En reiseskildring i Sahara. Som ung mann gjorde Axel Jensen denne reisen, men dette er en roman uten fakta, men med mange flotte skildringer av kulturen og reisen
ritaoline siterer De syv søstre av Lucinda Riley (side 296)
04:16, 2. august 2022 Ingen har det som favoritt.
Personlig tror jeg ikke det spiller noen rolle hvem som oppdrar en, om det er mann eller kvinne,biologiske foreldre eller adoptivforeldre, så lenge man bare får kjærlighet nok.
ritaoline siterer De syv søstre av Lucinda Riley (side 231)
04:09, 2. august 2022* Ingen har det som favoritt.
Mange mennesker tror at skulptørkunsten bare dreier seg om det ytre,fysiske skallet av et menneske.Og reint teknisk har de kanskje rett. Men enhver stor skulptør vet at kunsten å gjenskape en god likhet er avhenger av at man tolker essensen av den personen eller gjenstanden man portretterer.
ritaoline siterer De syv søstre av Lucinda Riley (side 79)
04:02, 2. august 2022* Ingen har det som favoritt.
Men i løpet av de mange årene jeg har tilbrakt her på denne jorden,har jeg oppdaget at for hvert av de råtne eplene finnes det tusenvis av andre med gode og vennlige hjerter.
ritaoline siterer De syv søstre av Lucinda Riley (side 77)
03:57, 2. august 2022* Ingen har det som favoritt.
La aldri frykten bestemme din skjebne.
ritaoline siterer De syv søstre av Lucinda Riley (side 69)
03:56, 2. august 2022 Ingen har det som favoritt.
Er det ikke rart å tenke på at livet kan bli snudd helt på hodet bare i løpet av noen få timer?
ritaoline siterer Appelsinlunden av Rosanna Ley (side 177)
09:31, 27. juli 2022* Ingen har det som favoritt.
Det hender,sa han,at vi ikke vet hva vi ønsker.Til det er der.
ritaoline siterer Appelsinlunden av Rosanna Ley (side 101)
09:29, 27. juli 2022 Ingen har det som favoritt.
Det var et spørsmål om å gripe mulighetene når de bød seg - eller i hvert fall merke seg dem før de truet med å forsvinne. Kanskje var det dette som var den egentlig veien til å lykke.
Hold føttene plantet på jordens friske teppe, men løft din sjel til universets vinduer.
Det finnes enkelte områder der man aldri kan stille klokken tilbake.
Jeg prøver bare å forklare at det kommer noen øyeblikk i livet da det er umulig å forsette å følge den veien man går på, og da må man krysse en bro for å komme over på en annen vei.
Hva ville vi mennesker være uten håp?
Alle har sine styrker og svakheter , og det eneste vi kan gjøre, er å akseptere dem slik som de er.
Det er alltid balanse i livet - selv når det er ondskap overalt rundt deg, vil det skje gode og vakre ting som opprettholder den naturlige harmonien.
Sist sett
