Bokelskere.no

Kanskje det også kunne vært en idé her å ha en mulighet for en personlig rangering etter hvilke forfattere som står en nærmest (med portretter naturligvis, for å tilfredsstille vår forfengelighet), og videre, hvis det lar seg gjøre, at det også står opplyst hvor mange og hvilke bøker man har lest av disse forfatterne.
F.eks:

Knud Kjeldrupp sine favorittforfattere:

• 1. Humbert Humbug. Bøker lest: En fiolin til besvær; Den dag uret slo feil; Visdom og annet sprell.
  
• 2. Gerald Garbjerg. Bøker lest: De døde går omkring på stranden; Et sommereventyr; La oss juble høylydte rop; Doktor Frabenfnüss.
  [...] osv

Var det snakk om en gang i tiden at vi skulle få en egen bolke på profilsidene kalt "[Et eller annet navn] sine favorittforfattere"? Snakk eller ei, det kan da ikke være annet enn en god idé! ;-)

Smak tror jeg ikke har noe med saken å gjøre, med mindre da, naturligvis, man ikke er født med en instinktiv avsky mot alt som pirrer forestillingsevnen, f.eks. metaforer. Det er vel mer et spørsmål om mestring og genuinitet. Jeg mener, kan man ikke like både den nøkterne Hemingway og den svulstige Homer på samme tid? Et rått og kortfattet språk (den kritikerne faller pladask for) blir jo ikke mer enn et "fotballspråk" hvis stilen ikke er gjennomført og dermed føles tilgjort, og en tung bildebruk hvor metaforene hverken treffer eller er oppfinnsomme, ja det fungerer ikke dét heller. Ingenting gleder meg mer enn en vellykket metafor! Og ingenting gjør meg mer forbitret enn en fuktig en.

Nåvel. Kanskje løsningen på gåten ligger i dine egne ord: "Men ellers synes jeg ikke han er leseverdig for folk som meg". Hamsun er åpenbart ikke for alle og enhver, og har man – som du gir uttrykk for – klassifisert ham som "den gamle nazisten" og dessuten er i den tro at det er hans eget underbevisste sjeleliv han skriver om og ikke romankarakterenes, altså at alle bøkene hans er selvbiografiske, ja, da har man et rimelig dårlig utgangspunkt. Litteratur skal ikke brukes til noe (blander man kunst og nytte forsvinner kunsten), den skal fortæres og forstås, og jeg vil driste meg til å påstå at språket spiller en viktigere rolle enn en direkte nytteverdi.

Vi omtaler nå en av de mest gåtefulle skikkelsene i litteraturen, hehe, så jeg våger ikke gi noe bastant svar. Jeg har dog hørt Moby Dick tolket som et symbol på alt menneskeheten kjemper mot, alt fra det ukjente, til naturen, til skjebnen, til djevelen og til selveste Gud. Kanskje ikke ond, men ihvertfall en fiende. En linje: «The White Whale swam before him as the monomaniac incarnation of all those malicious agencies which some deep men feel eating in them.» . . .

Det vakre med romanen er at den kan bety så mangt. Noen mener endog at Ahab er skurken, skjønt jeg kom til å se på ham mer som en tragisk helt. ;-)

Ja, slik er det: man finner nytelse i å bli irritert. Og denne filmen lover for bra til at man kan skygge unna den. Hm . . .

Kjære medbokelskere! Jeg må innrømme, motivet for å dele denne traileren er å ha noen å gråte, skratte og kjefte sammen med, ja, et muntert klagekollegium. Jeg anbefaler også de som ikke har lest boken å se traileren, da den er et glimrende eksempel på hvor langt en moderne adapsjon kan gå, hvor dypt man kan synke, for å tjene penger eller hva nå agendaen måtte være –– på litteraturens bekostning. Nåvel, den taler for seg selv, tror jeg.

Traileren for den nye Moby Dick-filmatiseringen (forøvrig ingen spoilere)