid Undset.

Jeg blir visst aldri ferdig med Sigrid Undset! Da det nå kom en ny biografi om henne, eller «en forfatters portrett» som den omtales som, måtte jeg bare ha den! Den er skrevet av den danske forfatteren Ida Jessen, og har tittelen «Jeg vil!», - en setning som sier mye om Undset. Den er et forsøk på å komme under huden på henne, - denne viljesterke, motsetningsfylte og store forfatteren som brente sitt lys fra begge ender i forsøket på å være både forfatter, idealhusmor og samfunnsdebattant. Forholdet til Anders Svarstad, og indirekte til hans barn og tidligere ektefelle, får bred omtale og vi aner konsekvensene av disse både for hennes forfatterskap og samfunnsengasjement. Dekkende er vel også sitatet «At enes med andre er det værste jeg ved»!
Boken er bygget opp kronologisk, men bærer også preg av å være emnebasert, - forholdet til den yngste sønnen Hans, blir mer grundig behandlet enn jeg har sett tidligere. Jessen er også selv mer til stede i boken enn det har vært vanlig. Alt i alt, en interessant bok om en interessant dame!

Denne boka synes jeg er noe av det beste Heivoll har skrevet. Var så heldig å høre han fortelle fra den og om bakgrunnen til fortellingen.
En slags "sakte"fortelling som driver en til å fortsette lesningen fordi en blir grepet av historien. Her kan en lese om kjærligheten til skogen, omgivelsene og ikke minst den som står hovedpersonen nærmest. En utrolig god historie av Gaute Heivoll. Boka kan anbefales.

Nå har stormen forduftet, men i går blåste det stiv kuling og strømmen forsvant to ganger. Det var varslet stiv kuling både fredag & lørdag. Nå går vi mot slutten av januar og det er meldt mildvær resten av måneden også - passer meg helt utmerket.

Var på posten i går og hentet pakker. Mottok samlede skrifter av Sigbjørn Obstfelder - 3 bøker som ble utgitt i 2000 - hundre år siden han døde. Dette skal jeg kose meg med. I tillegg fikk jeg alle bøkene jeg bestilte av Victor Hugo. Så jeg har det som plommen i egget her jeg sitter.

Den eneste jeg kommer på er - Lungeflyteprøven, forsvar for en ung kvinne som var mistenkt for spedbarnsdrap : roman av Tore Renberg fra 2023

Har du funnet noen du liker og satt på ønskeliste? Jeg har satt: M - forsynets mann av Antonio Scurati på min ønskeliste - dette er en serie på 5 bøker. Ellers så sitter jeg på gjerdet og lar ting synke inn & deretter velge. I mai har Adlibris alltid hatt salg på fjorårets bøker, så får vi se hva som skjer i år.

Ja, det synes jeg også. Bedre å være i forkant, så man kan få ett overblikk over hva som kommer. Må innrømme at jeg synes bøker sett på nettbutikker virker mer interessante når jeg leser bokomtaler her på Bokelskere. Lese er min største hobby - veldig variert & i alle mulig retninger hva sjanger angår. Å ta opp en bok og tre inn en annen verden og være helt oppslukt for en stund - herlig.

Tralte jeg skjønner ikke spørsmålet ditt.